Mai Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Transkript

1 Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg

2 Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging av energistatusen / forbruk i hvert bygg er en viktig forutsetning for igangsetting av alle energisparende tiltak Bevisstgjøring! Vårt mål er å støtte kommunene i arbeidet med å sette i gang tiltak - energimerking er første steg Også fokus på energimerking av mindre bygg uten lovpålagte krav

3 Energiråd Innlandets aktiviteter it t på området Rolle: Skape oppmerksomhet rundt ordningen Bidra til oppfølging g og gjennomføringg Seminar Hamar 11. mars Orientering om ordningen i regionrådsmøter Fagdager i Innlandsregionene for bygg-/eiendomsforvaltere og driftspersonell Informasjon på internettside

4 Energimerkeforskriften Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Trådte i kraft Gjelder nybygg, salg og utleie fra Yrkesbygg > 1000 m 2 merkes innen Energiattester fra vil være gyldige Energiattest gyldig i 10 år Energivurdering innen for anlegg installert før 2009 ( for nyere anlegg)

5 Formålet med forskriften Fra lov og forskriftsforslaget:.informasjon til markedet (!) om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand mulighetene for forbedring..større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak..riktigere verdsetting av bygninger. Markedet tenkt som drivende faktor

6 Sette energi på dagsorden i eiendomsmarkedet d Krav om informasjon i form av energiattest ved markedsføring Selger, utleier, nybygger av bygning og bolig Yrkesbygg over 1000 kvm Kjøper, leietaker Bruker, publikum Kilde: NVE

7 Særtrekk for kommunene Kommune selger / leier i liten grad ut næringsbygg Viktig rollemodell ode egne e bygg signalisering: sg se g Energi og klima viktig! Energiattesten skal henges opp godt synlig for publikum energistatus synlig for alle Energiattest for utleie av boliger det er lettere for en leietaker å ta kommunen for formelle feil enn en privat utleier

8 Hovedtrekk i forskriften Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie (ny kontrakt) for boliger og yrkesbygg Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig Energimerket skal plasseres synlig Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes, ikke brukeren Merkingen skjer med et webbasert verktøy Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Beregning i henhold til NS 3031:2007 Energimerket fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi Oppvarmingsmerket skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester t Enova Svarer gir førstelinjehjelp til brukere

9 Regler for merking av bygninger i Norge Type Enebolig, leilighet, rekkehus/ 2- eller 4-mannsbolig Hytter/fritidsboliger Nyoppført bolig Private og offentlige yrkesbygg Yrkesbygg over 1000m 2 Nyoppført yrkesbygg Ordning Boligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av boligen må fremvise energiattest til kjøper eller leietaker. Fritidsboligen må energimerkes ved salg eller utleie. Eier av fritidsboligen må fremvise energiattest t til kjøper eller leietaker. Boligen må energimerkes og eier må fremvise energiattest før boligen blir solgt eller kan få ferdigattest fra byggesaksmyndighetene i kommunen. Bygningen må energimerkes ved salg eller utleie (inngåelse av ny utleiekontrakt). Eier av bygningen må fremvise en energiattest til kjøper eller utleier. Bygninger under 50 m 2 er unntatt ordningen. Bygningen skal alltid ha energiattest. Energiattesten skal plasseres synlig for brukerne av bygningen, typisk i resepsjon eller hovedinngang. Bygningen må energimerkes og eier må fremvise energiattest før bygningen får ferdigattest fra byggesaksmyndighetene i kommunen. Forskriften gir enkelte spesifikke unntak.

10 Energimerking supplement til TEK A B C D Motivasjon til å gå lengre enn TEK TEK krav/ virkningsgrad E F G NB TEK har krav til netto energi, g, energimerket til levert energi

11 Oppvarmingsmerke Supplerer energimerket Varmebehov: Netto energibehov til oppvarming (varmt tappevann, ventilasjons- og romoppvarm.) Oppvarmingsmerke: Beregnes ut fra hvor stor andel av varmebehovet som dekkes av annet enn lokal bruk av elektrisitet, olje og gass Liten andel el/fossilt gir best merke (grønn) Skal stimulere til økt bruk av varmepumper Skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme

12 Andeler referert netto oppvarmingsbehov Valgt skala hensyn til systemløsninger mulig å oppnå beste merke El VP El Dir Olje FV Bio 5: < 100 % Biokjel Netto energibehov til oppvarming - Ventilasjonsvarme - Romoppvarming - Varmtvann 4: < 82,5 % 3: < 65,0 % 2: < 47,5 % 1: < 30,0% Fjernvarme Varmepumpe Oljekjel Panel- ovner og el.bereder 40 % olje/el bak FV Spisslast olje/el Kilde: NVE Oppvarmingsskala

13 Energiattesten - resultatet t t av energimerking Energimerket basert på beregnet levert energi ved normalisert bruk og normalisert klima Oppvarmingsmerke Målt energi for sammenligning med beregnet energi Tiltaksliste skal gi eieren veiledning om mulige tiltak for å oppnå mer effektiv energibruk Dokumentasjon som gir ny eier mulighet til å kontrollere oppgitte data

14 Energimerkesystemet Kilde: NVE

15 Hvem kan gjøre hva? Ingen kompetansekrav for energimerking av eksisterende bolig (enkel og detaljert) Kompetansekrav for: energimerking av ny bolig energimerking g av yrkesbyggygg energivurdering av tekniske anlegg (Kap III)

16 Pålogging EMS Autentisering Person: MinID Virksomhet: AltInn 3. Delegering Personlig eier: Gi tilgang i EMS Virksomhet som eier: Delegasjon i AltInn 4. Ekspert? Ja/Nei 5. Velg eiendom osv. i EMS

17

18 Hva skjer videre? Forskriften har trådt i kraft, registrerings- system tilgjengelig fra Endringer i TEK og NS 3031 gjør det naturlig å vurdere justeringer pr Nytt direktiv fra Kontinuerlig behov for å evaluere og justere Husk: Både forskrift og registrerings- system har lang levetid

19 Hvor skal kommunene begynne? Skaffe oversikt over bygg som må energimerkes og tekniske anlegg som må energivurderes Vurdere egen kompetanse hva kan egne ansatte gjøre, og hva må kjøpes Utgifter innarbeides i budsjett. Utført innen , må med i budsjett i høst Vurdere energimerking i tilknytning til andre energirelaterte tiltak (EPC, Miljøfyrtårn, ENØK-analyser) Samarbeid både med utvekling av kompetanse og innhenting av anbud (Lillehammer, Gausdal og Oppland FK) Vurdere merkostnad for energimerking for bygg hvor det ikke er obligatorisk (som grunnlag for videre enøk-arbeid)

20 Samarbeidsinitiativ i Innlandet ENØK-prosjekt i kommunale bygg Sør-Østerdalsregionen FEM-prosjekt i Glåmdalen (Interreg) Innkjøp energimerking - Lillehammer, Gausdal og Oppland fylkeskommune Klimapådriver i Hadeland