Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg. Frokostmøte 11. nov 2015

Transkript

1 Eigedomsavdelingen Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg Frokostmøte 11. nov 2015

2 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune Ca m2 Videregående skoler Tannhelse klinikker Kollektivtrafikk anlegg Administrasjonsbygg 2

3 Bygningsmasse Hordaland fylkeskommune HFK bygger kontinuerlig nye skolebygg, for å erstatte eldre og mindre egnede bygg Sett i et tidsperspektiv fram til 2050, så er likevel mesteparten av HFK sin bygningsmasse allerede bygget Det betyr at de fleste av byggene vi nå allerede har skal også fungere i 2050 Dette gjør at rehabilitering og etterisolering av bygg er høyaktuelt. 3

4 Rehabilitering av eldre murbygg Murbygg er relativt bestandige konstruksjoner, og har derfor som oftest lang levetid. Referer mesteparten av den eldre bygningsmassen i Bergen. Fasaden kan flikkes og males, og fremstår nesten som ny hver gang. En av hovedutfordringene ligger i å redusere energiforbruket i bygningene. 4

5 Bergen Handelsgymnasium (BHG) Bygget 1904 Det er uvisst hvor lenge fasaden har stått uten vedlikehold. I hvert fall lenge nok til at fasaden ble totalt dekket av eføy. Rehabilitering

6 Tanks VGS Bygget

7 Tanks VGS Standard problemstilling i eldre murbygg 7

8 Bergen Katedralskole En av de eldste skoler i landet. Hovedbygget er fra ca Nyere klasseromsfløy Siste byggetrinn

9 Voss Gymnas Hovedbygg 1918 Tilbygg 1970 og

10 Voss Gymnas Constructa Entreprenør AS HLM arkitektur AS 10

11 Voss Gymnas Planlagte tiltak for det gamle murbygget: Isolering av tak konstruksjon Nye vinduer med høy klasse Ingen tilleggsisolering på murvegg Etasjeskiller isoleres med oppforet tregulv og nedhengt himling 11

12 Voss Gymnas Problemstillinger knyttet til tilleggsisolering av murvegg: Kompakt murvegg med fare for fuktgjennomgang til isolasjonsjikt. Innvendig isolering med dampsperre vil innelukke fukt. Murveggen er opprinnelig bygget for å kunne «puste» begge veier. Dersom murveggen isoleres innenfra, vil temperaturen i murveggen kunne forårsake frost skader. Murveggen er avhengig av en viss varmegjennomgang fra innsiden. 12

13 Gamle murbygg generelt Gamle murvegger bør tilleggsisoleres fra utsiden. Innvendig isolering gir svært stor risiko for fuktskader og soppskader. Soppangrep i murbygg utvikler seg ofte til ekte hussopp, som er meget helse skadelig. Eldre murbygg er ofte vernet eller har høy verneverdi. Som oftest vil kulturminnevernmyndigheten utelukke en ny isolert fasade på utsiden. Byggforsk Etterisolering av murvegger 13

14 Utvendig isolerende puss Aerogel mørtel Kan påføres på utvendig fasade Påført i 40mm tykkelse kan dette redusere varmetapet i en uisolert murvegg til ca 25% Aerogel er et kvartsbasert materiale med egenvekt på bare 5 kg/m3 Lambda 0,016 W/mK 14

15 Eldre betongbygg Armert betong revolusjonerte byggevirksomheten på 1900-tallet. Armert betong muliggjorde større spennvidder og nye former på bygningene. Etter krigen var det ofte vanlig å eksponere betongkonstruksjonene på fasaden, ofte med altfor liten tanke på isolering og kuldebroer. 15

16 Typisk yttervegg i betongbygg fra 50-, 60- og 70-tallet Isolasjonen ble ofte satt i forskaling på innside, og innstøpt i veggen. Som isolasjon ble normalt benyttet kork, siporex, leca eller isopor. 16

17 Eldre betongbygg Laksevåg VGS Langhaugen VGS Odda VGS Os Gymnas

18 Årstad VGS Opprinnelig 2 skoler (Bergen Yrkesskole og Krohnsminde VGS) i 3 separate skolebygg, slått sammen til en skole Skal bygges sammen til en bygningskropp, med ny hovedinngang. Største VGS i Hordaland Ca 1100 elever Areal over m2 BTA 18

19 Årstad VGS Bygg B Bygg A Bygg C

20 Årstad VGS Bygg A: Bygget 1963 Betongbygg med mineralitt puss Bygg B: Bygget 1973 Betongbygg med mineralittpuss og tegl Bygg C: Bygget 1977 Stålplatekledning

21 Årstad VGS Nytt mellombygg 2012 Bygg C Bygg B Bygg A Nytt mellombygg og hovedinngang 2014

22 Årstad VGS Origo Arkitektgruppe AS

23 Årstad VGS Magisk plan m2 fordelt på 9 plan Fullsprinkling

24 Årstad VGS Bygg A Bærende betongfasade med mineralitt puss Sparsomt isolert med ca 3cm kork eller Leca satt i forskaling, pusset innside. Direkte forbindelse mellom betongdekker og betong i fasade, representerer kuldebro.

