olaa ksl Ksl REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Lyngheim Borettslag I DOKUMENTKODE RIBFy-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lyngheim Borettslag I OPPDRAGSLEDER Olav Aga KONTAKTPERSON Anders Maanum SAKSBEH Olav Aga KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Tilstand SAMMENDRAG Multiconsult har foretatt en fuktvurdering av yttervegger i borettslaget Lyngheim 1 i Fyllingsdalen i Bergen. Det er også foreslått tiltak på yttervegg med kostnadskalkyle. Fuktberegninger viser at eksisterende konstruksjon har kondensfare på innside av betongvegg grunnet konveksjon. Ved dimensjonerende utetemperatur er det også kondensfare grunnet fukttransport ved diffusjon. Innvendig etterisolering øker faren for kondens og bør unngås. Utvendig etterisolering reduserer og i stor grad eliminerer faren for kondens, og vil også være et gunstig energitiltak. Ved alle tiltak innvendig på yttervegg bør det monteres ny, tettere dampsperre med fokus på klemming og taping av overganger, skjøter og gjennomføringer. Det er vurdert to tiltak for yttervegg, i tillegg til beskrivelse av en større oppgradering av bygningsmassen. Fjerning av eksisterende maling og påføring av ny slemming med toppstrøk av dampåpen maling har en kostnadskalkyle på totalt 3,58 mill. kr. Utvendig etterisolering med ny fasade av panel eller platematerialer har en kostnadskalkyle på totalt 8,79 mill. kr. Ved en større oppgradering bør det gjennomføres en energianalyse med lønnsomhetsanalyse for å bestemme hvilke tiltak som anbefales gjennomført og på hvilket nivå. Vedlegg: Kostnadskalkyler olaa ksl Ksl REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

2 1 Innledning Multiconsult har foretatt en vurdering av fuktproblemer i yttervegger i borettslaget Lyngheim 1 i Fyllingsdalen i Bergen. Vurderingen er gjort på bakgrunn av en visuell kontroll og samtaler med styreleder og beboer. Tilstede på befaring var Knut Løkkebø og Olav Aga, Multiconsult, samt Anders Maanum fra borettslaget. 2 Dagens situasjon 2.1 Eksisterende konstruksjon Borettslaget består av totalt 64 rekkehus fordelt på rekker med 2-7 enheter i hver. Rekkehusene har 2-3 etasjer uten kjeller, men det er delvis tilbakefylt mot enkelte vegger. Rekkehusene har gavlog skillevegger av armert betong. Gavlveggene har opprinnelig innvendig påforing isolert med 70 millimeter mineralull, dampsperre og kledning av trefiberplater. Øvrige yttervegger er av bindingsverk isolert med 100 mm mineralull, med dampsperre og innvendig kledning av trefiberplater. Utvendige sjikt består av vindsperre og utlektet trekledning. Tak og etasjeskillere er av trebjelkelag isolert med mineralull, opplagt på limtredragere. Bilde 1 Prinsippskisse eksisterende yttervegg 2.2 Aktuelle problemer Det er i borettslaget rapportert om ulike problemer knyttet til fukt i ytterveggen. Det er meldt om enkelte lekkasjer/ vanngjennomtrengning gjennom yttervegg. Lekkasjen er ikke lokalisert, men antas å være i overgang yttervegg/ tak. Mulig kondensering på betongens innvendige overflate. Problemer med kortslutning i elektrisk anlegg fra stikkontakt i yttervegg RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 9

3 2.3 Endringer fra opprinnelig konstruksjon Oppussing og innvendig rehabilitering i leiligheter kan ha blitt gjort på forskjellige måter. De meste aktuelle scenarioene er: Utskifting av innvendig kledning, eller ny kledning montert utenpå eksisterende plater Montering av ny, tettere dampsperre eller fjerning av eksisterende dampsperre. Innvendig etterisolering med påforing av tre og isolert med 50 mm mineralull. Her kan det av utførende ha blitt sløyfet dampsperre i sin helhet, eller montert ny dampsperre på varm side. Bilde 2 Prinsippskisse innvendig etterisolering RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 9

