Energiledelse. Thea Mørk

Transkript

1 Energiledelse Thea Mørk

2 Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor i Drammen, Tønsberg og Fredrikstad (ETAS) Tverrfaglig miljø med 28 pers. som tilbyr: Ingeniørrådgiving (teknisk og kommersiell) Prosjektledelse og prosjektering Driftstjenester, sparegaranti Informasjons-, opplærings- og kommunikasjons tjenester Forretningsområder: Energiutredning, forprosjekt og analyser Varmeproduksjon og -distribusjon Energiøkonomisering i bygg Opplæring og informasjon

3 Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet Energibruk gir store utslipp mange miljøpåvirkninger (klimaeffekter, forsuring, overgjødsling, lokale forurensningsproblemer m.m.) utarming av essensielle ressurser ( knapphetsressurser ) Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i både nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn 3

4 Energibruk i bygg 4

5 Kommunen bør være pådriver! Stor bygningsflate Eier normalt sine bygg Signalgiver - til byggebransje og befolkning Vesentlig for nærvarme/fjernvarme Samarbeide med lokalt næringsliv Energibruk i kommunale bygg 5

6 Hvorfor fokusere på egne bygg? Reduserte energiutgifter Reduserte klimautslipp Stor signaleffekt feie for egen dør Bør være standard tiltak i alle klima-planer! Foredragstittel 6

7 Eksempel - Energibruk i norske skolebygg Totalt energibruk i skoler er kwh/år = eneboligers energibruk 10 % reduksjon nasjonalt: = 20 kwh/m 2 = kwh/år = eneboligers energibruk = tonn CO 2 -reduksjon = km bilkjøring = husholdningers bilkjøring Kilde: UMB: kwh kullkraft slipper ut 10 tonn CO 2 (1 kg/kwh)

8 Noe må gjøres!.men hva?..og hvordan?? Første steg: finn ut hva du bruker! Foredragstittel 8

9 FDV-Kostnader Kilde: Norm for årskostnder Skatter og avgifter 8 % Forsikringer Administrasjon 5 % 2 % Renhold 27 % Utskifting 7 % Vedlikehold 10 % Drift&ettersyn 18 % Energi 23 %

10 Energibruk i bygg 1. Oppvarming (50-60%) 2. Varmtvann (20 %) 3. Belysning 4. Utstyr Foredragstittel 10

11 Hvor mye er det normalt å bruke?? 11

12 Bakgrunn - informasjonssvikt? Energiledelse må betraktes som en ledelsesdisiplin på linje med økonomistyring, produksjonsstyring og personalledelse 04 Energiledelse NVEs informasjons- og opplæringsoperatør

13 Dette er energiledelse Energiledelse er en systematisk og løpende innsats for å forbedre energieffektiviteten som medfører kostnadsreduksjoner og reduserte utslipp av klimagasser (Standard Norge) Energi i rett mengde rett kvalitet til rett pris

14 14

15 Energiledelse Energiledelse bør innføres for å: få kontroll over energikostnadene redusere energikostnadene bedre innemiljø redusere miljøbelastningen på det ytre miljø For å få kontroll må noen ha ansvaret for energikostnadene 04 Energiledelse 1 NVEs informasjons- og opplæringsoperatør

16 Hvorfor energiledelse? Effektivisering av driften Ledelsesforankring Langsiktighet Fast organisasjon - bedre betingelser for kostnadseffektiv drift Reduserte kostnader % reduksjon første driftsår Større på sikt Økte energipriser gir større gevinst 04 Energiledelse 2.1 NVEs informasjons- og opplæringsoperatør

17 Norsk Standard 17

18 Etablering og drift av energiledelse Energirevisjon og rapportering Igangsetting Energistyringssystem Kartlegging og energigjennomgang Enøk handlingsprogram Energipolitikk - mål og strategi 04 Energiledelse 3 NVEs informasjons- og opplæringsoperatør

19 Energipolitikk, mål og strategi Fra øverste ledelsesnivå skal det meldes ut til organisasjonen om virksomhetens intensjoner og prinsipper med hensyn på energiledelsen. Dette forplikter virksomheten til å oppnå konkrete etterprøvbare mål Energipolitikk for virksomheten Mål for arbeidet med energi for virksomheten Energimål for det enkelte bygg 04 Energiledelse 3.3

20 Energioppfølging 1. Les av energiforbruk hver uke (manuelt eller automatisk) 2. Lag ET graf 3. Følg med på forbruk og feil på anlegg 20

21 Teknisk drift og løpende vedlikehold Måleravlesninger og beregning av E-T punkt hver uke Ved avvik fra E-T kurven => Feilfinning og oppretting Eksempler: Reguleringsfeil, driftstider, lekkasje, rembrudd m.m. Ved store avvik fra normtal => Befaring mv. Gjennomføring av mindre tiltak Vurdere driftstider ventilasjon og belysning Bedre rutiner for veksling mellom olje og elkjel Bytte glødelamper til sparepærer Etablere fellesmålere m. m. Vurdere tariffer Effekttiltak Status og budsjettering for det kommende år

22 kwh/m2,uke kroner pr. uke Midlere utetemperatur Nåverdi Målt forbruk Mål etter tiltak 22

23 Nybygg liten andel men viktig for fremtiden! Plassering og utforming Automatikk og styring Bygningskropp Vannbåren varme = fleksibilitet! Livsløpsanalyse Materialer Byggeprosess Drift Avfall 23

24 Byggeforskrifter TEK-07 : obligatorisk fra TEK-10 : på høring nå TEK-12 : neste ordinære revisjon TEK-20 : passivhus som standard? Videreutvikling: kravsnivået skal revideres minst hvert 5.år jevnlige skritt i retning passivhusstandard økt fokus på installasjonstekniske tiltak (for eksempel behovsstyring av lys og ventilasjon) håp om enklere dokumentasjon av unngått kjølebehov nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov 24

25 TEK 07 (gjeldene fra 1. august 2007 med overgangsperiode til 1. juli 2009) 1. Først redusere energibehovet så langt som mulig (krav til energieffektivitet) Energitiltak: Vise at en rekke listede energitiltak gjennomføres Rammekrav: Beregne samlet netto energibehov og vise at det er lavere enn fastsatt energiramme for aktuell bygningskategori. 2. Dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder (krav til energiforsyning) Minimum 40 % av varmebehov skal være basert på annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler ( 8-22.) Unntak fra regelen: Bygningens varmebehov er lavere enn kwh per år. Varmeløsningen medfører merkostnad over bygningens livsløp sammenlignet med bruk av el og/eller fossile brensler. Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg 25

26 Energimerking Hovedtrekkene i ordningen: Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig (innen , senere hvert 10. år) Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren Merkingen skjer med et web-basert verktøy Kompetansekrav for merking av yrkesbygg Beregninger skjer i henhold til NS 3031 Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester Enovas svartjeneste gir førstelinje-hjelp til brukere

27 Energiattesten Energimerke Oppvarmingsmerke Energibruk (beregnet) Bruk og energivaner (forklaring på forskjeller) Forslag til forbedringer

28 3 r = R riktig informasjon, til + riktig person, i + riktig tid = Riktige beslutninger NVEs informasjons- og opplæringsoperatør