RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson

Transkript

1 RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen VKE v/ Mats Eriksson 1

2 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av tekniske anlegg: SN/K 34 Bygningers energiytelse Komitéleder NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Boligbygninger NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger SN/K 100 Ventilasjon og inneklima Komitéleder NS-EN Inneklimaparametere Fagråd for energimerkeordningen - Leder av fagrådet 2

3 Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 prosent fornybarandel i energiforbruket 20 % reduserte klimagassutslipp -Kvotehandelsdirektivet Samlet kvotemengde skal i 2020 være 21 prosent lavere enn % energieffektivisering -Økodesigndirektivet -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energieffektiviseringsdirektivet 3

4 Energieffektiviseringsdirektivet Energieffektivisering er en av hovedprioritetene i Energistrategien Anslag viser at EU lå an til å nå kun halvparten av målet. For å fylle gapet er det fremmet et forslaget til direktiv som også skal være et rammeverk for energieffektivisering i EU etter Forslaget er vedtatt oktober 2012 EUs medlemsland 18 måneder på å gjennomføre direktivet i nasjonal rett. 4

5 Energieffektiviseringsdirektivet-2 Nasjonale energieffektiviseringsmål for 2020, en årlig besparelse på 1,5 prosent av energibruken. 3 prosent av det totale gulvarealet i offentlige bygg renoveres hvert år, en dobling av nåværende renoveringstakt Obligatorisk energirevisjon for store selskaper Sertifiseringsordninger eller tilsvarende ordninger for tilbydere av energitjenester og energirevisjoner Fjerne hindringer for energieffektivisering på grunn av delte insitament mellom eiere av bygg og leietakere 5

6 Økodesigndirektivet Energimerkingsdirektivet Energimerking Økodesign 6

7 Økodesign - og energimerkedirektivet Økodesigndirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2008 og i Norge gjennomført ved Økodesignforskriften. Energimerkedirektivet er gjennomført i Norge ved Energimerkeforskriften for produkter Økodesign og energimerkedirektivet er rammedirektiver som definerer prinsipper, krav til enkeltprodukter gis i egne forordninger (regulations). Mer info fra NVE. 7

8 Noen aktuelle forordninger Forordningene har ofte flere trinn der kravene gradvis skjerpes. EU jobber med en lang rekke produktgrupper i tillegg til dem som allerede er vedtatt og listen vil derfor utvides etter hvert. Økodesign for kommersielle kjøle- og fryseinnretninger Økodesign- og Energimerking av varmtvannsberedere og kjeler Økodesign og energimerking av ventilasjonsprodukter Økodesign for belysningsprodukt Økodesign for "air heating products, cooling products and high temperature process chillers" 8

9 Bygningsenergidirektivet fra 2002 er implementert i Norge Bygningsenergidirektivet Beregningsmetode for energiytelse Minstekrav til energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjon av tekniske anlegg NS 3031 TEK10 Energimerking Energivurdering 9

10 Revidert bygningsenergidirektiv Høring avsluttet des.2010, saken er nå under behandling. Direktivet inneholder justerte ( skjerpede ) bestemmelser om: Beregningsmetode for bygningers energiytelse Minimumskrav til nye bygninger og bygningsenheter Minimumskrav ved rehabilitering av bygninger, elementer i bygningskroppen, og tekniske systemer Nasjonale planer for nesten nullenergibygninger Energimerking av bygninger Regelmessig inspeksjon av varme- og klimaanlegg Uavhengig kontroll av energiattester og inspeksjonsrapporter. 10

11 Direktivet om nær nullenergibygg (nneb) «Nær nullenergibygg er bygg med svært høy energiytelse målt med metoder som samsvarer med direktivets Vedlegg I. Den meget lave mengden energi som kreves må i vesentlig grad dekkes med energi fra fornybare kilder, inkludert fornybar energi produsert på eiendommen eller i nærheten» - Revidert bygningsenergidirektiv, artikkel

12 Direktiv, lovverk og standarder EU direktiv/forordning Mandat CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Verktøy 12

13 Norsk Standard for beregning av energibehov NS

14 14 Energibudsjett - Netto energibehov

15 15 Levert Energi

16 BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV ENERGI- OG VARMESYSTEM NS 3031 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys Egenprodusert fornybar energi Baseres på Europeiske Standarder (CEN/EN) Energiomdanning bidrag i prim. energi eller CO 2 oppvarmingsbehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 1 2 internt varmetilskudd Diverse elektrisk utstyr Netto energibehov systemtap Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning i NS

17 Norsk Standard 3031 "Beregning av bygningers energiytelse metode og data" Tillegg B (informativt) veiledende inndata B.9 B.9 B.10 B.10 B.9 B.11 17