4 3 Fuktberegninger Det er utført fuktberegninger med hensyn til fukttransport både ved konveksjon og diffusjon. Konveksjon er en ren luftlekkasje. Diffusjon er i dette tilfellet dampens evne til å vandre gjennom materialsjiktene. Beregningene viser ulike scenarioer for inne- og utetemperatur, fuktbelastning og tiltak gjort på yttervegg. Det er i beregningene brukt materialdata fra Byggforsk «Fukt i bygninger» og Byggforskblad. Tabell 1 Scenarioer for fuktberegninger Beskrivelse [ O C] Normal fuktproduksjon inne, samt dimensjonerende utetemperatur ute, DUT ,3 90 Normal fuktproduksjon inne, samt laveste månedsmiddel temperatur ute (februar) Over normal temperatur inne, normal fuktproduksjon inne, samt dimensjonerende utetemperatur ute, DUT ,3 90 Over normal temperatur og normal fuktproduksjon inne, samt laveste månedsmiddel temperatur ute (februar) Høy temperatur inne, normal fuktproduksjon inne, samt dimensjonerende utetemperatur ute, DUT ,3 90 Høy temperatur inne, normal fuktproduksjon inne, samt laveste månedsmiddel temperatur ute (februar) Høy fuktproduksjon inne, samt dimensjonerende utetemperatur ute, DUT ,3 90 Høy fuktproduksjon inne, samt laveste månedsmiddel temperatur ute (februar) Tabell 2 Konveksjonsberegning opprinnelig konstruksjon T Duggpunkt ,8 7,1 Ja ,3 90 2,6 7,1 Ja ,6 9,8 Ja ,3 90 2,8 9,8 Ja ,4 12,5 Ja ,3 90 3,0 12,5 Ja ,8 13 Ja ,3 90 2,6 13 Ja RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 9

5 Tabell 3 Konveksjonsberegning 50 mm innvendig etterisolering T Duggpunkt ,6 7,1 Ja ,3 90 2,1 7,1 Ja ,4 9,8 Ja ,3 90 2,3 9,8 Ja ,3 12,5 Ja ,3 90 2,4 12,5 Ja ,6 13 Ja ,3 90 2,1 13 Ja Tabell 4 Konveksjonsberegning mm utvendig etterisolering T Duggpunkt ,4 7,1 Nei , ,9 7,1 Nei ,2 9,8 Ja , ,7 9,8 Nei ,5 Ja , ,4 12,5 Nei ,4 13 Ja , ,9 13 Ja Tabell 5 Diffusjonsberegning - opprinnelig konstruksjon Metningstrykk Damptrykk ,265 0,306 Ja ,3 90 0,736 0,652 Nei ,270 0,335 Ja ,3 90 0,747 0,680 Nei ,274 0,318 Ja ,3 90 0,757 0,663 Nei ,265 0,375 Ja ,3 90 0,736 0,720 Nei Tabell 6 Diffusjonsberegning - 50 mm innvendig etterisolering Metningstrykk Damptrykk ,247 0,307 Ja ,3 90 0,710 0,652 Nei ,249 0,334 Ja ,3 90 0,715 0,679 Nei ,251 0,317 Ja ,3 90 0,726 0,662 Nei ,247 0,374 Ja ,3 90 0,710 0,599 Nei RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 9

6 Tabell 7 Diffusjonsberegning mm utvendig etterisolering Metningstrykk Damptrykk ,029 0,314 Nei ,3 90 1,486 0,655 Nei ,163 0,343 Nei ,3 90 1,660 0,684 Nei ,303 0,376 Nei ,3 90 1,865 0,717 Nei ,029 0,385 Nei ,3 90 1,486 0,727 Nei 4 Vurdering Dampsperre fra byggeår vil antagelig ha noe lavere vanndampmotstand på grunn av dampsperrens alder, tykkelse og sannsynligheten for perforeringer etter hulltaking absolutt er tilstede. De ulike simuleringene viser at det er kondensfare i veggen gjennom stort sett hele fyringssesongen. Dette er helt naturlig når temperaturen inne i betongveggen styres av utetemperaturen. 5 Tiltak yttervegg Det er skissert tre tiltak på yttervegg. Arealene benyttet i kalkylene er ikke målt av Multiconsult, men hentet fra rapport utarbeidet av Instanes AS, Det tas forbehold om at arealene lagt til grunn er riktige Slemming/ maling Eksisterende maling fjernes med sandblåsing med kalsiumkarbonat eller tilsvarende. Sandblåst overflate slemmes med slemmemasse Sikatop 120 eller tilsvarende. Toppstrøk utføres med elastisk maling, eksempelvis Sikagard 550W. Malingsfilmen skal være 100 % tett og dampåpen. Dette tiltaket vil ikke endre kondenseringsproblematikken i veggen, men fjerning av eksisterende maling og bruk av en dampåpen overflate vil tillate eventuell fuktighet å tørke utover i veggen. Prosjektkostnad for tiltaket er anslått til 3,58 mill. kr. inkl. mva. Dette tilsvarer kr. pr. boenhet. Lånefinansiering med 4,5 % rente og 25 års nedbetalingstid gir en økning i brutto husleie pr. boenhet på 311 kr/mnd. Utvendig etterisolering Betongveggen kan etterisoleres utvendig, eksempelvis med påforing av tre og isolasjon av mineralull. Utvendig monteres vindsperresjikt og kledning av eksempelvis trepanel, platematerialer eller teglforblending. Fasadesystemer med puss på isolasjon regnes generelt ikke som en tilstrekkelig robust løsning for de mest værutsatte veggene med normalt vestlandsklima. Det forutsettes at gavlvegger og utstikkende seksjoneringsvegger i betong isoleres i sin helhet, da uisolerte partier ellers vil utgjøre en betydelig kuldebro. Dette tiltaket har flere fordeler. Som det fremgår av tabell 4 og 7 vil tiltaket tilnærmet fjerne risikoen for kondens ved konveksjon, og eliminere risikoen for kondens ved diffusjon. I tillegg vil veggens varmemotstand, det vil si at huset holder bedre på varmen, økes betydelig. Energibesparelsen ved tiltaket er ikke nærmere vurdert i dette notatet RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 9

