Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Transkript

1 Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen Universitet i Agder, Grimstad 29 Mai

2 Vi vil ta for oss: Simuleringer i SIMIEN (et teoretisk anslag for energibehov og forbruk) Sammenligninger av målte og simulerte data (finne avvik) De tekniske anleggene (finne energieffektivitet og evt tap i systemene) Inneklimaet (kartlegging av ulike faktorer) Lønnsomheten for oppvarmingssystemene (hva er mest økonomisk?) 2

3 Hva er en Lavenergibolig? vanligvis defineres lavenergiboliger med total energibruk under 100 kwh/m 2 år (Dokka, Hermstad i 2005). Husbanken gir følgende kriterier: < 30 kwh/m 2 år for oppvarming. < 100 kwh/m 2 år totalt. Standard for lavenergiboliger og passivhus (under bearbeidelse): For hus < 200 m 2 : 30 kwh/m 2 år + 5 x (200 - Afl)/100 (2008). 3

4 SIMIEN Gjør enkelt og raskt simuleringer av bygningers energibehov og energibruk. Inndata: klima, bygningskropp, ventilasjon, oppvarming, teknisk utstyr mm. Standardverdier etter NS En god tilnærming. Forbedres kontinuerlig. 4

5 Energibudsjett simulert i SIMIEN Bolig A og B bruker litt mer energi enn bolig C og D 5

6 Hvorfor er det en liten forskjell i energibehovet? Bolig A: større transmisjonstap pga høyere lekkasje tall og ingen garasje mot nord. Bolig B: utvendig solavskjerming slipper inn mindre sol om vinteren, mindre tilskudd fra solvarme. Bolig D: større transmisjonstap pga høyere lekkasje tall, men 10 m 2 med gulvvarme. 6

7 Fasit Husbankens kriterier: < 30 kwh/m 2 for oppvarming og < 100 kwh/m 2 totalt. Trolldalslia 35 A-D overskrider kriteriene som er gitt for lavenergiboliger. Energikrav etter TEK2007: maks. 125 kwh/m 2 år kwh/m kwh/m 2 Trolldalslia 35 A-D ligger godt innenfor de nye energikrav gitt i TEK

8 Ett års - periode fra til

9 Spesifikt brukt energi [kwh/m 2 år]. 9

10 10

11 11

12 12

13 God varmeisolasjon hindrer ikke varmeavgivelse, men gjør at den foregår langsommere Eksempel for : Bolig C har brukt 4m 3 mindre varmt tappevann enn bolig A. Ettervarmebehovet burde da være mindre. Bolig C har brukt 57 kwh mer til ettervarming av varmt tappevann enn bolig A. Bolig C får ikke utnyttet forvarmesystemet optimalt. Bolig B får utnyttet systemet best. 13

14 14

15 Post: forvarming av tappevann, og gulvvarme Boligene har brukt kwh produsert i pumpehuset. Energileddet fra energileverandøren viser kun 6831 kwh. 15

16 Vår oppgave var å gjennomføre en kvalitativ analyse basert på intervju av beboerne Derfor gjennomførte vi en spørreundersøkelse for å kartlegge bl.a: Antall beboere i boligene. Bruksvaner. Husholdningens lys/utstyr. Evt solavskjerming. Beboernes opplevelse av inneklimaet. Vi tok også bilder av de tekniske anleggene når vi var der. 16

17 Vi har sett nærmere på følgende faktorer: Termisk: Temperatur Luftfuktighet Luftbevegelse/trekk Atmosfærisk: Røyk/gass/partikler Luftkvalitet Støv/lukt Aktinisk: Lys/belysning Radioaktiv stråling Akustisk: Lyd/støy Lydoppfattelse 17

18 Alle beboerne er godt fornøyd med inneklimaet, med unntak av de varmeste sommerdagene. Årsaken er høye innetemperaturer grunnet solinnstråling. En løsning kan være utvendig solavskjerming, hvor varmen ikke trenger inn på samme måte som ved innvendig solavskjerming. Utvendige markiser er også et godt alternativ. Beboerne bekrefter at det er frisk luft innendørs. Beboer A bekrefter at det er lett å holde komfort temperatur i en lavenergibolig spesielt vinterstid. 18

19 Formålet med en lavenergibolig er å bruke mindre energi til oppvarming. Det kommer nye krav til bygg i fremtiden, i tillegg prioriterer kjøperne annerledes idag. Undersøkelse av i overkant av 6000 boliger. Her vises faktor som boligeiere generelt prioriterer og verdsetter. ( Dette vil gjøre lavenergiboligene lettere å omsette på markedet i fremtiden. 19

20 Vi vil beregne om det er lønnsomt med de løsningene boligene har i dag. Bolig A, B og C har varmepumpe anlegg, og bolig D har el anlegg. Utifra de målingene som er blitt utført, så er kjøpt energi: Det gir bolig A, B og C en besparelse på rundt 1500 kr/året. 20

21 Hva så med det totale energiforbruket? Vi velger derfor å gjennomføre en årskostnadsanalyse, den tar hensyn til: Investeringskostnader. Levetid. Kalkulasjonsrenter. Vedlikeholdskostnader. Energiforbruk. 21

22 Årskostnadsmetoden Årskostnadsmetoden gir oss disse kostnadene: Det viser seg at bolig D kommer best ut. Årsakene er bl.a. Ulik levetid. Investeringskostnaden. Energiforbruket i boligene. 22

23 Varmepumpe er et bra alternativ, også miljømessig, men vi ser her at det er for store årskostnader tilknyttet dette systemet. Kjøperne investerte mindre enn de reelle kostnadene. Beregninger som er gjort, viser at kostnadene for VP-anlegget pr bolig bør ligge rundt ca kr (inkl mva) for å komme like godt ut som bolig D. Men konklusjonen er at i dette tilfellet er varmepumpeanlegget ikke lønnsomt i forhold til el anlegget. Det kunne kanskje vært mer lønnsomt hvis det var flere boliger tilknyttet dette anlegget, noe som var intensjonen i starten av prosjektet. 23

24 Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken 24