18 Norsk Standard 3031 "Beregning av bygningers energiytelse metode og data" B.9 Veiledende effektfaktorer for nyere varmepumpesystemer Nr. Type varmekilde Varmedistribusjon COPverdier h distribusjon h regulering System- COP DE 3.1 Uteluft Luft 2,4 1,00 0,90 2,16 54 % 3.2 Uteluft Gulvvarme 2,4 0,95 0,90 2,05 51 % 3.3 Uteluft Radiatorer 2,3 0,95 0,95 2,08 52 % 3.4 Fjell, vann Luft 2,6 1,00 0,90 2,34 57 % 3.5 Fjell, vann Gulvvarme 2,6 0,95 0,90 2,22 55 % 3.6 Fjell, vann Radiatorer 2,5 0,95 0,95 2,26 56 % Spisslast Diverse h kjel h distr h reg h system Tar ikke hensyn til varmepumpeanleggets installerte varmeeffekt Tar ikke hensyn til energidekningsgraden (a) for varmepumpen viktig faktor Minimale forskjeller i system-cop og energisparing (DE) mellom varmepumpene 18

19 Norsk Standard 3031 "Beregning av bygningers energiytelse metode og data" B.10 Veil. effektfaktorer for varmepumpesystemer eldre enn 1990 Nr. Type varmekilde Varmedistribusjon COPverdier h distribusjon h regulering System- COP DE 3.1 Uteluft Luft 1,98 49 % 3.2 Uteluft Gulvvarme 1,88 47 % 3.3 Uteluft Radiatorer 1,90 47 % 3.4 Fjell, vann Luft 2,16 54 % 3.5 Fjell, vann Gulvvarme 2,05 51 % 3.6 Fjell, vann Radiatorer 2,08 52 % Spisslast Diverse h system Tar ikke hensyn til varmepumpeanleggets installerte varmeeffekt Tar ikke hensyn til energidekningsgraden (a) for varmepumpen viktig faktor Minimale forskjeller i system-cop og energisparing (DE) mellom varmepumpene 19

20 Norsk Standard 3031 "Beregning av bygningers energiytelse metode og data" B.11 Veiledende system-effektfaktorer for kjølesystemer Type kjøleanlegg Beskrivelse System COP Luft-luft kjølemaskin Luft-vann kjølemaskin Vann-luft kjølemaskin Vann-vann kjølemaskin Mindre aggregat kjølt luft direkte varmeavgivelse til luft 2,5 Større aggregat kjølt luft direkte varmeavgivelse til luft 2,4 Kjølt luft varmeavgivelse til vannbasert avkjølingssystem 2,7 Kjølt luft varmeavgivelse til vannbasert syst. m/tørrkjøler 2,4 Kjølt vann direkte varmeavgivelse til luft 2,4 Kjølt vann varmeavgivelse til vannbasert avkjølingssystem 2,4 Kjølt vann varmeavgivelse til vannbasert syst. m/tørrkjøler 2,2 Tar stort sett ikke hensyn til kjøleanleggets installerte kjøleeffekt Minimale forskjeller i system-cop mellom de ulike typene av kjøleanlegg Behov for revisjon av COP-verdiene for tab. B.9, B.10 og B.11 i NS

21 NS 3031 kjernen i energiberegning Kriterier Beregning Resultat Dokumentasjon Inneklima NS-EN Passivhus NS 3700 NS 3701 NS Varmetapstall - Netto energi - Levert energi Kriterier oppfylt? Ja - Rapport - Erklæring - Energiattest Energikrav TEK Energimerke A - G - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger Nei 21

22 Revisjon av NS Tillegg H - Energieffektiv ventilasjon Tillegg N - Varmegjenvinning med avtrekksvarmepumpe Tillegg G Tabell B9/ Det er i dagens NS 3031 en betydelig ubalanse mellom beregning av netto energibehov og levert energi. Det er enighet i Standard Norges komité SN/K 034 at denne ubalansen bør rettes opp. Det er sannsynlig at framtidig forskriftsnivå vil gå mot levert energi som beregnings- og målepunkt det er derfor nødvendig å få mer nøyaktige og etterprøvbare metoder og verktøy for å beregne levert energi. 22

23 NYE ENERGIKRAV TEK10 EMO10 TEK15 Passivhusnivå EMO15??? TEK20 Nesten nullenerginivå EMO20???? 23

24 24 Energimerkeordningen - EMO

25 Energimerkeforskriften er hjemlet i energiloven EMO (Energimerkeordningen) Forskriften tredde i kraft 1. januar Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Målet med ordningen er å stimulere til energieffektivitet gjennom god installasjon, drift og vedlikehold av anleggene. Energiattest for bygninger Energimerking Vurdering av teknisk anlegg Energivurdering 25

26 Plikten til energivurdering gjelder Kjelanlegg som er fyrt med fossilt brensel og har nominell effekt høyere enn 20 kw (regelmessig). Klimaanlegg for kjøling og ventilasjon med samlet nominell effekt høyere enn 12 kw eller anlegg som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 kvm. Ventilasjonsanlegg som betjener en enkelt bolig er unntatt så lenge nominell effekt er under 12 kw (regelmessig). Eldre varmeanlegg med en kjel som er fyrt med fossilt brensel, har nominell effekt høyere enn 20 kw og har en alder på 15 år (engangsvurdering). 26