7 Tiltaket gir, avhengig av valg av fasade, mulighet for i stor grad å beholde byggets utrykk. Om ønskelig kan tiltaket benyttes til å endre bygget totalt. Prosjektkostnad for tiltaket er anslått til 8,79 mill. kr. inkl. mva. Dette tilsvarer kr. pr. boenhet. Lånefinansiering med 4,5 % rente og 25 års nedbetalingstid gir en økning i brutto husleie pr. boenhet på 763 kr/mnd. Bilde 3 Prinsippskisse for utvendig etterisolering for å fjerne kuldebro rundt utstikkende gavlvegg 5.3 Oppgradering av hele bygningsmassen Som en videreføring av tiltaket med utvendig etterisolering kan det vurderes en større ombygging av bygningsmassen. Ombyggingens ambisjonsnivå kan variere, men det bør vurderes løsninger som løfter bygningsmassen opp mot nivået i gjeldende Teknisk Forskrift ti l Plan- og bygningsloven (TEK10). Om ønskelig kan det vurderes å nærme seg lavenergi- eller passivhusnivå, men en fullverdig oppgradering med det omfanget er vanskelig i praksis grunnet forhold som i stor grad er låst av eksisterende løsninger. En ombygging som har fokus på varmeisolering, tetthet og ventilasjon vil: Redusere oppvarmingsbehovet og energikostnader Bedre bokomfort og inneklima Gi et samlet løft av bygningsmassen og nullstille vedlikeholdsbehovet Utbedre eksisterende lekkasjer, skader og andre problemer med bygningsmassen Tiltak som er aktuelle er: Etterisolering av yttervegger med isolasjonstykkelse over 100 mm Samlet utskifting av vinduer til vinduer med U-verdi ned mot 1,0 W/m 2 K. Etterisolering av tak/ etablering av ny takkonstruksjon med hulldekker av betong eller elementer av lettklinker Installering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning Vurdering av alternative oppvarmingssystemer og kilder RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 9

8 Det bør gjennomføres en energianalyse med lønnsomhetsanalyse for å vurdere omfanget og lønnsomheten til hvert enkelt tiltak, samt komme frem til en anbefaling for hvilke tiltak som bør utføres sammen. Bilde 4 Eksempel ved full ombygging 5.4 Tiltak konkrete problemer Som en mellomløsning før eventuelle større tiltak vedtas bør konkrete problemer som eksisterer i dag utbedres. Punktlekkasjer/ vanngjennomtrengning overgang yttervegg/ tak utbedres ved lokal omtekking inkludert nye beslag. Taktekning må føres over parapet. Kondensering i gamle trekkerør i stål med tilhørende kortslutninger i stikkontakter utbedres lokalt. Eldre trekkerør mot betongvegg fjernes og erstattes av trekkerør og koblingsboks i plast. Nytt trekkerør føres så langt mot varm side som mulig. 6 Premisser innvendige tiltak Følgende premisser bør foreligge for andelshaveres tiltak innvendig i leilighetene 6.1 Etterisolering Dersom det etterisoleres innvendig skal man benytte en løsning der isolasjonen limes på betongen med flislim for å skape en homogen konstruksjon uten luftsjikt. Dette kan oppnås ved bruk av skumglassisolasjon eller ved å bruke en kombinasjon av plastisolasjon og mineralull for å klare brannkravet. Dersom konstruksjonen repareres må det ikke etterisoleres ytterligere innvendig utover den opprinnelige påforingen. Ytterliggere innvendig etterisolering bør kun vurderes dersom utvendig etterisolering utføres samtidig. Ved alle tiltak innvendig på yttervegg må ikke dampsperren perforeres eller forringes på annen måte. Som utgangspunkt bør alltid eksisterende innvendig kledning fjernes og ny RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 9