25 Årstad VGS Bygg A TEKNISK VURDERING: Fasade som lekker vann Luftlekkasjer Armeringskorrosjon Energilekkasje Egentlig et lite egnet bygg til dagens skoledrift.

26 Årstad VGS Bygg A KULTURMINNEVERN MYNDIGHETENS VURDERING: Er vurdert av å ha stor verneverdi. Et viktig monument og dokument over 60-tallets skolearkitektur. Bygget representerer også en hyldest til håndverksfaget, bl.a. ved bruk av mineralitt puss på ytre fasade.

27 Årstad VGS Bygg A Aulaen Nå under ombygging

28 Årstad VGS Bygg A Hva gjør vi??? Vi aksepterer en god porsjon respekt for 60-tals skolearkitektur. Vi må gjøre noe i forhold til fasadens tekniske svakheter, lekkasje og varmetap.

29 Årstad VGS Bygg A

30 Årstad VGS Bygg A Ny isolert fasade på utsiden, markert med gult (bruksareal m/ klasserom) Front fasade mot Danmarksplass rehabiliteres men forblir uendret og uten tilleggsisolering (Trapperom halvklimatisert )

31 Årstad VGS Bygg A Uisolert fasade Isolert fasade Tek-10 Typisk etasjeplan

32 Årstad VGS Bygg A Etter rehabiliterng Før

33 Årstad VGS Bygg A Frontfasade med mineralitt puss

34 Årstad VGS Bygg A Frontfasade med mineralitt puss vil bli avduket før jul

35 Årstad VGS Bygg A Fasade mot sør

36 Årstad VGS Bygg A Fasade nord og øst

37 Årstad VGS Bygg A Horisontal detalj, hjørne Vertikal detalj, gesims

38 Årstad VGS Bygg A Sto Superlit puss system Detalj vindussmyg

39 Årstad VGS Bygg A Full isolert fasade med Sto puss

40 Årstad VGS Bygg A Yttervegg sett fra innsiden

41 Årstad VGS Bygg B Bygg B Arbeidene fullført 2014 Bærende betongfasade med mineralitt puss Sparsomt isolert med innstøpt Leca satt i forskaling, 3 cm isopor mellom vinduer. Direkte forbindelse mellom betongdekker og betong i fasade, representerer kuldebro.

42 Årstad VGS

43 Årstad VGS Høyblokken

44 Tilleggsisolering Bygg B Tilleggsisolering tak. Enkelt tiltak under oppforet luftet tretak. Tilleggsisolering yttervegg. Vanskelig tiltak. God latin når det gjelder bygningsfysikk vil helt klart være å isolere på utsiden. Grunnet eksisterende geometri på fasaden blir utvendig isolering relativt komplisert, kostnadskrevende og vil uunngåelig endre byggets fasadeuttrykk betydelig. Byggforsk Etterisolering av betongvegger

45 Tilleggsisolering Bygg B I dette tilfellet måtte HFK si konsekvent nei til utvendig isolering av fasade. Alternativ A: Innvendig isolering med Leca rehab (Isoblokk) Alternativ B: Innvendig isolering med bindingsverk og isolasjon Spørsmålet oversendt til Sintef

46 Sintef rapport Bindingsverk av stål tynnplateprofiler m/ slisset steg Varmeisolasjon av mineralull Dampsperre med stor fokus på tetting av skjøter (tape) og tilslutninger (fuging) Innvendig platekledning

47 Valgt løsning:

48 Ferdig vegg:

49 Resultat: U-verdi redusert fra 1,10 til 0,35 W/m2K (gjennomsnittlig for ytterveggen) Resulterer i ca 70% mindre varmetap gjennom yttervegg. Har montert inn fuktmålere i yttervegg på to steder, som blir logget regelmessig. TEORETISK GRUNNLAG: Løsningen baserer seg på en relativt tett dampsperre, og tilstrekkelig diffusjonsåpen yttervegg i betong. Løsningen kan/bør således ikke benyttes i kjellernivå under bakken.

50 Årstad VGS Bygg B sett fra bakplassen Original mineralittpuss fasade Med kunstnerisk utsmykking

51 Tiltak med Enova-støtte Tilleggsisolering tak (oppgradert til TEK10) Tilleggsisolering yttervegg (U-verdi fra 1,10 til 0,35 W/m2K) Nye vinduer (U-verdi fra 2,5 til 1,2 W/m2K) Nytt ventilasjonsanlegg med oppgraderinger på varmegjenvinner etc VAV ventilasjon SD-anlegg EOS (Energi Oppfølgings System) Samlet tilskudd fra ENOVA ca kr ,-

52 Årstad VGS Bygg C Betongelement bæresystem og dekker Lett fasadekonstruksjon med stålplatekledning Betydelig bedre isolert enn bygg A og B Planlegger utvendig tilleggsisolering iht TEK, og fasadekledning tilsvarende nytt mellombygg.

53 Rehabilitering av eldre mur- og betongbygg 11. Nov 2015