1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

Transkript

1 N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N

2 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker 4. Anbefalinger

3 Tab 1 Grunnlag for rapporten Ønske om å kartlegge varmetap Borettslaget begynner å bli noen år, og det er behov for vedlikehold. Mye er gjort med blokkene. Vi ser nå nærmere på tiltak i rekkehusene. I den forbindelse ser vi også på tiltak som kan gjøres i samsvar med ENØK-analysen, som fortsatt er gjeldende, og som er et ledd i å spare energi. Målet er å spare penger for beboerne, oppnå et bedre og varmere miljø i husene og dermed stå bedre rustet hvis en skikkelig vinter kommer. Styret har ønsket å finne ut hvor det er behov for tiltak og hvilke grep vi kan få mest igjen for. Vi har derfor gått gjennom en del boliger for å måle varmetap. I vinterferien januar ble kartleggingen foretatt, og resultatene er å finne i dette dokumentet. Grunnlagene og selve bildene ligger som egen mappe under rapporten. Vi har også snakket med flere beboere, og disse har kommet med ytterligere ønsker om tiltak og forbedringer som styret vil behandle.

4 Tab 2 Gjennomgang av rekkehusene Gjennomføring Gjennomgangen av rekkehusene ble gjort med et varmekamera som oppfatter temperaturforskjeller. På den måten kan vi se hva som avgir varme og hvor kulden trekker inn. Der varmekameraet har sett avvik fra normalen, har vi manuelt bekreftet dette ved å kjenne etter trekk. Slik har vi funnet de fleste kildene til energitap. Vi har sjekket rekkehusene utvendig og innvendig for å se om det tapes varme og om det kommer kulde inn i boligen. Det har vært spesiell konsentrasjon om områder som: - isolasjon på loftet - takluker mot loftet - inngangsdører og veranda/terrassedører - vinduer - gavlvegger - mur mot underetasje Samtidig med gjennomgangen har vi snakket med beboere om hvor de mener det er tap av varme og om eventuelle ideer for ENØK-tiltak. Det er også kommet ønsker fra beboerne som vi tar opp senere i dokumentet.

5 Tab 2 Loftet Loft og isolering Som referanse på isolasjon på loft er Lusetjernveien 98A benyttet. I 98A er loftet etterisolert med 15 cm ekstra isolasjon. Gjennomgangen viser at loftet og innvendig tak i referansebolig holder ca. 3 grader under romtemperatur. I øvrige boliger som ble gjennomgått, viste målingene 4 grader under romtemperatur under tak. Målingene er foretatt på steder uten trekk. (Vi har unngått trappesatser og dører samt vindu og gavlvegger.) Det er unntak fra denne målingen ved bare få tilfeller. Det er i husstander som har lagt plank rett over isolasjonen og klemt denne sammen i stedet for å bygge opp før planken ble lagt (slik det er gjort i to husstander vi har undersøkt). Disse har ikke samme avvik som de som har trykt isolasjonen sammen. Standarden på lagringsplass på loftet er 1,5 meter i alle retninger fra luken. Der lagringsplassen er større, er dette lagt selv. Det har vært målt utenfra mot tak på rekkehusene uten å finne store avvik i temperatur mot referanseboligen. Samtaler med beboere forteller oss at flere har vært på loftet sitt for å fordele isolasjonen utover igjen. Det tyder på at isolasjonen flytter seg, og dette kan skyldes vind. Det er også flere som har sagt at de ser spor eller renner i isolasjonen. Dette kan være spor etter fugler eller andre uvedkommende dyr.

6 Tab 2 Dører Dører En del inngangsdører viser seg å ha store avvik. Gamle dører holdt en varme på rund 16 grader i selve dørbladet. Målingene viser store avvik i dørenes nedre hjørner og rundt kanten. Her trekker det kald luft inn i boligen og gangen. Mange dører er skjeve og har dårlige lister. Ca. 60 % av de opprinnelige dørene er klare for å skiftes ut. Man kjenner helt klart at trekken siver/blåser bortover gulvet. Her blir det gulvkaldt. Det er også oppdaget at det kan være kaldt på gulvet selv om dørene er tette. Dette kan skyldes at det er dårlig isolert under dørene eller at det er rent bjelkelag ned mot underlaget uten luftsperre. Dette bør undersøkes og utbedres når dør byttes. Verandadører er ikke bedre stilt. Her ser vi samme slitasjeskader som på inngangsdørene. Det er nok ikke fullt så mange som har så store slitasjeskader, men de trekker. Flere steder kan man kjenne at det blåser inn i stuen.

