Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter

Transkript

1 Næringspolitisk verksted 8. mars 2010 Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Energieffektivisering er den viktigste løsning på energi- og klimautfordringene Kilde: IEA World Energy Outlook 2008 Slide 2 1

2 Energibruk i bygg står i fokus 45 % 40 % 35 % Andel av total 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 12 % 18 % 10 % 7 % 7 % 8 % Bolig - fossilt Bolig - elektrisitet Yrkesbygg - fossilt Yrkesbygg - elektrisitet 5 % 9 % 7 % 0 % CO2 Slutt energi Kilde: WI 2006 og Wuppertal Institute - Elektrisitet brukt til oppvarming er inkludert i elektrisitet Slide 3 Stadig strengere energikrav i bygg kwh/m Vifter Utstyr Lys Varmtvann Oppvarming talls nivå 97 nivå 07 nivå Lavenergi Passivhus nivå Kilde: Sintef Slide 4 2

3 Energibruk i bygg i fremtiden Slide 5 dsf Slide 6 3

4 dsf Slide 7 Løvåshagen i Bergen Slide 8 4

5 dsf Slide 9 Lønnsom energieffektivisering i EU Sektor Potensial for energisparing Næringsbygg 30 % Husholdninger 27 % Industri 25 % Transport 26 % Mål: 20 % effektivisert energibruk innen 2020 Kilde: Action Plan for Energy Efficiency: Realising the Potential - EU

6 Eco-designdirektivet Directive 2005/32/EC on establishing a framework for the setting of ecodesign requirements for energy-using products Eco-designdirektivet Direktivet skal etablere et rammeverk for integrasjon av miljøaspekter i produktdesign Målet er å redusere energiforbruket fra produkter som bruker mye energi og dermed skape en bærekraftig utvikling gjennom økt energieffektivitet og økt energiforsyningssikkerhet Direktivet setter krav til "Energy using Products" (EuP) gjennom en varedeklarasjon eller konformitetserklæring (CE merking) Produktene som omfattes må ha et klart miljømessig forbedringspotensial, og et salg på mer enn enheter i EU Et revidert eco-designdirektiv ble vedtatt av EU den og vil utvide virkeområdet til rammedirektivet om eco-design (2005/32/EC) til å omfatte andre energirelaterte produkter enn energibrukende produkter. Begrepet "energibrukende produkt" endres systematisk til "produkt Slide 12 6

7 Energimerkedirektivet Directive 92/75/EEC on the indication by labelling and standard product information of the consumption of energy and other resources by household appliances Energimerkedirektivet Energimerkedirektivet (Direktiv 92/75/EØF) er et såkalt rammedirektiv, det vil si et generelt regelverk, og omfatter følgende husholdningsapparater: Kjøleskap og dypfrysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner og tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, stekeovner, vannvarmere og varmtvannsbeholdere, lyskilder og klimaanlegg De nærmere bestemmelsene om merking av og opplysninger om hver enkelt apparattype fastsettes i egne gjennomføringsdirektiver. Et revidert forlag til direktiv ble lagt frem 19. november 2008 og vil utvide virkeområdet til rammedirektivet til å gjelde for alle energirelaterte produkter. Det fremlagte rammedirektivet oppstiller også nye krav til offentlige innkjøp og innebærer også skjerpede krav til kontroll og håndhevelse. Slide 14 7

8 Kogenereringsdirektivet Directive 2004/8/EC on the promotion of cogeneration based on a useful heat demand in the internal energy market Kogenereringsdirektivet Direktivet har som formål å forbedre energieffektivitet og forsyningssikkerhet ved å fremme kogenerering av kraft og varme der det er en reell varmeetterspørsel Økt energiproduksjon fra kogenereringsanlegg kan føre til økt energieffektivitet, redusert utslipp av klimagasser, reduserte nettap og økt forsyningssikkerhet Direktivet fastsetter et rammeverk for fremme av høyeffektiv kogenerering, men tar nasjonale økonomiske og klimatiske forhold i betraktning Høyeffektive kogenereringsanlegg defineres i direktivet som anlegg som innebærer en energisparing på minst 10 prosent i forhold til separat elektrisitets- og varmeproduksjon basert på samme brensel Det settes ingen konkrete mål for energiproduksjon fra kogenereringsanlegg Slide 16 8