27 Energivurdering dokumentasjon Det er laget egne skjema for energivurdering av tekniske anlegg Plikten til energivurdering er oppfylt når skjemaet eller tilsvarende dokumentasjon, er lastet opp i NVEs energimerkesystem og er tilgjengelig hos anleggseier. Foreslåtte tiltak skal være kommunisert til anleggseier. Skjemaene for de forskjellige typene energivurdering til bruk ved registrering kan lastes ned i Excel-format. 27

28 Energivurdering kompetansekrav Det stilles krav til kompetanse og relevant erfaring, men eieren av anlegget kan selv avgjøre om han vil bruke eget personell, personell som allerede er engasjert i drift og vedlikehold av anlegget eller en uavhengig ekspert. Kompetansekravene skal sikre at energivurderingen og anbefalingene er relevante og har nytteverdi for eieren av anlegget. 28

29 Kompetansekrav kjelanlegg Type anlegg Type Krav til nivå/ Type erfaring Lengde Kompetanse type utdannelse yrkeserfaring Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 20 kw Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av kjelanlegg 2 år Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 100 kw Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av store kjelanlegg 5 år 29

30 Kompetansekrav varmeanlegg Type anlegg Varmeanlegg med kjel med nominell effekt høyere enn 20 kw og alder over 15 år To alternativer Type kompetanse 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk Krav til nivå/type utdannelse Bachelor 2-årig godkjent yrkesfaglig. Type erfaring Energiberegning for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Energiberegning for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Lengde yrkeserfaring 2 år 2 / 5 år 2 år 2 / 5 år 30

31 Kompetansekrav Ventilasjon Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Lengde yrkeserfaring Ventilasjonsanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kw eller samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor 2-årig godkjent yrkesfaglig. Installasjon eller vurdering av ventilasjonsanlegg Energiberegning for bygninger. 2 år 2 år 31

32 Kompetansekrav Kjøling Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Lengde yrkeserfaring Kjøleanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kw eller anlegg som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor 2-årig godkjent yrkesfaglig. Installasjon eller vurdering av kjøleanlegg Energiberegning for bygninger. 2 år 2 år 32

33 Færre eiere energimerker yrkesbygg Sammenlignet med samme periode i fjor har det vært nedgang i antall utstedte energiattester for yrkesbygg NVE er på ingen måte fornøyd med utviklingen Det er obligatorisk å energimerke yrkesbygg ved salg eller utleie, og alle yrkesbygg over 1000 m2 skal ha en gyldig energiattest I tillegg er det pliktig å gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg, blant annet ventilasjonsanlegg og kjelanlegg Energimerkeordningen har eksistert siden 2010, VNE forutsetter nå at alle er kjent med den. NVE fortsetter å bygge opp kontroll med at reglene etterleves 33

34 Antall attester bolig Boliger: Akkumulerte energiattester pr. måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

35 Antall attester yrkesbygg Yrkesbygg: Akkumulerte energiattester pr. måned jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

36 Energivurdering tekniske anlegg Energivurderinger (pr. rapportmåned) Engangs energivurdering varmeanlegg Energivurdering kjel Energivurdering kjøleanlegg Energivurdering ventilasjonsanlegg 36

37 Energivurdering tekniske anlegg Energivurderinger jan. 13 feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 Engangs energivurdering varmeanlegg Energivurdering kjel Energivurdering kjøleanlegg Energivurdering ventilasjonsanlegg 37

38 Kurs - Energivurdering av tekniske anlegg i bygninger Mindre enn ti prosent av yrkesbyggeiere/-utleiere overholder sine plikter iht. Energimerkeforskriften Når Energimerkeordningen (EMO) nå er etablert vil NVE trappe opp tilsynsvirksomheten og gjennomføre regelmessig kontroll med at bestemmelsene overholdes og ta i bruk de sanksjonsmidlene som er tilgjengelig VKE forventer derfor stor etterspørsel etter «Energimerking av yrkesbygg og Energivurdering av tekniske anlegg» og gjennomfører et omfattende kursopplegg høsten

39 NVE trapper opp tilsynet I første fase informasjon og veiledning. Nå regelmessig kontroll med at bestemmelsene overholdes. Planlagte typer kontroller: - Energiattester for yrkesbygg og nye boliger, inkl. ekspertens kompetanse. - Energivurdering av tekniske anlegg, inkl. ekspertens kompetanse. NVE har inngått avtale om bistand for en periode på to år, med opsjon for forlengelse i ytterligere to år. 39

40 Hvilken vei bør EMO gå? Noen personlige betraktninger Hovedkriterium er og bør være Levert energi Sterkere fokus på tekniske installasjoner Sterkere fokus på oppnådde resultater (målt energi) Primærenergi tilleggsinformasjon når nasjonale PEF er fastsatt Strammere ordning med Sentral godkjenning /Sertifisering av aktører (med kunnskapstest) Samordning med egnede virksomheter, for eksempel Isovator Sertifisering Aktiv kontroll og tilsyn ved NVE Fokus på de som ikke energimerker og energivurderer 40

41