Energimerking 13. April 2011

Transkript

1 Energimerking 13. April 2011

2 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

3 VI HAR KOMPETANSE INNENFOR: Arkitektur By- og arealplanlegging Bygg og anlegg Energi og miljø Geoinformasjon og visualisering Landskapsarkitektur Samferdsel Samfunnsanalyse Samfunnsplanlegging Tekniske installasjoner Vann- og miljøteknikk Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

4 LOKALT TILSTEDE Arendal Bergen Drammen Karasjok Kongsberg Kristiansand Leikanger Lyngdal Molde Oslo Risør Sandvika Skien Stavanger Tromsø Trondheim Tønsberg Ål Ås Asplan Viak Internet AS - Leikanger Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

5 Energimerkeforskriften 1 Formål Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut. Energiattesten er gyldig i 10 år, men kan endres når det skjer endringer Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning. Energimerking

6 Energimerking

7 Energimerking

8 Energibruken i Norge skal ned Energimerking

9 Er det noe vits i å starte nå? Energimerking

10 Kravene skjerpes Energimerking

11 Hva bringer framtiden? Energimerking

12 Det offentliges ansvar Energimerking

13 Energimerket hvorfor og hvordan Bygget skal merkes ikke bruken Normerte standard verdier for bruk etter bygningstype (svømmehall og fotballhall er begge idrettsbygg beregnes etter normert innetemperatur og bruk) Skal motivere til bedre bygg både ved planlegging av nye og ved rehabilitering Ønsket er at leietakere og kjøpere skal stille energikrav Energimerking

14 Energimerking 1 kalibrere modellen Måle opp alle arealer: vegg, gulv tak, vindu, dør, Beregne volum Bestemme U-verdier og tetthet Ventilasjonsanlegg luftmengder, system, varmegjenvinner, SFP, regulering Varmeanlegg effekt, system, regulering, virkningsgrad Vurdere energibehov til lys, teknisk utstyr, varmt tappevann, personer og bruk av bygget Kalibrere bygget mot oppgitt energiforbruk For yrkesbygg må man bruke et godkjent beregningsverktøy for prosessen, som beregner etter NS3031 Vi bruker Simien Energimerking

15 Energimerke del 2 Behold klimaskallet ventilasjonssystemet og varmeanlegget Juster luftmengder, lys teknisk utstyr, personer og varmt tappevann til normerte verdier ihht NS 3031 Foreta en energimerkekjøring med et dataprogram Vurder resultatet, og foreta evt justeringer Logg inn i Altinn (må få tilgang av byggeier) Last inn energimerket (.xml fil). Aktiver aktuelle tekstmessige enøk-tiltak Tillegg: Lag en separat rapport til kunde hvis dette er avtalt. Her kan man beskrive mer utfyllende enn i NVE attesten. Det bør også vurderes en enkel enøkanalyse i forbindelse med energimerkingen Energimerket skal beregnes etter regler gitt i NS 3031 Energimerking

16 Slagen barnehage Energimerking

17 Slagen barnehage Grønn C Fjernvarme gir grønn farge på merket Bokstav C er normalt ved bygging etter TEK 07 og TEK 10. For et bedre merke må man gå ut over minimumskravene, eller benytte varmepumpe Energimerking

18 Denne hjemmesiden bør noteres. Her ligger det meste som er aktuelt om energimerkeordningen og energimerking av bolig, yrkesbygg, energivurdering av tekniske anlegg, hvordan laste opp i Altinn, Spørsmål og svar, kompetansekrav Enova svarer For yrkesbygg og eksperter: Tlf eller e-post: [email protected] For boliger og private: Tlf eller e-post: [email protected] Energimerking

19 Oppsummering energimerking av bygninger Bygget skal merkes ikke bruken (lik enebolig i Karasjok og Kristiansand skal få samme merket. Om huset bebos av enslig pensjonist eller Smiths venner skal merket være det samme) Klimaskallet, ventilasjonssystemet (varmegjenvinnerens virkningsgrad) og varmeanlegget (type og virkningsgrad) er det vesentlige for energimerket. Bygget skal beregnes etter Norsk Standard, NS 3031 Lav andel fossil eller elektrisk energi til oppvarming gir grønt merke Bygget merkes etter kjøpt energimengde => varmepumpe og solenergi gir et bedre merke enn fjernvarme, bio, el og fossil energi Energimerking

20 Energimerkeforskriften 1 Formål Forskriften skal bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak, konkrete tiltak for omlegging til fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger og bygninger når disse selges eller leies ut. Energivurdering av kjeler og klimaanlegg skal bidra til at slike anlegg fungerer effektivt og med minimal miljøbelastning. Energimerking

