Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Transkript

1 Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet." "Energiutredningen skal beskrive dagens energisystemog energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper." Lyse Elnett AS er områdekonsesjonær og ansvarlig for å utarbeide lokale energiutredninger for alle kommuner i sitt konsesjonsområde, annet hvert år. 1

2 Folketall og boligstruktur Prognosen fra SSB for folketallsutviklingen er basert på alternativ MMMM (middel vekst). I Kommuneplanen er det regnet med en befolkningsvekst på 1,8 % per år. Veksten de senere årene har imidlertid vært betydelig høyere. Type Bolig Sola Rogaland Norge Enebolig/tomannsbolig 78,5 % 74,3 % 71,3 % 69,7 % 61,8 % 61,4 % Rekkehus 7,9 % 8,9 % 11,1 % 11,5 % 11,5 % 11,5 % Boligblokk 11,7 % 15,1 % 13,8 % 14,7 % 22,4 % 22,5 % Andre 1,9 % 1,7 % 3,9 % 4,1 % 4,4 % 4,7 % 2

3 Energiforbruk 3

4 Energiforbruk 4

5 Energiforbruk i husholdninger

6 Framskriving av energiforbruk. Årstall Sum framskrevet energiforbruk (GWh per år)

7 Avbruddsstatistikk Kommune Antall avbrudd per rapporteringspunkt Varighet totalt timer per rapporteringspunkt Ikke levert energi i av levert energi Finnøy 1,87 2,79 6,65 3,43 1,44 7,36 0,363 0,046 0,235 Gjesdal 3,28 1,24 2,07 0,66 1,71 4,88 0,041 0,071 0,143 Hjelmeland 5,6 3,83 6,35 3,11 1,3 5,71 0,286 0,026 0,153 Kvitsøy 1,88 1,87 1,83 9,54 1,857 0,649 Randaberg 0,36 0,4 0,86 0,18 0,25 0,74 0,020 0,029 0,077 Rennesøy 2,58 1,72 1,01 1,09 1,01 1,01 0,162 0,041 0,045 Sandnes 3,9 3,07 2,91 1,06 1,12 1,11 0,080 0,073 0,065 Sola 0,43 0,61 0,71 0,41 0,75 0,79 0,079 0,068 0,080 Stavanger 0,85 0,38 0,19 0,29 0,3 0,22 0,045 0,050 0,037 Strand 3,63 2,12 3,94 1,97 1,81 1,24 0,223 0,071 0,059 Time 0,51 1,18 0,9 0,23 0,33 0,77 0,027 0,015 0,028 7

8 Tiltak i nettet Det er i dag to hovedlinjer (sentralnettlinjer) som forsyner Sør-Rogaland med strøm. Når det er kaldt brukes det så mye strøm i regionen at ingen av de to linjene kan klare transporten alene. Dersom det oppstår en feil på én av hovudlinjene som forsyner Sør-Rogaland er det ikke tilstrekkelig kapasitet i resten av nettet til å opprettholde strømforsyninga. Dette er bakgrunnen for at Lyse Sentralnett har startet planlegging av en ny hovudlinje. I 2012 presenterte Lyse Sentralnett AS fem ulike alternativ for en ny 420 kvforbindelse mellom Lysebotn og Stavanger. Basert på innspill fra høring gjennomført av NVE arbeider Lyse Sentralnett videre med 3 hoved alternativ. Lyse Sentralnett AS sendte i mai 2013 konsesjonssøknad for trasealternativ 5.0 og 4.1 til NVE. 8

9 Fjernvarme fra Lyse 2012 Innen nærings-/industriområdet på Forus er det konsesjon for fjernvarme som strekker seg over Stavanger, Sandnes og. I 2012 ble konsesjonsområdet på Forus slått sammen med konsesjonsområdet for Jåttåvågen og heter nå «Forus fjernvarmeanlegg». Innsatsfaktoren er avfallsenergi til grunnlast og gass til spisslast. I 2012 ble det levert ca. 67 GWh varme innen konsesjonsområdet Forus fjernvarmeanlegg herav ca. 13 GWh til Sola. Det forventes en samlet energiutnyttelse på ca. 50 % som vil stige i takt med utbyggingen av fjernvarmenettet. Det er planer om å legge fjernvarmeledning fra konsesjonsområdet Forus fjernvarmeanlegg til Sola sentrum. Forutsetningen er at det blir tilstrekkelig varmegrunnlag og rammebetingelser. På denne måten vil en større andel av avfallsvarmen bli tatt i bruk og utnyttelsesgraden for forbrenningsanlegget øke. Innen industriområdet på Risavika sør er det et fjernvarmenett basert på bruk av gass. Energileveransen gjennom dette nettet var i ,6 GWh. Her er det også levert 0,6 GWh fjernkjøling. Energileveransen innen Risavika-området antas å øke i årene framover 9

10 Gass I ble det i 2012 brukt gass tilsvarende en energimengde på 48,5 GWh, distribuert gjennom gassnettet som er etablert i kommunen. I 2010 ble det levert 55 GWh Dersom man strekker det langt, kan man si at en liten andel av dette har lokal opprinnelse. Det er nemlig slik at avløp fra bl.a. Sola overføres til IVARs renseanlegg i Randaberg kommune hvor det er etablert et slambasert biogassanlegg som mater inn biogass i gassnettet. I tillegg til gass levert gjennom gassnettet, er det også et forbruk som stammer fra propan (LPG) og LNG. 10

11 Avfall kommunen 2008 kommunen 2010 kommunen 2012 Rogaland 2012 Norge 2012 Husholdningsavfall (kg/person)

12 Kommunale bygg I er det ca m2 kommunal bygningsmasse, og i tillegg kommer ca 100 kommunale boliger. Ifølge kommunedelplan for energi og klima var det totale energiforbruket i kommunale bygg 23,8 GWh i I tillegg kommer energiforbruk fra kommunalteknikk (gatelys, vann, avløp etc.) på totalt 4,8 GWh. Med et samlet energiforbruk på 9,6 GWh utgjorde skolene den klart største posten av kommunens totale energibruk. Som energibærer til oppvarming av kommunale bygg benyttes både elektrisitet, olje og gass. Kommunen er interessert i å arbeide mer systematisk med energioppfølging og enøk i sine bygg. Innen 2017 skal det bygges nytt rådhus og nytt sykehjem i kommunen. 12

13 Kommunale planer - Utbyggingsområder Boliger Konsentrert utbygging av 3500 boenheter mellom Jåsund og Myklebust over en 40 års periode. Bygging er startet opp, og byggene skal utstyres med vannbåren oppvarming og tilkobles et nærvarmeanlegg som leverer varmt vann fra felles varmesentral basert på bruk av gass. Andre utbyggingsområder er videre utvidelser ut fra Skadberg (under utvikling), Myklaberget (under utbygging), Grannesbakken (nesten ferdig). På Skadberg er det planlagt noen passivhus, på Myklaberget er det ikke krav om fjernvarme. I Tananger etableres en sentrumsplan med både boliger, næring og kommunale bygg. Håland/Kvithei, boenheter. Næring - Forus delfelt C, D og F. Utbygging og energispørsmål styres av Forus Næringspark. - Risavika, nye kontorbygg i sone ved RV509, samt energi- og havnevirksomhet. - I Sola sentrum etableres en sentrumsplan med inntil m2 nytt bruttoareal. - Utsola nytt næringsområde. 13