Etter Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011

Transkript

1 1 Kursdagane 2011 Oppgradering av eksisterande bygningar, mulegheiter og begrensningar Amanuensis Arvid Dalehaug, Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU Redusert energibruk ved tiltak på bygningskroppen Oppnåeleg energiklasse 1 Oppgradering av eksisterande bygningar, mulegheiter og begrensningar 2 Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Etter 2010 Enova energistatistikk 2

2 3 Tiltak for å få ned spesifikk energibruk, kwh/(m 2 K år) (bruksareal) Dagens tema 3 4 Tiltak på bygningskroppen for redusert energibruk? Isolering av fasade innv/utv Isolering av tak Betre vindauge Redusert luftlekkasje (infiltrasjon) Reduserte kuldebruer Isolasjon mot grunnen Resultatet av energivurdering/prosjektering: 1. Muleg energimerke 2. Berekna årleg energibruk med normalklima og lokalklima 4

3 5 Energiklassifisering/merking Ei merking kostar NOK for yrkesbygg Direktivet om energiyting til bygningar vedteke innført i Noreg i Obligatorisk frå 1. juli Energimerking av yrkesbygg => energibruk viktigare i eigedomsmarknaden Obligatorisk for alle som skal selgje eller leige ut Yrkesbygg over 1000 m 2 skal alltid ha attest Byggeigars ansvar å gjennomføre merking Energikarakteren viser byggets energistandard uavhengig av korleis bygget vert brukt Yrkesbygg skal energimerkes av fagfolk 6

4 7 Energimerking, supplement til TEK 7 8 8

5 9 Maksimal levert energi etter klasse [kwh/m 2 år] Ca 70 kwh/m 2 mindre per klasse (43 for kontorbygg) 9 10 Kva nivå skal ein leggje energitiltaka på? Kva er omfanget av energioppgradering? Kva er normalt god energistandard i framtida? Kjelde: Lavenergiutvalget 10, Juni 2009

6 11 Kva er minstekravet til isolering ved tiltak på eksisterande bygning? Kapittel 31. Krav til eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dvs: hovudregel at dagens teknisk forskrift gjeld for tiltaket og at ved større ombygging må bygningen oppfylle dagens forskrift Energitiltak 0,18 0,13 0,15 1,2 1,5 Normalisert kuldebruverdi: 0,03W/m 2 K for større bygningar Dette er nivået for starten på vurdering av alternative energitiltak 12

7 13 Aktuelle tiltak på fasade? Berande søyler utvendig eksponert, innvendig 50 mm isolasjon. Brystningsfelt i betong mellom søyler, innvendig 100 mm isolasjon. Etasjeskillerne er sammenstøpt med søylene samt med brystningsfeltet. Berebjelke over 1. etasje i brystning ber fasadesøylene. Berre mm innvendig isolasjon av kork. Al-vindauge, truleg frå 1979, nyare ettermontert lydglas frå 1998 i fasade mot gata. => Store kuldebruer Innvendig isolering => kuldebruer Kuldebruer får forholdsmessig større verknad dess betre isolert resten av konstruksjonen er. Som vi ser aukar kuldebruverdien når veggen blir tjukkare 14

8 15 Utvendige alternativ: Utanpåliggjande påhengsfasade av glas. Utvendig pussystem eller platekledning => kuldebruene blir kraftig redusert Oppgradering energi ved ombygging Er som regel enkelt: Skifte vindauge Oppgradere fasaden frå utsida Oppgradere isolasjon på flate tak Kan vere litt komplisert: Etterisolere frå innsida Isolere takkonstruksjon frå innsida Kan vere til dels svært komplisert: Fukt- og råteskada eksisterande bygning Bruksendring av bygget Nytt krevande inneklima Energimessig ambisiøs oppgradering Å redusere varmetap til grunnen/kjellar 16

9 17 Vindauge og U-verdi Eitt enkelt glas, U-verdi ca. 5,8 W/m 2 K To glas, luftfylling, U-verdi ca. 2,9 W/m 2 K To glas, luftfylling, lågemisjonsbelegg,u-verdi 1,6 W/m 2 K To glas, argonfylling, lågemisjonsbelegg, U-verdi 1,2 W/m 2 K Tre glas, luftfylling, U-verdi 1,9 W/m 2 K Tre glas, luftfylling, to lågemisjonsbelegg, U-verdi ca. 1,2 W/m 2 K Tre glas, argonfylling, to lågemisjonsbelegg, U-verdi ca. 0,7 W/m 2 K For vindaugets totale U-verdi må vi også inkludere varmetap gjennom avstandslist, karm/ramme og kuldebrua rundt vindauga Effekt av utvendig fasadeisolering U (W/m 2 K) ved å leggje til 50 eller 100 mm ekstra isolasjon (12% treandel) U (W/m 2 K) 18