9 Bygningsenergidirektivet Directive 2002/91/EC on the energy performance of buildings Bygningsenergidirektivet EU-direktiv 2002/91/EF om bygningers energiytelse (Energy performance of buildings) Direktivet innholder 4 hovedpunkter: 1. Innføre en beregningsmetodikk for bygninger energiytelse (ivaretas av NS3031, 5. utgave fra ) 2. Alle land skal fastsette minstekrav til energieffektivitet i større nybygg (lang tradisjon for dette i Norge) 3. Innføring av ordning for energimerking av bygninger (trådt i kraft i Norge fra ) 4. Innføring av inspeksjonsordninger for kjeler og klimaanlegg (trådte i kraft i Norge fra ) Slide 18 9

10 EPBD Recast - Revidert Bygningsenergidirektiv Energikrav skal gjelde for alle bygninger Krav til bygningselementer 2020 skal alle nye bygg være nearly zero energy - bygg Energiattestens rolle og kvalitet skal styrkes Offentlig sektors ansvar som rollemodell styrkes (mer ambisiøse energimål) Slide 19 - TEK 07 - Energikravene 10

11 Hovedtrekk i TEK07 Økt isolasjonsnivå Moderat andel glassareal Vinduskvaliteter tilsvarende dagens 3-lagsvinduer Strengere krav til tetthet Varmegjenvinning av ventilasjonsluft i bolig og næringsbygg Effektive ventilasjonsanlegg Tiltak for å unngå behov for lokalkjøling Nattsenking av innetemperaturen Energirammebudsjettet 11

12 Energirammer Bygningskategori Rammekrav (kwh/m² per år) Småhus /oppvarmet BRA Boligblokker 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitets- og høyskolebygg 180 Sykehus 325 Hoteller 235 Idrettsbygg 240 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185 Reviderte energirammer Bygningskategori TEK07 TEK10 Småhus /oppvarmet BRA Boligblokker 120 Barnehager Kontorbygg Skolebygg Universitets- og høyskolebygg Sykehus (335) Hoteller (250) Idrettsbygg Forretningsbygg Kulturbygg Lett industri, verksteder (190) Slide 24 12

13 - TEK07 Krav til energiforsyning Krav til energiforsyning 40 % 8-22 Energiforsyning kwh Lønnsomhet Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m² BRA For fritidsbolig under 150 m² BRA gjelder ikke

14 - TEK07 Krav til energiforsyning revidert Krav til energiforsyning revidert - I 1. Bygning som er > 500 m2 BRA => 80% (60%) av netto varmebehov skal kunne dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker 2. Bygning som er < 500 m2 BRA => 40 % av netto varmebehov skal kunne dekkes av alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker 3. Kravet til energiforsyning etter nr. 1 gjelder likevel ikke der naturforhold gjør at det ikke er praktisk mulig å tilfredsstille kravet 4. Kommunen kan godkjenne annen energiforsyning dersom netto varmebehov for boligbygning beregnes til mindre enn kwh/år eller dersom kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp 5. Boligbygning som etter nr. 4 unntas krav om energiforsyning etter nr. 1 og 2, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under m2 BRA 14

15 Krav til energiforsyning revidert - II Klimaforliket legger videre opp til følgende krav i fremtiden: Forbud mot installering av oljekjel i nye bygninger Forbud mot erstatning av gamle oljekjeler med nye i bestående bygg Krav om fleksible energisystemer (vannbåren varme) i nye og hovedombygde offentlige bygg over 500 m2 Olje skal ikke kunne erstattes med el ved utskifting av oljekjel Gass vil trolig bli tillatt Elkolbe vil ikke kunne brukes Oljefyrt nærvarme vil trolig kunne brukes - Energimerkeordningen - 15

16 Hovedtrekkene i energimerkeordningen - I Vedtatt Trer i kraft fra Plikt til å merke ved nybygg, salg og utleie fra Store yrkesbygg innen Energiattester fra vil være gyldige Energivurdering innen Hovedtrekkene i energimerkeordningen - II Både boliger og yrkesbygg skal merkes (unntak bolig under 50 m2) Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren Merkingen skjer med et web-basert verktøy Merket (bokstav A-G som for hvitevarer) er basert på beregnet energiforbruk (NS 3031) 16

