RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Transkript

1 HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco

2 Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Geir Bruun Mobil geir.bruun@sweco.no

3 Sammendrag Sweco har i denne rapporten utredet hvilke premisser som må ligge til grunn for at Kalvedalsveien 49A skal kunne tilfredsstille energitiltak i TEK 10. For å oppnå dette må bygget etterisoleres vesentlig, det må etableres balansert ventilasjon, et vannbårent distribusjonsanlegg for varme og en fornybar varmekilde. Rapporten konkluderer med at nødvendige tiltak vil ha en estimert kostnad på 3,5 MNOK, og medføre et tap av bruksareal på ca. 60m 2. Det vurderes også å være en rekke utfordringer rundt praktisk gjennomføring av tiltakene, og risiko for fuktproblemer i etterkant. Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Geir Bruun Mobil geir.bruun@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Regel- og rammeverk TEK Energimerkeforskriften 2 3 Byggets energikvaliteter og nødvendige tiltak Tiltak for å oppgradere bygget til energistandard i TEK Kostnader 4 4 Konklusjon 5

5 1 Innledning Sweco har på oppdrag fra Hector eiendom AS utarbeidet denne rapporten for å se på hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne tilfredsstille energikrav i TEK10. Bygget er fra 1899, og ble sist ombygget i Bygget er på 4 etasjer inklusive kjeller og loft, og har et oppvarmet BRA på ca. 685m 2. Rapporten er strukturert med en innledende beskrivelse av gjeldende regelverk for prosjektet. Deretter beskrives prosjektet med tilhørende ambisjonsnivå, prosjekterte verdier og resultater fra energiberegninger. 1 (5)

6 repo001.docx Regel- og rammeverk 2.1 TEK 10 Kapittel 14 i TEK 10 stiller energikrav til energieffektivitet og energiforsyning. Dersom energikrav i TEK 10 skal gjøres gjeldende for dette prosjektet vil enten 14-3 Energitiltak eller 14-4 Energirammer og 14-5 Minstekrav måtte ivaretas for å tilfredsstille krav til energieffektivitet. For krav til energiforsyning gjelder 14-7 Energiforsyning og 14-8 Fjernvarme stiller konkrete komponentkrav til ulike bygningsdeler og krever ingen beregningen utover oppfyllelse av disse verdiene, evt. ved omfordeling av varmetapstall. Denne er derfor benyttet fremfor 14-4 som vil kreve en nærmere beregning. Differansen i resultater mellom de to metodene vil være neglisjerbar i forhold til konsekvensene i form av nødvendig tiltak. Det er lagt til grunn at bygget er å anse som en boligblokk etter Bygningen skal ha følgende energikvaliteter etter 14-3: Verdi Enhet Andel vindus- og dørareal <20 % U-verdi yttervegg 0,18 W/(m2 K) U-verdi tak 0,13 W/(m2 K) U-verdi gulv 0,15 W/(m2 K) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m2 K) Normalisert kuldebroverdi 0,06 W/(m 2 K) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell 1,5 Luftvekslinger/time Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): 2,5 kw/(m 3 /s) Øvrige tiltak: Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. Figur Energitiltak 14-7 stiller krav til energiforsyningens fornybarandel. Siden arealet er over 500m2 er kravet 60% fornybarandel. 2.2 Energimerkeforskriften Det er et lovpålagt krav at alle boliger til salg eller utleie, større enn 50 m2, skal ha gyldig energiattest. Leiligheter på mindre enn 50 m2 må kun fremvise energiattest for bygningen som helhet. 2 (5)