10 19 Samanlikning av tilleggsisolering og nye vindauge. Auke ut over U=0,18W/m 2 K: + 50 mm => U=0,028W/m 2 K (250 mm isolasjon) mm => U=0,048W/m 2 K Differanse mellom standardvindauge U v2 = 1,2 W/m 2 K og «beste» sort (3-lags, 2LE og Argon), U v3 = 0,7 W/m 2 K U v =0,50 W/m 2 K Per m 2 vindauge tilsvarar dette: 0,5/0,028 = 17,9 m 2 vegg (+50mm) og: 0,5/0,048 = 10,4 m 2 vegg (+100mm) Er utgangspunktet 2-lagsruter frå 1980 med U-verdi 2,85W/m 2 K tilsvarar dette å tilleggsisolere (2,85-0,7)/0,048 = 45 m 2 vegg med 100 mm ut over dagens normalstandard. Konklusjon vindauge: Kjøp «beste sort»! Isolering fasade - tak For flate tak er det vesentleg billegare med tileggsisolering enn for fasade. Ved alternativsvurdering vil takisolering vere mest økonomisk dersom U-verdiane er tilnærma like. 20

11 21 Løner det seg å etterisolere? 1. Eit reint etterisoleringstiltak er ikkje lønsomt dersom isolasjonsstandarden er BF1980 og bygget er i orden og alle utgifter skal dekkast av reduserte energiutgifter 2. Eit reint etterisoleringstiltak er endå mindre lønsomt dersom isolasjonsstandarden er TEK10 og bygget er i orden og alle utgifter skal dekkast av reduserte energiutgifter. For 100 mm tilleggsisolering av fasade er forholdet mellom innteninga på energisida: (0,048/0,185) = 1:4 Tilfelle 2. er utgangspunktet for «isolering ut over TEK10» ved oppgradering av eksisterande bygning fordi TEK10-standard er kravet for å få sett i gang oppgradering av bygningen Kvifor vurderer så ein god kapitalist å gå ut over TEK10 ved ombyggingsprosjekt? Fordi: 1. Bygningen frå 1980 og seinare er ikkje i orden 2. Ved å bruke TEK10-standard er bygningen «sub-standard» etter neste revisjon av Teknisk Forskrift 3. Kostnaden ved å gå ut over dagens krav når ein likevel tilleggsisolerer, er mindre enn halvparten av å gjere dette seinare. (fordi Rigg og drift av byggeplass blir lite påverka av å auke isolasjonstjukna. Ny tekking, fasadekleding med beslag osv skal ein likevel ha) 4. Ein kan få ei betre energimerking til marknadsføring av bygningen 22

12 23 Økonomisk optimal isoleringstjukn? Kostnad, NOK/m 2 år Sum Kostnad isolasjon Energikostnader Isolasjonstjukn, mm Botnpunktet er nokså flatt så ein gjer liten feil ved å isolere meir enn det som er optimalt. Trur ein på realprisauke på energi eller større prisstiging på byggearbeid enn på energi, så tek ein godt i Energimerke til for kontor? Reduserer tilført energi frå 168 til 126 kwh/m 2 og år, dvs 42 kwh/m 2 NB! Ikkje alt dette skal oppnåast med tiltak på bygningskroppen Bygningskropp med isolasjonsstandard som for lågenergibygg, komponentar og forbetra løysingar i tekniske anlegg. Dvs ca som for TEK10, men med varmetilskot som i passivhusstandarden. Varmetapstal, H : 0,50W/(m 2 K) Normative krav, dvs i Osloklima. Årleg oppvarmingsbehov 30 kwh/m²år Årleg kjølebehov 15 kwh/m²år 24

13 25 Energimerke til for kontor? Reduserer tilført energi frå 168 til 84 kwh/m 2 og år, dvs 84 kwh/m 2 NB! Ikkje alt dette skal oppnåast med tiltak på bygningskroppen Bygningskropp med isolasjonsstandard som for passivhus med komponentar og forbedrede løsninger i tekniske anlegg. Men med varmetilskudd som i passivhusstandarden. Årleg oppvarmingsbehov 15 kwh/m²år Årleg kjølebehov? Behov/naudsynleg å bruke termiske solfangarar for å få ned størrelsen på tilført energi. Verknadsfaktor = For kontorbygg 15kWh/m 2 K år passivhus, dvs klasse 300 mm iso 400 mm mm kantisolasjon 500 mm iso 26

14 27 Spesielle problem med ombygging? Må isolere heile bygget utvendig for å unngå kuldebruer Dvs bevaringsverdige fasadar hindrar fullgod etterisolering. Får ikkje isolert under fundament og kjellargolv, men kan redusere varmetap til grunnen ved å grave opp og etterisolere på utsida av grunnmur. => høgare temperatur i kjellar. Gjer det fuktteknisk muleg å isolere etasjeskillaren over kjellar utan at det blir for kaldt og fuktig i kjellaren. => vesentleg reduksjon i varmetap til grunnen. Kjellar som oppvarma areal er vanskeleg dersom takhøgda ikkje er stor nok til isolasjon og påstøyp Nyttige publikasjonar 28