Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forstudierapport. Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag"

Julia Stene
8 år siden
Visninger:

1 Forstudierapport Energi og miljøspareprosjekt Etterstad Sør Borettslag

2 BAKGRUNN OG FORMÅL Etterstad Sør borettslag inngikk høsten 2012 en avtale med Schneider Electric om å gjennomføre en forstudie av borettslagets bygningsmasse. Formålet med denne forstudien var å undersøke potensialet for energibesparelser og forbedring av inneklima/komfort. Denne rapporten baseres på befaringer i et bygg utført av energiingeniør, byggentreprenør og elektroentreprenør, samt en termografering av tre leiligheter i tre forskjellige blokker. Hensikten med rapporten er at den skal fungere som et beslutningsgrunnlag for hvorvidt borettslaget skal igangsette et energieffektiviseringsprosjekt, i tillegg til skissere mulige løsninger og prosjektscenarioer. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Befaringer og energiberegninger viser at borettslaget har et energiforbruk som er i henhold til hva man kan forvente av bygninger som er 60 år gamle. Dette vil si at et eventuelt prosjekt ikke vil medføre store besparelser uten å gjøre store inngrep i bygget. Det er derimot avdekket noen utfordringer i forhold til trekk og temperatur i leilighetene. Et energiprosjekt med etterisolering av vegger og utskiftninger av dører og vinduer vil derfor kunne gi bedre inneklima og komfort for beboere i tillegg til en generell standardheving. Tiltakene bør derfor vurderes i sammenheng med aktuelle strategier for rehabilitering. Etterisolering av vegger og utskifting av vinduer kwh kr. pr. leilighet Installasjon av termostatstyrte panelovner 900 kwh kr. pr. leilighet* Oppgradering til LED-belysning i fellesarealer 80% kr. pr. oppgang *Avhengig av modell NÅSITUASJON OG FORUTSETNINGER Det er i dag til dels store forskjeller på leilighetenes standard. Noen har gjort diverse oppgraderinger gjennom tiden. Det resulterer i at det er stor forskjell på behovet for tiltak i de enkelte leilighetene. Termografering viser at luftutskiftningen i leilighetene er forholdsvis høy. Dette vil si at det kommer mye kald luft inn i leilighetene utenom kontrollerte åpninger (vinduer og ventiler). Dette gjør at leilighetene tidvis kan føles kalde og trekkfulle og at de blir vanskelige å varme opp. For ytterligere informasjon se oversendt termograferingsrapport. Det er ikke vurdert utvendig etterisolering da dette vil bety store kostnader samt store endringer i byggenes estetiske uttrykk. Tiltak vil gi ulik effekt i forhold til hvor den er plassert i bygget. For leiligheter i toppetasjen vil det være store besparelser ved etterisolering av tak/endevegger. I andre leiligheter der balkongen er fjernet er det behov for etterisolering av vegg under montert vindu. Besparingsoverslaget er gjort ut fra et beregnet gjennomsnitt av bygget der det ikke er gjort vindusutskiftninger eller etterisolering tidligere. Det vil si at i noen leiligheter er besparelsen større mens andre vil få mindre. I bygget er det ingen felles tekniske anlegg for oppvarming eller ventilasjon. Dette gjør det vanskelig å identifisere den enkelte leilighets forbruk av strøm og eventuelt ved. Dette gjør det også vanskeligere å kvantifisere besparelsen den enkelte oppnår ved å gjennomføre tiltak i forhold til oppvarming. Da en oppgradering til vannbårent varmeanlegg vil medføre store kostnader (ca kr./m 2 grunnflate) og store inngrep i bygget er ikke dette vurdert videre.

Denne rapporten baseres på befaringer i et bygg utført av energiingeniør, byggentreprenør og elektroentreprenør, samt en termografering av tre leiligheter i tre forskjellige blokker.

3 TILTAKSFORSLAG BYGG Forslag til bygningstekniske tiltak er identifisert i samarbeid med byggentreprenør som har gjennomført en befaring av et bygg, og på bakgrunn av dette levert tiltaksforslag med tilhørende kostnader. Besparelser er beregnet av Schneider Electrics energiingeniører. Priser forutsetter tiltak i minimum ti leiligheter og er beregnet for en treroms leilighet. ETTERISOLERING Fasade- og gavlvegger fores ut innvendig og tilleggsisoleres med 50mm isolasjon, kledning av gipsplater som sparkles og males med 2 strøk. Tak i øvre etasje mot kaldt loft nedlektes og tilleggsisoleres med 50 mm isolasjon, kledning av gipsplater som sparkles og males med 2 strøk. Et annet alternativ for etterisolering vil være innblåsning av isolasjonsmasse mellom teglsteinslagene i ytterveggen. Å beregne en nøyaktig besparelse for dette tiltaket vil kreve ytterligere befaringer med åpning av veggen for å finne ut nøyaktig hvor stort hulrom det er mellom lagene, da dette var vanskelig å lese ut fra byggetegningene. Enkelte leiligheter er tidligere bestykket med "Fransk balkong", disse er tettet igjen med enkelt vindu med vegg under. Dette utbedres ved å fore ut denne til veggliv og fullisolere. Utforing og etterisolering av innervegger kwh kr. pr. leilighet Etterisolering av luftsjikt i teglsteinsvegg kr. pr. leilighet UTSKIFTING AV VINDUER OG DØRER Eksisterende vinduer og balkongdører demonteres og fjernes. Det monteres nye vinduer og ny balkongdør iht. dagens krav og standard med u-verdier på henholdsvis 0,806 og 1,051. Disse leveres ferdig malt fra fabrikk. På innsiden blir det montert nye ferdigmalte foringer og listverk. Oppgradering til nye vinduer og balkongdør kwh kr. pr. leilighet

