NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen er utført i eneriberegningsprogrammet SIMIEN etter NS 3031:2007 og NS 3701:2012. Klimadata for Kongsberg er lagt til grunn for passivhusevalueringen. For evaluering mot TEK 10 vil programmet benytte klimadata for Oslo. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F Kravet til total solfaktor for vinduer/solskjerming på solutsatte fasader er ikke en del av evalueringen i SIMIEN. Dette må dokumenteres separat. Skolebygg Oppvarmet bruksareal (BRA): 4710,4 m2 Totalt varmetapstall: 0,28 Lekkasjetall: 0,60 Normalisert kuldebroverdi: 0,03 Vegg: 0,12 Tak: 0,13 Gulv mot grunn: ekvivalent U-verdi 0,09 Vinduer: 0,73 Dører: 1,2 Areal vinduer og dører delt på bruksareal (%): 12,9 Det er lagt inn automatisk utvendig solskjerming på vinduer mot sør, øst og vest (i hht mail fra KKE). Solskjerming i dører og vinduer mot nord er lagt inn som solskjerming i glasset. Solfaktor i utvendig solskjerming i aktivisert stilling/ikke aktivert stilling ligger på 0,04/0,40. Solskjermingen i glasset har solfaktor 0,45. Solfaktorverdiene er standardverdier fra SIMIEN. Vår ref. Caroline Moen 1/6 Rambøll Norge AS NO MVA

2 RIV Energiforsyning fra elektrisitet og varmepumpe. Varmepumpen dekker 80 % av romoppvarming, oppvarming av tappevann og varmebatterier for ventilasjon. Ellers elektrisk energiforsyning. Det er lagt inn VAV-ventilasjon i energiberegningen. For maks. og min. luftmengde i driftstiden er det lagt inn 8 m3/hm2. For luftmengder utenfor driftstid er det lagt inn 1 m3/hm2. SFP-faktoren for viftene er lagt inn på 1,5 kw/m3/s. Varmegjenvinner er lagt inn med en temperaturvirkningsgrad på 83 %. Komponenter i VAV-ventilasjon er lagt inn med standard verdier fra SIMIEN. Internlastene er lagt inn med verdier i henhold til NS 3701:2012 og NS Oppvarmingssystemet har maksimal avgitt effekt på 50 W/m2. Se kapittel Varmeanlegg i Forprosjektrapport fra RIV for ytterligere informasjon. U-verdier og isolasjonstykkelser Isolasjonstykkelser er vurdert i forhold til hvilke U-verdier som bør oppnås i forhold til den foreliggende energiberegningen. Se foreløpige resultater av energiberegningen i Energinotat under vedleggene. Ved følgende U-verdier og ca. isolasjonstykkelser vil Nye Kongsgårdmoen skole kunne oppnå passivhusstandard i henhold til NS3701:2012: Område Prosjekterte verdier i energiberegningen Omtrentlige isolasjonstykkelser Yttervegger 0,12 W/m 2 K 350 mm Tak 0,13 W/m 2 K 300 mm Gulv på grunn Ekv 0,07 W/m 2 K 400 mm Vinduer og glassarealer 0,73 W/m 2 K 3-lags glass Dører 1,2 W/m 2 K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/m 2 K Minst 150 mm Lekkasjetall n 50 0,6 oms/h Yttervegger: Veggen er lagt inn med en U-verdi på 0,12 W/m2K. Det er antatt en høy treandel (26%) da romhøyden er ca. 3,5 m. Dette krever ca. 400 mm isolasjon. Tak: Taket er lagt inn med en U-verdi på 0,13 W/m2K. Dette krever en isolasjonstykkelse på ca. 300 mm. Gulv på grunn: Gulv mot grunn er lagt inn med en ekvivalent U-verdi på 0,07. Dette innebærer en isolasjonstykkelse på 400 mm. 2/6

3 Vinduer, glassarealer og dører: Gjennomsnittlig må alle vinduer, dører og glassarealer, inkludert karm, ha en total U-verdi på 0,8 W/m2K eller bedre. Det kan være vanskelig å oppnå dette for dører, brannluker etc. og dermed må vinduene ha en noe lavere U-verdi slik at kravet om samlet U-verdi på 0,8 W/m2K oppnås. For Kongsgårdmoen skole er glassarealer og vinduer foreløpig lagt inn med en U-verdi på 0,73 W/m2K og dørene er lagt inn med en U-verdi på 1,2 W/m2K. Det er lagt inn automatisk utvendig solskjerming på vinduer mot sør, øst og vest (i hht mail fra KKE). Solskjerming i dører og vinduer mot nord er lagt inn som solskjerming i glasset. Solfaktor i utvendig solskjerming i aktivisert stilling/ikke aktivert stilling ligger på 0,04/0,40. Solskjermingen i glasset har solfaktor 0,45. Solfaktorverdiene er standardverdier fra SIMIEN. Kravet til total solfaktor for vinduer/solskjerming på solutsatte fasader er ikke en del av evalueringen i SIMIEN. Dette må dokumenteres separat. Lekkasjetall Standarden krever at lekkasjetallet ved 50 Pa ikke kan overstige 0,60 1/h. For å oppnå dette kreves gode tetteløsninger ved prosjektering og god utførelse ved bygging. Entreprenør bør utarbeide rutiner spesielt for oppfølging av tetthet under utførelse, slik som kontroll av sperresjikt og gjennomføringer før innbygging og meldesystemer for avvik (eksempelvis rifter og hull som oppdages). Personell bør gis opplæring i bruk av tettematerialer. For å oppnå tilstrekkelig god tetthet er det flere punkter som må ivaretas. Erfaringsmessig er punktene listet under blant de viktigere punktene: Generelt bør dampsperren i møte med betong enten føres forbi betongen, eller det legges fugemasse mellom dampsperre og betong før dampsperren klemmes fast med lekt. Utførelse av fuger bør gjøres med bunnfyllingslist og tettemasse både innvendig og utvendig. Eventuelt isolasjon i fugen + dampsperre og vindsperre forbi. Gjennomføringer i sperresjikt bør tettes med mansjetter. Tape og mansjetter må ha dokumenterte egenskaper for heft og levetid. Trekkerør som går gjennom klimaskjerm må tettes innvendig med fugemasse. I byggeperioden bør det gjøres tetthetsmålinger for å kontrollere at løsninger og utførelse gir tilfredsstillende lufttetthet. Lekkasjetallet n 50 må måles og dokumenteres i henhold til NS-EN ved ferdigstillelse av bygget. Det vil i praksis innebære å trykkteste hele bygget via ventilasjonsanlegget eller med vifter. Normalisert kuldebro og kuldebroer Kravet til normalisert kuldebro er 0,03 W/m2K for passivhus. For å oppnå dette kravet er det viktig å planlegge overganger med tilstrekkelige kuldebrobrytere. Det er derfor utarbeidet et foreløpig, overordnet, regnskap for normalisert kuldebro. For Kongsgårdmoen skole er normalisert kuldebro beregnet basert på kuldebroer fra Sintef og kuldebroer beregnet i Flixino. Normalisert kuldebro må dokumenteres i videre prosjektering. For dekkeforkanter er det lagt inn en foreløpig beregnet kuldebroverdi, selv om dekket skal hvile på stålsøyler inne i bygget. Vi antar at i det minste påforingen kommer inn på dekket. Muligens må det være mer enn 50 mm på grunn av akustiske hensyn. Det vil si at det foreløpig er 350 mm isolasjon på dekkeforkantene. 3/6

