Passivhus Framtidas byggestandard?

Transkript

1 Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1

2 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering ( Arnstad-utvalget ) 300 Energibruk typisk yrkesbygg PH-nivå tilsvarer behov for levert energi i størrelsesorden kwh/m² kwh/m2år Kjøling Teknisk utstyr Belysning Vifter og pumper Varmtvann Oppvarming 50 0 Eksisterende TEK'97 TEK'2010 TEK'2015 TEK'2020 TEK'2025 TEK'2030 SINTEF Byggforsk 2

3 Norsk standard for passivhus og lavenergihus SINTEF Byggforsk 3

4 NS 3700 Hovedkrav til passivhus Dessuten (gjelder også lavenergihus): + Varmetapstall + Ingen kjølebehov + Energiforsyning + Minstekrav + Dokumentasjon SINTEF Byggforsk 4

5 NS 3700 Minstekrav til PH og LEH SINTEF Byggforsk 5

6 Utgangspunkt: Funksjonskrav i passivhus Tysk internasjonal definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystem og uten kjøleanlegg Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget Tanken bak norsk passivhusstandard NS 3700: Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system SINTEF Byggforsk 6

7 Hva er et passivhus? Tysk internasjonal definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystem og uten kjøleanlegg Årlig oppvarmingsbehov 15 kwh/m² Nødvendig oppvarmingseffekt 10 W/m² (boliger) Primærenergibehov totalt 120 kwh/m²år (multipliserer strøm med 2,6) Beregnet i klima på byggested Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget SINTEF Byggforsk 7

8 Hva er et passivhus? Norsk standard NS 3700: Oppvarmingsbehov 15 kwh/m²år for kystnære strøk på Østlandet, Sørlandet, Sørvestlandet hvor årsmiddeltemperatur er minst 6,3 C Mulig høyere oppvarmingsbehov for boliger under 250 m² og boliger i kaldere strøk av landet Minimumskrav til fornybar energi og bygningskroppen Beregnet i klima på byggested Tanken bak: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system SINTEF Byggforsk 8

9 Mildt kystklima og kaldt innland Bergen Oslo SINTEF Byggforsk 9

10 Passive tiltak kommer først Passiv Aktiv SINTEF Byggforsk 10

11 Hva må til? Kompakte bygg, kuldebroer må unngås U-verdi ikke større enn 0,15 W/(m²K) - vegger, tak (0,13), gulv (dvs cm isolasjon) 0,80 W/(m²K) - vinduer inkl. ramme og karm Lufttette bygg (ukontrollert lekkasje ikke mer enn 0,6 husvolumer per time ved trykktest) Balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning (minst 80 %) [Dette er veiledende/minstekrav som må tilpasses aktuelt bygg og klima på stedet!] SINTEF Byggforsk

12 Hva sørger for oppvarming? Passiv solvarme Interne varmekilder - beboere - belysning, PC, TV, kjøleskap, komfyr Varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget Resten (10 W/m² hvis kun ventilasjonsvarme) dekkes av et enkelt etteroppvarmingsregister i ventilasjonsanlegget (varmepumpe eller andre energikilder) eller andre enkle oppvarmingssystemer SINTEF Byggforsk 12

13 Passivhuset NorONE på Sørumsand Prosjektert og prefabrikkert i Tyskland, ferdig i 2007 Innblåst celluloseisolasjon Sertifisert av Passivhusinstituttet i Tyskland Norges første sertifiserte passivhus i det hele tatt Mål: Selvforsynt på energi gjennom året men solceller ble ikke finansiert Skisse tegnet av Toril Grønvold Slik ble det bygd etter Harald Ringstads tilpasninger SINTEF Byggforsk 13

14 Vegger og tak: prefabrikkerte treelementer med svanemerket celluloseisolasjon SINTEF Byggforsk 14

15 Diffusjonsåpen konstruksjon OSB-plater som innvendig dampbremse og lufttetting Skjøter og overganger teipet med lufttett klebebånd Impregnerte trefiberplater som vindtetting/tilleggsisolering Porøse trefiberplater 35 mm (mot karmen 50 mm) Celluloseisolasjon 241 mm OSB-plater 15 mm Celluloseisolasjon 140 mm Gipsplater 18 mm Lufttetting Vegg/vindu SINTEF Byggforsk 15

16 Løvåshagen i Bergen 80 leiligheter i Fyllingsdalen utenfor Bergen, 28 passivhus i 2 hus + 52 lavenergileiligheter Ill: MIR/ABO Snittstørrelse på ca. 80 m² - fra 75 til 89 m² SINTEF Byggforsk 16

17 Varmekilde ved vindu ikke nødvendig (Forutsetning: Passivhusvinduer, ikke over flere etasjer) SINTEF Byggforsk 17

18 PH-konseptet er utgangspunkt for effektiv energiforsyning og -produksjon Solceller: kommunehuset i Ludesch, Østerrike Innblåst cellulose i ytterveggselementer Figur Plassering av vinduer i fasaden. (Berichte 51/2006) SINTEF Byggforsk 18

19 Supermarked i Kirchberg-Thening, Østerrike Oppvarmes med spillvarme fra kjøleanlegg og bakeriets ovn. Solceller dekker 40 % av strømbehov SINTEF Byggforsk 19

20 Klimavennlige bygg og arkitektur og energiproduserende fasader Vannsolfangere (hus nærmest) og solceller (hus nr. 2) i fasader i passivhus i Roosendal i Nederland. Kilde: SINTEF Byggforsk Vakuumsolfangere i rekkverk. Boligblokk ved Zürich. Kilde: Robert Hastings Solceller i fasadene i rekkehusprosjekt. Nederland. Kilde: Kiss&Cathcart Gregory Kiss SINTEF Byggforsk 20

21 Konklusjon Passivhuskonseptet er et robust og effektivt utgangspunkt for å komme videre mot Nullenergibygg Plussenergibygg Nullutslippsbygg Men: Ingenting i veien for andre konsepter Solceller på tak i boligfelt i Freiburg, Tyskland SINTEF Byggforsk 21