Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Transkript

1 Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as

2 Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning TEK TEK 10 Energiklasser Energimerkeordningen Oppvarmingsmerket (krav til ikke fossilt brensel) Energiattest (levert energi) Hvordan vil anleggene bli i framtiden? Ventilasjons-, Varme- og kjøleanlegg Energisentraler og utførelse

3 TEK 97 07, Noen endringer Energiforbruket reduseres med 25% Økt isolasjonsnivå Moderat andel glassareal Økte vinduskvaliteter Strengere krav til tetthet Varmegjenvinning av ventilasjonsluft i bolig og næringsbygg Energieffektive ventilasjonsanlegg Tiltak for å unngå lokal kjøling Nattsenking Krav til energiforsyning (>= 40% vannbåren/ikke fossilt)

4 TEK 07 Energiramme- og energitiltaksmodellen Energirammemetoden beskriver netto energibehov. Energitiltaksmodellen opplister energitiltak for å oppfylle energibestemmelsene i forskriften (pre aksepterte løsninger)

5 Hva kan vi forvente oss framover? TEK 10 har vært på høring Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning TEK 12 blir neste ordinære revisjon Fra 1. januar EU krav om null netto energibruk i nye bygg. TEK 20 Passivhus som standard?

6 TEK 10 Innføres fra 1. juli 2010? Hva er spesielt med TEK 10? Høring i høst mht 60 eller 80% av energiforbruket fra ikke fossilt brensel. Innføring av energiklasser levert energi. Klasse A G Ventilasjon Varmegjenvinner årsvirkningsgrad fra 70 80%

7 TEK framover Kravsnivået skal revideres minst hvert 5. år Jevnlig skritt i retning passivhus standard Økt fokus på behovsstyring av lys og ventilasjon

8 TEK framover Nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav etc Energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter. Krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov.

9 Energiklasser

10 Energiklasser A-B Lavenergibygninger og passivhus. Bygninger som tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene. C Nye bygninger som tilfredsstiller byggeforskriftene. D-G Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre hus som ikke er utbedret, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.

11 Passivhus Potensialet for yterligere reduksjon av energibehovet er stort. Man ser for seg en reduksjon på ca 70 % mht romoppvarming og ventilasjonsluftoppvarming

12 Netto energibehov NS 3031

13 Energimerking -Energiattest - Levert energi Energimerking Energimerking

14 Netto energi vs Levert energi Typiske virkningsgrader η: Bio 0,85 Fjernvarme 0,88 Varmepumpe ~ 3,5 El 1,0 Sol ~ 9,0 Eksempel: Netto energi : 82,2 kwh/m 2 år Varmepumpe, Sol og El. Levert energi: 74,0 kwh/m 2 år Netto energi : 82,2 kwh/m 2 år Fjernvarme, Sol og El. Levert energi: 81,1 kwh/m 2 år

15 Tekniske anlegg - Framtidens bygg vil stadig bruke mindre energi Behovsstyrte anlegg: Temperatur Luftkvalitet Tilstedeværelse Press på luftmengder: Emisjoner fra bygget/interiør Vent. effektivitet Varmetilskudd fra lys. LED Er kaldras eliminert? - Luftoppvarming?

16 Tekniske anlegg - Framtidens bygg vil stadig bruke mindre energi Hvor henter du varmen til vent luftoppvarming fra? Hvor henter du kjøling fra? Frikjøling hele året?

17 Behovsstyrt ventilasjon - eksempel

18 OMBYGGING FRA CAV TIL VAV-CO 2 NTNU MIDTBLOKK Luftmengde: m3/h Driftstid: 39 timer/uke. 42 uker/år. Viftedrift ved en normal uke. CAV: 585 kwh VAV: 69 kwh Set punkt: 700 ppm CO 2 Energibehov per år: Viftedrift: CAV kwh VAV kwh Luftoppvarming: CAV kwh VAV kwh Sum kwh kwh

19 OMBYGGING FRA CAV TIL VAV-CO 2 NTNU MIDTBLOKK Besparelse Årlig besparelse: Energi Kr/år Viftedrift: kwh Luftoppvarming: kwh Sum kwh kwh pris er 50 øre.

20 Hva har vi fyrt med i Norge?

21 Energikilder De fossile: Olje, El, Gass Bio Bio olje Bio gass Biobrensel: pellets, briketter og flis Varmepumpe Sol Fjernvarme

22 Bio - Fornybar energi!

23 Utfordring: Valg av spisslast - miljøvennlige løsninger 1% 99% MW 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 Varighetskurve (2300 timer) - Varmeutnyttelse olje, gass, (el) pellets i tettbygde strøk flis i øvrige områder (over villastørrelser) Spisslastegenskaper Rask justerbarhet Rimelig installasjon per kw Enkel inn/utkobling Liten størrelse per kw 90% 0,3 0,2 Varmepumpe 20% 0,1 0, (timer) Solvarme (hvis høyt tappevannsbehov)

24 Varmepumpe systemer - Energikilden Fjell Jord Sjø Grunnvann Avtrekksluft Uteluft

25 Varmepumpen Temperaturforhold Virkningsgrader ved varme Temperatur kald side Vanntemp Min COP Luft/Vann Væske/Vann Væske/Vann 2 C/1 C wb 2 C/1 C wb 30 C/35 C 40 C/45 C C/7 C 30 C/35 C C/7 C 40 C/45 C C/-3 C 30 C/35 C C/-3 C 40 C/45 C 3.50 COP =

26 Varmepumpen - Årsvarmefaktor Besparing 70% ikke fossilt brensel 80% 75% 66% Spisslast 50% Gratis energi 0% 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 COP

27 Oppsummering Forskrifter (TEK) energiforbruket skal ned! TEK har fokus på netto energi Energiforsyning med lite CO 2 avtrykk PREMIERES? Energiklasser energimerkesystem (levert energi) Energikilden, Energisentralen og systemløsninger!