4 For kuldebroen i gesims gjelder det samme som for dekkeforkanten. For hjørner er det beregnet en foreløpig kuldebro for yttervegg med 400 mm isolasjon.. Kuldebro for sokkel er beregnet i Flixino basert på foreløpig sokkeldetalj, se figur 1. Sokkelen har 400 mm isoblokk med 50 mm isolasjon på hver side. Markisolasjon er lagt 1 meter ut fra ringmuren med 50 mm tykkelse. I tillegg er det lagt inn punktkuldebroer der hvor stålsøylen føres til grunn. Vinduer, glassarealer og dører antas å ha optimal plassering i vegglivet for å oppnå lavest mulig kuldebro. Avstanden fra ytre kant av vinduskarmen og til utsiden av vindsperre (gipsplate) er hittil beregnet til å være ca. 110 mm. Det er antatt at vinduet har trekarm og U-verdi på ca. 0,7 W/m2K, at veggen har 400 mm isolasjon og gips som vindsperre. I tillegg gjelder følgende generelle råd: Dersom isolasjon på dekkeforkantene skulle bli mindre enn 350 mm, bør det ikke bli mindre enn 150 mm. Alle stålsøyler og stålbjelker bør være tildekket med minst 150 mm isolasjon. Det må ikke være gjennomgående betong eller stål som bryter isolasjonssjiktet. Eventuelle søyler som står i friluft og går opp i dekke bør vurderes isolert med 50 til 100 mm isolasjon. Sokler bør isoleres så mye som mulig. Figur 1. Foreløpig sokkeldetalj med stålsøyle. Inneklima Ved passivhusevalueringen påpeker beregningsprogrammet at romlufttempereaturen i perioder er over 26 ⁰C og at inneklimaet må vurderes ved sommersimulering. Tilfredsstillende inneklima må dokumenteres av RIV. 4/6

5 Foreløpige resultater av beregning for normalisert kuldebro og energiberegning for passivhus Normalisert kuldebro Verdien for normalisert kuldebro ligger foreløpig på 0,03 W/m2K. Dermed kan Nye Kongsgårdmoen skole tilfredsstille kravet til normalisert kuldebro i henhold til NS 3701:2012, forutsatt gode løsninger og detaljer i videre prosjektering. Regnskapet for normalisert kuldebro må dokumenteres i videre prosjektering. Energiberegning Klimadata for Kongsberg er benyttet i passivhusevalueringen. For evaluering mot TEK 10 vil programmet benytte klimadata for Oslo. 5/6

6 Bygningen tilfredsstiller krav til netto oppvarmingsbehov, og dermed krav til energiytelse i henhold til NS Bygningen tilfredsstiller varmetapstall i henhold til NS Minstekrav til enkeltkomponenter er oppfylt. Samlet evaluering: Bygningen tilfredsstiller foreløpig alle krav til lavenergihus (yrkesbygg) i henhold til NS 3701:2012. Energiberegningen må oppdateres i videre prosjektering. 2. TEK 10 I TEK 10 evaluering i SIMIEN må man benytte minimum luftmengder i og utenfor driftstid som angitt i tabell A6 i NS 3031:2007. Klimadata for Kongsberg er benyttet i passivhusevalueringen. For evaluering mot TEK 10 vil programmet benytte klimadata for Oslo. Samlet evaluering: Bygningen tilfredsstiller foreløpig byggeforskriftens energikrav. Beregningen må oppdateres i videre prosjektering. 3. Konklusjon Det må påses at tilfredsstillende inneklima oppnås, dette må dokumenteres av RIV. Verdien for normalisert kuldebro, samt samlet evaluering mot passivhuskrav og TEK 10 i energiberegningsprogrammet SIMIEN er foreløpig tilfredsstillende. Nye Kongsgårdmoen skole kan tilfredsstille kravet til passivhus i henhold til NS 3701:2012, forutsatt gode løsninger og detaljer i videre prosjektering. 6/6