7 3 Byggets energikvaliteter og nødvendige tiltak Bygget er fra 1899, med siste registrerte ombygging i Det er ikke gjort befaring av bygget for å fastlegge dagens energikvaliteter. For å finne sannsynlige energidata er det er tatt utgangspunkt i typiske verdier for boligbygg i tre fra 1960 ut fra konstruksjonsdatabasen benyttet i energimerkesystemet. Basert på dette er det lagt til grunn følgende antatte kvaliteter for dagens bygg: Energikvaliteter i normalt boligbygg fra 1960: Verdi Enhet Andel vindus- og dørareal ukj. % U-verdi yttervegg 0,85 W/(m2 K) U-verdi tak 0,90 W/(m2 K) U-verdi gulv 0,90 W/(m2 K) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 2,5 W/(m2 K) Normalisert kuldebroverdi 0,04 W/(m 2 K) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell 7 luftvekslinger pr. time Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i - % ventilasjonsanlegg Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) - kw/(m 3 /s) Det er antatt at bygget har elektrisk oppvarming, og at det er kun naturlig ventilasjon eller avtrekksventilasjon. 3.1 Tiltak for å oppgradere bygget til energistandard i TEK 10 Følgende tiltak vil være nødvendige for å oppgradere bygget til TEK 10 energimessig. Yttervegger: For å forbedre u-verdi av yttervegger må det etterisoleres med mm. Det må i denne sammenheng også etableres en vindsperre og dampsperre. Etterisolering må sannsynligvis gjøres innvendig for å bevare fasaden, men dette vil kreve nærmere undersøkelser for å fastlegge. Konsekvensen av innvendig isolering vil være et tapt bruksareal på ca. 14m 2 pr etasje. I tillegg til at vegger og vinduer må bygges opp på nytt vil det være nødvendig å rive tekniske installasjoner for å etablere ny vegg. Tak: Taket må etterisoleres med mm isolasjon. Dette vil redusere bruksareal på loft til et minimum. 3 (5)

8 repo001.docx Gulv: Må etterisoleres med minimum 200mm isolasjon. Takhøyde i kjeller er i dag 2,5m, så etterisolering av gulv på grunn vil være svært krevende. Det vil også være risiko for å skape store kuldebroer. Vinduer og dører: Må skiftes. Kuldebroer: Bygget har i dag lave kuldebroverdier, men normalt vil kuldebroer forsterkes som følge av tiltak. Spesielt i overganger tak/vegg og vegg/gulv hvor det vil være praktisk vanskelig å få en god isolering. Lekkasjetall: Med etablering av vind- og dampsperre vil det være mulig å få lekkasjetallet ned mot minstekrav i TEK10. Men bygget har mange detaljer, og det vil være fare fuktproblemer som følge av utett dampsperre i overganger mellom konstruksjoner. Ventilasjon: Det må etableres balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Varme: Det må etableres vannbåren varme, og enten tilknytte til fjernvarme eller etablere en annen form for fornybar varmekilde som varmepumpe eller biokjel. 3.2 Kostnader Det er kun gjort grove overslag over kostnader forbundet med energitiltak, med usikkerhet +/- 40%. Det må i tillegg påregnes følgekostnader og uforutsette kostnader. Tiltak Kostnad eks.mva. Etterisolering vegger, 1500 kr/m 2 vegg, 840m Etterisolering tak, 700 kr/m2 tak, 200m Gulv Ukjent Vinduer, 6500 kr/m 2, antatt 130m Ventilasjon, 4 enheter a Varme, 750 kr/m 2 for varmeanlegg, for varmekilde SUM Med utgangspunkt i et sannsynlig historisk forbruk på 300 kwh/m 2 og et forbruk etter tiltak på 115 kwh/m 2 (TEK10) er årlig energibesparelse som følge av tiltakene på ca kwh tilsvarende ca kr/år. Dette gir en tilbakebetalingstid på 35 år, og 4 (5)

9 tiltakene til en kostnad på kr ,- vil dermed ikke være tilbakebetalt i løpet av sin levetid. I tillegg kommer et vesentlig tap i bruksareal på rundt 60m 2 tilsvarende ca. kr ,-. 4 Konklusjon Rapporten viser tiltak som må gjennomføres for å tilfredsstille energikrav i TEK 10. Rapporten er basert på plantegninger og snitt, og typiske konstruksjonsverdier for denne type bygg. Det er ikke gjort befaring av bygget, og reelle kvaliteter kan avvike. Det vurderes å være en rekke utfordringer rundt praktisk gjennomføring av tiltakene, og risiko for fuktproblemer i etterkant. Det er i tillegg forbundet med svært høye kostnader. Dersom tiltakene skal gjennomføres, vil det være nødvendig med en grundig gjennomgang av bygningsfysiker for å bestemme riktig utførelse og praktisk gjennomførbarhet av tiltakene. 5 (5)