17 Hovedtrekkene i energimerkeordningen - III Boligeiere kan velge mellom enkel og avansert merking Krav til energimerking av yrkesbygg blir mer omfattende enn for bolig Kompetansekrav for merking av yrkesbygg: Det formelle kravet for å gjennomføre en energimerking er: bygningsteknisk- og energifaglig kompetanse på ingeniørnivå og minimum tre års praksis med energivurdering av bygninger med tekniske anlegg Kompetansekrav for merking av nybygg bolig: GOF tiltaksklasse1 for småhus GOF tiltaksklasse 2 for boligblokker Hovedtrekkene i energimerkeordningen - IV Eksterne konsulenter kan autoriseres av byggeier til å gjennomføre energimerkingen på deres vegne Energimerket fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi Oppvarmingsmerket skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester Enovas svartjeneste gir førstelinje-hjelp til brukere 17

18 Energiattest for bygninger Dokumentasjon Energimerke (beregnet levert energi) Målt energi Oppvarmingsmerke Tiltaksliste - Energivurdering av teknisk anlegg - 18

19 Energivurdering av tekniske anlegg Energivurdering av klimaanlegg Energivurdering av kjelanlegg Engangsvurdering av varmeanlegg Kilde: NVE 3/9/2010 Slide 37 Energitjenestedirektivet Directive 2006/32/EC on energy end-use efficiency and energy services 19

20 Hovedmomenter - I Energieffektivisering i sektorer som ikke dekkes av ETS Mål => 9% energieffektivisering knyttet til gjennomsnittlig sluttforbruk for siste 5 års periode der det foreligger offisielle data Målet skal nås mellom med en årlig effektiviseringsrate på 1% Medlemslandene skal lage National Energy Efficiency Action Plans (NEEAPs) der en skal spesifisere tiltak som er gjort og som er i prosess. Planene skal være inne juni 2007, 2011 og 2014 Slide 39 Hovedmomenter - II Hensikten med direktivet er å: fjerne barrierer for energieffektivisering bedre informasjonstilgangen skape incentiver for selskaper til å tilby energitjenester lage programmer for å øke energieffektiviteten samt gjennomføringen av andre virkemidle Skal gjennomføres gjennom mål, mekanismer og rammeverk for energieffektivisering i sluttbrukermarkedet Direktivet legger opp til at offentlig sektor skal spille en viktig rolle ved å gå foran som et godt eksempel Direktivets virkeområde skal gjelde tilbydere ev energieffektiviseringstjenester og sluttbrukere av energi Slide 40 20

21 Hovedmomenter - III Myndighetene kan velge ut fra en menyliste hvilke virkemidler som skal anvendes Direktivet legger opp til at distributører og andre selgere av energi, skal tilby energieffektiviseringstjenester, men det skal skje forenlig med rammene for det indre energimarked Direktivet krever at det skal foreligge informativ fakturering Slide 41 Tilnærming i direktivet Top-down Energieffektivisering Økonomiske og markedsmessige virkemidler Bottom-up Kampanjer, informasjon, utdanning, etc 21

22 Generelle krav i direktivet Informasjonstilgjengelighet Sertifisering/akkreditering av tilbydere av energitjenester Fremme bruk av finansielle instrumenter og kontraktsformater Skire at energitariffer ikke medfører økt forbruk Åpner for konkurransenøytrale subsidier av energitjenester Sikre tilgang til energirevisjon Individuell måling (så langt det er mulig) 3/9/2010 Slide 43 Krav til energileverandører/ -distributører Tilby statistisk informasjon om energiforbruk Frastå fra enhver aktivitet som kan hindre energieffektivisering En eller flere av følgende forpliktelser Sikre at kundene har tilgang til konkurransedyktige energitjenester Sikre at kundene har tilgang til en analyse/gjennomgang av energiforbruket, samt tilbud om tiltak for energieffektivisering Bidra til finansiering av energieffektvisering 3/9/2010 Slide 44 22

23 Status for Norge OED har vurdert direktivet som EØS-relevant men implementeringsarbeidet har blitt utsatt Kapasitetsmangel Bevisst prioritering av arbeid relatert til fornybar energi og klimagassutslipp NVE har starter et utredningsarbeid vedrørende norsk implementering Forskrift om avanserte måle- og styringssystem (AMS) samt endringen i forskrift 302 om fellesmåling faller inn under energitjenestedirektivet Slide 45 jorgen.festervoll@adapt.no 23