ETTERISOLERING Fasade- og gavlvegger fores ut innvendig og tilleggsisoleres med 50mm isolasjon, kledning av gipsplater som sparkles og males med 2 strøk.

4 ELEKTRO Elektrotiltak er foreslått på bakgrunn av en befaring gjort av elektriker i et bygg. Besparelser er beregnet av Schneider Electrics energiingeniører. OPPVARMING AV LEILIGHETER Eksisterende varmeovner demonteres og fjernes. Det monteres nye panelovner, med digitale/elektroniske termostater som har egnede program for dag- og nattsenking. Når det gjelder besparelse i forhold til nattsenking av elektriske, termostatstyrte panelovner er det tatt høyde for å senke temperaturen 12 timer i døgnet (6 timer på dagtid og 6 timer på nattestid). Det er beregnet å senke temperaturen med 4 C. For lørdager og søndager er det beregnet 6 timer. Varmepumpe av typen luft-luft er vurdert som ikke hensiktsmessig for denne type bygningsmasse. Dette argumenteres blant annet med at det er for små arealer/volum ift. investert beløp og nedbetalingstid, samt problem med vann og isdannelse under utedelen ved avising. Oppgradering til termostatstyrte panelovner 901 kwh kr.* * Avhengig av antall pr. leilighet og modell (elektronisk eller digital termostat). BELYSNING AV FELLESAREALER Eksisterende lamper i trappeoppganger og utvendige lamper demonteres og fjernes. Det monteres nye LED lamper styrt av bevegelse, fotocelle og dimming. Oppgradering til fotocellstyrte LED-lamper 80 %* pr. oppgang** * LED-belysning har 80 % lavere energiforbruk i forhold til dagens lamper. I tillegg vil det medføre en besparelse i form av at LED-belysning har lenger levetid og dermed må skiftes sjeldnere. ** Forutsetter 20 oppganger

Når det gjelder besparelse i forhold til nattsenking av elektriske, termostatstyrte panelovner er det tatt høyde for å senke temperaturen 12 timer i døgnet (6 timer på dagtid og 6 timer på nattestid).

5 NESTE STEG Dersom borettslaget beslutter å iverksette tiltak bør dette gjøres som et overordnet prosjekt, der man gjør tiltak i minimum en hel blokk av gangen. Dette vil gi storskalafordeler når det priser på produkter, og spesielt rigg og drift. I samme prosjekt vil man kunne inkludere andre relevante tiltak som for eksempel installasjon av brannalarm og montering av system for adgangskontroll. Dette vil medføre en helhetlig standardheving av bygningsmassen i motsetning til enkelttiltak i leiligheter som det er vanskelig å ha kontroll på. Gjennom et helhetlig prosjekt vil man også enklere kunne følge opp effekten av tiltakene. Da dette vil bli et omfattende prosjekt anbefales det å engasjere en energientreprenør med prosjektledelse som kan detaljprosjektere tiltak og stå ansvarlig for gjennomføringen inkludert kontrahering av underentreprenører. Det vil da i første omgang gjennomføres en tilstandsanalyse og detaljprosjektering av tiltak i tett samarbeid mellom entreprenør og borettslaget for å identifisere det rette prosjektet. En slik analyse vil resultere i en detaljert rapport med eksakte kostnader, besparelser i energi og andre relaterte kostnader (drift), og merverdier som et eventuelt prosjekt vil føre med seg. Borettslaget har så anledning til å ta stilling til om man ønsker å gjennomføre prosjektet, ved å utløse kontraktens opsjon. Dersom opsjonen utløses inkluderes prosjekteringskostnadene i prosjektgjennomføringen. I motsatt tilfelle betaler borettslaget prosjekteringskostnaden til energientreprenøren, og partene står uten videre forpliktelser. På denne måten kan borettslaget vedta en trinnvis fremdrift, som gir størst mulig kontroll og forutsigbarhet, før investeringer vedtas. Kostnadene for å gjennomføre en detaljert prosjektering med formål om å energirehabilitere bygningsmassen estimeres til ca kr. Enova og Husbanken har forskjellige støtteprogrammer som vil være relevante her, bl.a. kartleggingsstøtte for prosjektering og investeringsstøtte ved gjennomføring. Før arbeid med prosjektering igangsettes, anbefales det å søke om midler for kartleggingsstøtte. Schneider Electric kan være behjelpelig med å utforme en slik søknad.

I samme prosjekt vil man kunne inkludere andre relevante tiltak som for eksempel installasjon av brannalarm og montering av system for adgangskontroll.

Like dokumenter

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79