21 Hvor ofte skal tekniske anlegg sjekkes Type anlegg Resultat Når skal vurderingen gjøres? Kjelanlegg (kjelanlegg som varmes opp med fossilt brensel) Klimaanlegg (kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse) Engangs energivurdering av varmeanlegg der kjelen basert på fossilt brensel er eldre enn 15 år Rapport som registreres i energimerkesystemet. Forslag til tiltak som eier bør vurdere. Rapport som registreres i energimerkesystemet. Forslag til tiltak som eier bør vurdere. Rapport som registreres i energimerkesystemet. Forslag til tiltak som eier bør vurdere. Hvert fjerde år for anlegg i bygning med oppvarmet BRA over 400 kvm, hvert andre år for kjel i bygning med oppvarmet BRA på over 2000 kvm Hvert fjerde år for anlegg i bygning med oppvarmet, klimatisert BRA over 500 kvm Innen ett år etter at kjelen er 15 år gammel. Kun anlegg i bygning med oppvarmet BRA over 400 kvm Dette er i prinsippet en EU kontroll for tekniske anlegg

22 Kompetansekrav energivurdering av tekniske anlegg Bør utføres i forbindelse med årsservice. De fleste sjekkpunktene går inn i en normal årsservice, slik at denne rapporten vil komme som et naturlig tillegg. En vesentlig del av arbeidet er testing av automatikk, og målinger. Dette krever håndlag og teknikerkompetanse. Systemet skal virke etterpå! Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 400 m 2 kjelanlegg Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 2000 m 2 store kjelanlegg Varmeanlegg med kjel, for areal over 400 m 2 To alternativer Ventilasjonsanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer Kjøleanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor 2-årig godkjent yrkesfaglig. Bachelor 2-årig godkjent yrkesfaglig. Bachelor 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Energiberegning for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Installasjon eller vurdering av ventilasjonsanlegg Energiberegning for bygninger. Installasjon eller vurdering av kjøleanlegg Energiberegning for bygninger. Lengde yrkeserfaring 2 år 5 år 2 år 2 / 5 år 2 år 2 / 5 år 2 år 2 år 2 år 2 år

23 Hvert 4. år

24 Hva inngår ventilasjon Måle og eller registrere: (alle tekniske data for anlegget), alder, type, luftmengde, virkningsgrad, trykkfall, vifteeffekter, varme- og kjøleeffekt, vifteeffekt ved aktuelle luftmengder, hvilke områder ventilasjonsanlegget dekker Kontrollere: Alle automatikkfunksjoner, samt visuell kontroll av anlegget, har anlegget de nødvendige funksjoner, kontroll av data mot tidligere registreringer Beregne (dette bør utføres av energirådgiver som også laster inn i Altinn) Totale og spesifikke energitall for anlegget

25 Hvert 4. år

26 Hva inngår kjøleanlegg Måle og eller registrere: (alle tekniske data for anlegget), alder, type, kjøleytelse, kjølemedium, trykkfall, kompressoreffekt, temperaturer og trykk, COP, pumpeeffekt isvann, solavskjerming, nattkjøling etc, hvilke områder kjølesystemet dekker Kontrollere: Alle automatikkfunksjoner, samt visuell kontroll av anlegget, har anlegget de nødvendige funksjoner, kontroll av data mot tidligere registreringer, Beregne Totale og spesifikke energitall for anlegget

27 Hvert 4. år oppvarmet BRA over 400 m² - hvert 2. år oppvarmet BRA over 2000 m²

28 Vurdering av kjelanlegg Måle og eller registrere: (alle tekniske data for kjel og brenner), alder, type, røykgassanalyse, virkningsgrad, trykkfall, vifteeffekter, effekt, hvilke områder kjelanlegget dekker Kontrollere: Alle automatikkfunksjoner, samt visuell kontroll av anlegget, har anlegget de nødvendige funksjoner, kontroll av data mot tidligere registreringer Beregne (dette bør utføres av energirådgiver som også laster inn i Altinn) Totale og spesifikke energitall for anlegget

29 Varmeanlegg over 15 år Vurdering av kjel, koblingsprinsipper, sirkulasjonssystem, funksjoner, pumpeeffekt, varmefordeling, ekspansjon, temperaturregulering i hele anlegget, lekkasjer, temperatur i fyrrom, sammenkobling av flere fyringsenheter, isolasjon av rør og koblinger, energimåler? Tappevann: blandebatterier, er det sparedusjer, tappesteder som ikke er i bruk (legionella), beredertemperatur, er det sirkulasjon på varmtvannet, isolasjon i rørnettet Etter 15 år er det på tide å tenke rehabilitering

30 Oppsummering Energivurdering av tekniske anlegg Energivurdering av tekniske anlegg er en EU-kontroll for bygninger Registreringer og kontroll bør i stor grad foretas av servicetekniker Beregninger og evalueringer bør foretas av energirådgiver Engangsvurdering av varmeanlegg bør være et samspill mellom energirådgiver og servicetekniker Energivurdering av tekniske anlegg bør være en del av serviceavtalen