Hvordan utnytte en energimerking av bygg og tekniske anlegg?

Transkript

1 Hvordan utnytte en energimerking av bygg og tekniske anlegg? Muligheter og problemstillinger som byggeier bør være forberedt på. Hvordan sikre at merkeordningen bidrar til økt energieffektivitet? Tor Lindholt, daglig leder Entro AS NBEFs medlem i NVEs fagråd

2 Bakgrunn Entro er et rådgiver- og serviceselskap innen energi-og miljø Kontor i Trondheim, Oslo og Stockholm Entro har gjennomført ca 500 energiattester for næringsbygg Vi har 38 medarbeidere hvorav ca 10 har erfaring med energimerking Våre kunder representerer ca bygg og 15 mill kvm hvorav ca 2 mill kvm i Sverige Mange av våre kunder er medlemmene hos NBEF

3 Hovedpunkter Del 1 Hvordan sikre at merkeordningen bidrar til økt energieffektivitet? Del 2 Noen problemstillinger Del 3 En enkel spørreundersøkelse stemningen blant byggeierne

4 Hvorfor energimerkeordningen? Hensikten med energimerkeordningen er å redusere energiforbruket øke bruken av fornybar energi

5 Del 1 Hvordan sikre at merkeordningen bidrar til økt energieffektivitet? (1/3) Få laget gode tiltakslister Bruk proffe rådgivere Utarbeid i tillegg enøkanalyser som identifiserer de smarteste tiltakene, hva de koster og hva man får igjen i kr, kwh og avkastning (%) Legg enøkanalysene inn i utviklingsplanene for det enkelte bygg, - må oppdateres Få det inn i bedriftens årlige budsjettbehandlingen

6 Del 1 Hvordan sikre at merkeordningen bidrar til økt energieffektivitet? (2/3) Og ikke glem driftsoptimalisering som regel de mest lønnsomme tiltakene. (Utgjør kanskje 30-50% av sparepotensialet) Informer og engasjer leietakerne. Ikke bare nye leietakere på vei inn Energimerkene er lette å kommunisere. Markedsansvarlig/ -avdelingen må spille på lag her

7 Del 1 Hvordan sikre at merkeordningen bidrar til økt energieffektivitet? (3/3) Miljøstrategier/ Samfunnsansvar Bedriften bør ha en overordnet miljø-/energistrategi. Knytt merkeordningen til denne. F.eks Nye bygg skal ha klasse B Våre bygg skal ikke ha dårligere klassifisering enn C innen 2016.

8 Del 2 Noen problemstillinger (1/2) Energimerket er ikke presist nok. For stort rom for skjønn. Vi har snakket merket opp Innholdet i merket oppleves ikke av alle som det riktige bilde av situasjonen. (Gjenbruk av spillvarme fra datamaskinpark. Felles utvendig varmepumpe) Energimerkets enkelhet må beholdes Registrering i Altinn veldig tungvint

9 Del 2 Noen problemstillinger (2/2) Leverandører kan utføre energimerking. Er det troverdig? Byggeier kan selv utføre energimerking. Er det troverdig?

10 Del 3 En enkel spørreundersøkelse stemningen blant et utvalg store byggeiere Store byggeiere Næringsbygg 5,4 mill kvm Tekniske sjefer og energiansvarlige

11 4 Samfunnsansvar? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Inngår energimerking i bedriften sin strategi for samfunnsansvar?

12 Økt markedsverdi? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Vil energimerkeordningen bidra til at bedriften sin bygningsmasse får en høyere markedsverdi enn tidligere da ordningen ikke fantes?

13 6 Leietakere interessert? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Har leietakerne vist interesse for energiattester?

14 6 Redusert energiforbruk? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Vil energimerkeordningen bidra til å redusere energiforbruket i bedriften sin bygningsmasse?

15 Blir tiltakslisten brukt? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Ønsker bedriften din å bruke tiltakslisten som et verktøy for å energieffektivisere bygningsmassen sin?

16 6 Er bokstavkarakteren tilfeldig? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Er bokstavkarakteren tilfeldig? (Vil tre forskjellige eksperter komme med forskjellig resultat på det samme bygget?)

17 6 Viktig m. uavhengig ekspert? Nei I svært liten grad I noen grad I høy grad I veldig høy grad Vet ikke Er det viktig at energiattesten, med tilhørende tiltaksliste, utstedes av en uavhengig ekspert?

18 Litt om nøyaktighet

19 Presisjon: Bygningskategori Kombibygg (1960) på ca. 4800m² Alternativ 1 I hovedsak kontorbygg, definerer hele bygget under samme kategori: kontorbygg Alternativ 2 Plan 1 defineres som verksted (egen leietaker) Plan 2 defineres som kontorbygg 19

20 Presisjon: Bygningens lekkasjetall Kontorbygg (1998) på 7150m², lekkasjetall ikke målt Alternativ 1 TEK 97, krav til n50 1,5 luftskifte/time for bygninger over to etasjer. Velger å bruke forskriftens krav da. Alternativ 2 Mange vinduer, glassfelter og glassgård uten karuselldør. Mulig at n50 = 3,0 luftskifte/time? 20

21 Presisjon: Ventilasjon Bilforhandler (2006) med et bruksareal på ca. 800m² Ventilasjonsanlegget med platevarmegjenvinner, i drift døgnkontinuerlig med full luftmengde Alternativ 1 Bruker faktiske forhold Alternativ 2 Bruker minste krav til luftmengde utenfor driftstid slik definert i NS

22 Takk for meg