7 Tab 2 Vinduer Etter gjennomgangen ser vi at vinduene holder ganske bra i boligene. De holder 12 grader i glasset og 15 grader i rammeverket. Dette er ikke så verst med tanke på alder og type vindu. Enkelte beboere har likevel dårlige vinduer. Avvikene fant vi i kjellerstuene der beboere har satt inn vinduer selv. Disse er av annen type vindu enn i resten av huset. Dette er gjennomgående i omtrent alle kjellere. Vinduene her lekker da de er av vesentlig dårligere kvalitet. Her forsvinner en god del varme ut. Her er det heller ingen varmeovner under vinduene som skaper varmebarriere, og varmluften siver ut. Vi ser også avvik på baderomsvinduer i 2. etg. Her er ganske mange vinduer ødelagt. I gangen nede / i trappesatser er vinduene også normalt noe dårligere en forventet. Resterende vinduer ser ikke så ille ut. Her ser vi normal slitasje på låsemekanismen. Enten er den er treg eller man får ikke lukket skikkelig. Noen steder er lufteventil i vinduet malt igjen og brukes ikke, eller selve luftelisten mangler. Noen steder er håndtakene slappe og vanskelige å bruke. Noen mangler stopperen som holder vinduet på plass. Et og annet vindu er dårlig.

8 Tab 2 Gavlvegger Det er tatt bilder av gavlvegger både innenfra og utenfra. Her ser vi klart at rammeverket er kaldere, og det synes som om vi har et visst varmetap her. Varmen viser seg som søyler (stendere), og isolasjonen er ikke særlig tykk. Det er vanskelig å avgjøre hvor stort varmetapet er i disse boligene, men vi ser det er mer tap i gavlvegger enn i vegger på langsidene av huset. Dette er noe som bør ses på i et prosjekt om utbedring. Grunnmur og såle Det er også der sålen ligger åpen, ikke er dekket av jord, trekker det kulde inn i huset. Målingene viste ved et slikt tilfelle en isende kald grunnmur. Det kan virke som om muren holder mer på varmen enn sålen da vi ikke fant dropp i temperaturen på kjellerstueveggene i boligene, altså der sålen er dekket, men der sålen er eksponert virker gulvene kaldere. Det er funnet ett tilfelle med stor forskjell på gulvtemperaturen. Her målte vi kulde ved ytterveggen som var 5 grader under nivået midt på gulvet. Dette ble dessverre oppdaget helt mot slutten av målingsperioden ved i referanseboligen Lusetjernveien 98A. Det er derfor ikke mulig å si om flere har dette problemet.

9 Tab 3 Tillegg til gjennomgang og ønsker TilØnsker fra beboere Stort sett synes de fleste at de har en god og lun bolig. Unntaket er naturlig nok de som har eller har hatt store varmetap. I samtalene med beboerne kom det fram ønsker om endringer som vi bør se nærmere på, og som styret vil vurdere å gi som tilbud. - Trapp opp til loftet. Mange har spurt om dette. - Gulv på hele loftet. Så å si alle er interessert i dette. - Nøkkellås i verandadører. Noen få ønsket seg dette på nye dører. Kvalitet Det er også avdekket andre omstendigheter som bør ses nærmere på. Gjennom målingene er det funnet eksempler på uregelmessigheter på utbedret arbeid i forbindelse med skifte av dører. - Benyttet dårlig materiell i dører / vinduer som er satt inn. Det er funnet at noen dører som er byttet, har dårlige kvalitet enn de opprinnelige dørene. De gamle dørene holder 16 grader på innsiden, og ved gjennomgang av noen dører som ble byttet i 2004, ble det registrert at døra kun holder 12 grader i dørbladet på innersiden. Dette er under den kvalitet det er på en verandadør, og særlig ENØK-vennlig. Selv om døren er tett, vil man oppleve at det er kulde i gangen som siver inn i boligen. Referanse: Lusetjernveien 98A.

10 Tab 4 Anbefaling Anbefaling Både ut fra samtalene med beboere og målingene, peker utskifting av dører seg ut som et godt ENØK-tiltak. Størst slitasje ligger i dører og verandadører. Deretter bør vinduer i alle kjelleretasjer bli tette. Vinduer som er satt inn selv, er i utgangspunktet beboers eget ansvar, men styret kan her være behjelpelig med å finne gode tilbud. Vi ser også nytte av at loft og gavlvegger blir isolert, spesielt med tanke på kalde vintre der det kan bli ned mot minusgrader. Konklusjon: Rekkefølge ENØK-tiltak: Dører Vinduer (Kjeller prioriteres først) Loft Gavlvegger Grunnmur

11 Individuelle tiltak 76C Knust ytterglass i verandadør, dårlig lås og håndtak samt lekkasje, Bør byttes. 96B Stor glippe i dør, skjev dør bør byttes.