9 dampsperre monteres. Dampsperren må legges med omlegg i alle skjøter, og alle skjøter, overganger og gjennomføringer må klemmes og tapes. 6.2 Ventilasjon Det er viktig at tiltak med innredningen ikke forringer ventilasjonsmulighetene i bygget. Dette vil si at ventiler og sjakter ikke må kles inn eller tettes på annen måte. Samtidig må rom som tidligere ikke har vært innredet og tas i bruk som oppvarmede rom vurderes spesielt. 7 Konklusjon Fuktberegninger viser at eksisterende konstruksjon vil kunne kondensere på innside av betongvegg ved lave temperatur. I praksis hele fyringssesongen. Ytterliggere innvendig etterisolering må unngås. Utvendig ettersiolering vil redusere og i stor grad eliminere faren for kondens. Utbedring av overflatebehandling på fasade vil ikke ha innvirkning på kondensproblemer, men bedrer veggens uttørkingsmuligheter. Ved alle innvendige tiltak må det være fokus på tett dampsperre. Homogent limt ubrennbar isolasjon anbefales som beste løsning. Konkrete eksisterende problemer bør utbedres lokalt i påvente av eventuelt større tiltak RIBFy-NOT februar 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 9

10 Multiconsult AS Rådgivende ingeniører MRIF Lyngheim Borettslag Maling av yttervegger Kostnadskalkyle per feb Sign: olaa Prisnivå: Versj: 26.feb.14 Kontr.: ksl Post Tekst Enh. Enh.pr. Mengde Sum 1 FELLESKOSTNADER Rigg og drift % 15 % Entrepriseadministrasjon 01 Underentrepriser % 02 Sideentrepriser % 0 % 0 0 Stillaser medtatt i post 11 2 BYGNING Grunn og fundamenter 22 Bæresystem 23 Yttervegger 01 Sandblåsing m Slemming Sikatop og maling Sikagard 550W m Innervegger 25 Dekker 26 Yttertak 27 Fast innredning 28 Trapper, balkonger 29 Diverse sum 01, 02, og 03 3 VVS-ANLEGG 0 4 EL-ANLEGG 0 5 TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG 0 6 ANDRE ANLEGG 0 7 UTENDØRSANLEGG 0 ENTREPRISEKOSTNAD (SUM 1-7) GENERELLE KOSTNADER 0 SUM BYGGEKOSTNAD (SUM 1-8) SPESIELLE KOSTNADER Inventar og utstyr 92 Tomt 93 Finansieringskostnader % 8, Merverdiavgift % 24, Marginer og reserver-sum 01, 02, og 03 % 27, Lønns og prisstigning 4,0 02 Sikkerhetsmargin rentenivå 3,0 03 Usikkerhet i beregninger 20,0 PROSJEKTKOSTNAD (SUM 1-9) Antall boenheter stk 64 PRIS PR BOENHET Kr Page 1

11 Multiconsult AS Rådgivende ingeniører MRIF Lyngheim Borettslag Etterisolering av yttervegger Kostnadskalkyle per feb Sign: olaa Prisnivå: Versj: 26.feb.14 Kontr.: ksl Post Tekst Enh. Enh.pr. Mengde Sum 1 FELLESKOSTNADER Rigg og drift % 15 % Entrepriseadministrasjon 01 Underentrepriser % 02 Sideentrepriser % 0 % 0 0 Stillaser medtatt i post 11 2 BYGNING Grunn og fundamenter 22 Bæresystem 23 Yttervegger 01 Utforing, isolering og vindsperre m Utvendig kledning av panel eller plater m Innervegger 25 Dekker 26 Yttertak 27 Fast innredning 28 Trapper, balkonger 29 Diverse sum 01, 02, og 03 3 VVS-ANLEGG 0 4 EL-ANLEGG 0 5 TELE OG AUTOMATISERINGSANLEGG 0 6 ANDRE ANLEGG 0 7 UTENDØRSANLEGG 0 ENTREPRISEKOSTNAD (SUM 1-7) GENERELLE KOSTNADER 0 SUM BYGGEKOSTNAD (SUM 1-8) SPESIELLE KOSTNADER Inventar og utstyr 92 Tomt 93 Finansieringskostnader % 8, Merverdiavgift % 24, Marginer og reserver-sum 01, 02, og 03 % 27, Lønns og prisstigning 4,0 02 Sikkerhetsmargin rentenivå 3,0 03 Usikkerhet i beregninger 20,0 PROSJEKTKOSTNAD (SUM 1-9) Antall boenheter stk 64 PRIS PR BOENHET Kr Page 1