Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Transkript

1 Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE

2 Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene vil bli Hva består forberedelsene i? Hvilke krav tror vi blir stilt? Når tror vi ordningene blir innført?

3 Bakgrunn for direktivet

4 Norge har samme utfordring som EU - men det er også noen norske særtrekk: Kaldt klima og tilhørende byggeskikk El produseres fra vannkraft (?) El til bygningsoppvarming Gjennom EØS-avtalen og St.prp. nr. 79 ( ) har Norge vedtatt gjennomføring

5 Er nye bygg energieffektive? Gamle bygg bruker mindre energi, men så kan du ikke jobbe der i T-skjorte om vinter n

6 Er nye næringsbygg energieffektive?

7 Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger Beregningsmetodikk for energibruk Energikrav for nye bygg og i store bygg som renoveres Energimerking av bygninger Energivurdering av kjelanlegg og klimaanlegg Kompetanse og uavhengighet hos rådgiverne ( ekspertene ) som skal foreta merking og vurdering

8 EU-kontroll av norske bygninger? Nasjonale ordninger er under utvikling Energimerking: Bygg Energimerking: Kjelanlegg Energimerking: Ventilasjons- og kjøleanlegg

9 Hva vil vi oppnå? Redusert energibruk i nye og eksisterende bygninger Dette skjer gjennom mekanismene i direktivet: Incentiv til eiendomsmarkedet: Økt verdi ved god energistandard Veiledning til bygningseiere Forbrukerinformasjon: Økt kunnskap ved kjøp og salg Bedre kvalitet og lavere priser på varer og tjenester som kan bidra til energieffektivisering Økt bevissthet om energieffektivitet i bygningssektoren

10 Faktorer som påvirker utviklingen i energibruken Energikostnader Endret livsstil Nye produkter og prosesser Behov for endringer i prosess, bygg eller bolig Endringer i markeder, konjunkturer Aktivitet Intensitet Struktur Tilgang på ulike innsatsfaktorer Offentlige incentiver Offentlige pålegg

11 Direktivet får konsekvenser for de aller fleste! Bygningseiere: Nær 1,4 mill. boligbygg Ca yrkesbygg (bl.a. service-, kontor-, helsebygg, skoler ) Ca kjelanlegg og ventilasjons- og kjøleanlegg Energirådgivere: Stort antall nødvendig; ? Bygge- og eiendomsmarkedet: Utbyggere, rådgivere, meglere, leverandører

12 Hvordan gjennomføres merking av bygninger?

13 Informasjon til byggeiere Tiltaksliste Utdanning av rådgivere Hvilke kategorier bygg skal med? Kostnader Sekretariat Behov for nye tjenester? Beregningsmetoder Datalagring Energimerking: Bygg Design Attester Energimerking Samkjøring med andre ordninger Energivurdering av tekniske anlegg

14

15 Energiberegning Først beregnes varmetapskoeffisient basert på transmisjon, infiltrasjon og ventilasjon Deretter beregnes totalt netto energibehov basert på varmetapskoeffisient, og tilleggsopplysninger som kompletterer beregningene mht. oppvarming og ventilasjon, tappevann, belysning, utstyr og eventuell kjøling Beregning av tilført energi baseres så på totalt netto energibehov som fordeles på de ulike energikildene samt at systemtapene er inkludert i beregningene Til slutt beregnes vektet tilført energi basert på tilført energi og gitte vektingsfaktorer for de ulike energikildene

16

17 Eksempel på energiattest Energiattesten kan bl.a. inneholde: ID & fakta om bygget Beregnet energibehov ved normalisert bruk og klima Vurdering basert på type oppvarming/energibærer Sammenligning med andre bygninger i samme kategori Målt energibruk for eksisterende bygninger Tiltaksliste med anbefalinger

18

19 Energivurdering av kjeleanlegg, og ventilasjons- og kjøleanlegg Anlegg over en viss størrelse (100 kw og 12 kw), dvs. ikke eneboliger Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering (2 5 år) Mulig samordning med etablert ettersyn og service Størst mulig samordning med merkeordningen

20 Utfordring Kvalitet skaper Troverdighet Troverdighet bygger opp Tilliten til ordningen Tillit er avgjørende for å oppnå effekter i markedet Energirådgiverne avgjørende Kostnader

21 Energirådgiverne Flere hundre energirådgivere skal ha opplæring og godkjennes over kort tid Hvilken kompetanse skal kreves? Hvordan sikre pris og geografisk tilgjengelighet? Hvordan sikre kvalitet på rådene som gis? Hvor langt strekker rådgiverens ansvar seg? Format på anbefalingene? (lønnsomhet, prosabeskrivelse )

22 Kompetanse - forslag til typiske krav

23 Godkjenningsordning - Rembras forslag Samarbeid med BE om godkjenning parallelt med GOF Godkjenning av foretak, basert på dokumentert kompetanse, styringssystem m.m. Kompetanse i form av: - Faglig kunnskap og erfaring - Gjennomført pliktig kurs om merkeordningen - De første oppdrag utgjør del av kvalifiseringen

24 Fremdrift Directive 2002/91/EC januar 2003 St.prp. nr. 79 ( ) juni 2003 Direktivet trådte formelt i kraft januar 2006, full gjennomføring senest 2009 Standarder som skal legges til grunn for beregninger etc. er under utarbeidelse i regi av CEN Antar: Høring om lovforslag 2006 Høring nye energikrav i byggeforskriftene? Vedtak om lov og forskrift Krav om energimerking og vurdering av anlegg Full gjennomføring av ordningene fra 2009

25 Nærmere informasjon Om det internasjonale samarbeidet:

26