Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for energimerking av bygninger. Hensikten med en slik ordning må være å stimulere til økt energieffektivitet i det samlede energisystemet. Ordningen må også innordnes slik at den bidrar til å bygge det langsiktig fornybare og klimavennlige energisystemet i Norge. 1. Energimerkeordningen og energiomlegging strøm som energibærer EBL har i rapporten Den grønne ledertrøya som ble presentert i mai 2009, påvist viktige utviklingstrekk i energisystemet fram mot Det bærende budskapet i rapporten er at vi må bygge et energisystem der vi sørger for å bringe CO2-fri energi fram til sluttbrukerne for å få ned klimagassutslippene. For å få til det vil elektrisitet få en enda sterkere rolle i energiforsyningen enn den har i dag fordi det bare er elektrisitet, varme og bioenergi av dagens energibærere som har den egenskapen at de kan bringe energien CO2-fritt fram til brukeren. Videre viser rapporten at vi har naturressurser til å produsere store mengder elektrisitet basert på fornybare ressurser, men mengden bioenergi er mer begrenset. Vi forstår av teksten i høringsdokumentet og etter samtaler med NVE og OED at en hovedforutsetning for merkeordningen er følgende setning i Energi- og miljøkomiteens innstilling til revisjon av energiloven Innst O.nr 52 ( ): Attesten vil også innholde en beskrivelse av bygningers oppvarmingssystem med tilhørende indikator for hvor mye av varmebehovet og varmtvannsbehovet som kan dekkes med fornybar energi og lave klimagassutslipp. Komiteen forstår dette slik at oppvarmingsmerket skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass. Denne ordlyden er etter hva vi forstår komiteens tolkning av Ot.prop 24 ( ) pkt Dette merket skal gi en visuell fremstilling av hvor stor del av bygningens oppvarmingsbehov og varmtvannsbehov som kan dekkes med fornybare kilder Vi har også forstått at varmemerket skal gi indikasjon på i hvilken grad varmesystemet er lagt opp slik at det kan bidra i den energiomleggingen dvs fra strøm, olje og gass til fornybar energi - som departementet har lagt opp til.

2 2 Med bakgrunn i vår forståelse av kravene til hvordan vi må bygge det framtidige energisystemet for å nå de langsiktige klimamålene, må det bli feil å lage et system som krever overgang fra bruk av strøm til fornybar energi. Strøm er den viktigste bærer av fornybar energi vi har i dag og vil få en økende rolle i å bringe fornybar energi fram til brukerne i framtiden. Målet må være å gå over fra energibærere som slipper ut CO2 til energibærer som ikke slipper ut CO2. Når det gjelder produksjon av elektrisitet fra fossil energi har man allerede kontroll på utslippene av CO2 gjennom EUs kvotesystem. I framtiden vil produksjonen i økende grad bli fornybar og med kraftige reduksjoner i CO2-utslipp gjennom karbonfangst og lagring. EBL mener på dette grunnlaget deler av energimerkeordningen baserer seg på et feil grunnlag. I våre samtaler med representanter for Energi- og Miljøkomiteen presiserer de at det man vil bort fra og det de har tenkt på i sine formuleringer i innstillingen - er bruk av strøm i panelovner. Vi er enig i at det er viktig å effektivisere bruken av strøm, men det blir feil på det grunnlaget å trekke den slutningen at energimerkeordningen skal stimulere omlegging fra bruk av strøm til fornybar energi. Det er som nevnt over ingen motsetning mellom strøm og fornybar energi. På denne bakgrunn foreslår EBL at henvisningen til omlegging fra bruk av strøm til fornybar energi tas ut av arbeidet med energimerkeordningen. Dette gjelder både forskriftstekst og i utformingen av varmemerket. 2. Begrepet levert energi og utforming av varmemerket I kap står det: Levert energi legges til grunn for energimerket. Levert energi er en beregnet størrelse som angir nødvendig energimengde levert til bygningen. Levert energi er den indikator for energimengde som ligger nærmest det som en etter et standardisert forbruksmønster må påregne å kjøpe. Dette innebærer at et bygg som er tilknyttet et fjernvarme- eller gassnett der varmen kommer fra varmepumpe, bioenergi eller spillvarme, får et dårligere energimerke enn et bygg som har egen varmepumpe. Det kan ikke være avgjørende for energimerket om varmekilden står på innsiden eller utsiden av husveggen. Energimerkeordningen må utformes slik at denne skjevheten rettes opp. Slik det er presentert vil man også favorisere varmepumpe framfor bioenergi som varmeforsyning i et enkelt bygg og dette må også være uheldig. Ordningen må gi riktig og god informasjon om bygget samtidig som det støtter opp under utvikling av et framtidsrettet klimariktig energisystem. Vårt forslag innebærer at man må skille mellom byggets energibruk og levert (kjøpt) energi. I stedet for levert energi slik det defineres i NS 3031 bør man korrigere levert energi slik at også energi levert fra omgivelsene (omgivelsesvarme til varmepumper) beregnes inn i begrepet levert energi. Derved vil man få fram bygningens energieffektivitet og unngår problemet i foreliggende forslag som tåkelegger effekten av varmepumper. Denne tilnærmingen vil dekke effekten av energieffektiviseringtiltak i bygget alt utenom det å montere en varmepumpe og solenergianlegg. Vi er klar over at dette forslaget ikke stemmer overens med grensesnittene for energiberegning i NS Vi forstår NVEs problemer med å få energimerket til å hensynta alle forhold. Slik NVEs forslag er utformet, vil det imidlertid være en sterk driver i retning av en teknologisk løsning som ikke nødvendigvis alltid er den riktige sett ut fra en helhetlig energisystemtenkning. Brukerens behov for å se hva som trengs av innkjøpt (levert) energi og dermed samlet energieffektivitet - kan løses ved å legge til mengde levert energi i kwh slik det er definert i NS 3031 justert etter et standardisert forbruksmønster.

3 3 Forslaget til energimerkeordning innebærer også et varmemerke. Så vidt vi forstår skal dette merket angi byggets egenskaper i forhold til myndighetenes mål om energiomlegging. Da må varmemerket speile i hvilken grad bygget forsynes med CO2-frie energibærere ref vår diskusjon under pkt 1. Da vil det være naturlig at varmemerket angir hvilke energibærere som leveres til bygget omgivelsesenergi (via varmepumper og sol (varme og strøm)), spillvarme, elektrisitet, bio, fjernvarme (fornybarandelen fra det aktuelle anlegget ikke landsgjennomsnitt), naturgass og olje. Energieffektiviteten i bruken av energibærerne (ref diskusjonen om panelovner eller varmepumper) tas vare på gjennom å oppgi årlig energibruk i kwh som foreslås som ekstra info til energimerket. 3. Andre kommentarer kap Energimerking av bygninger 4 Plikt til å ha energiattest EBL er positivet til kravet om energiattest. EBL ser at en gyldighetsperiode på 10 år er lenge. For større bygg der det legges opp til aktiv bruk av attesten, blant annet ved at den skal henges opp synlig, bør attesten fornyes hvert femte år. Dette er også i tråd med NVEs vurderinger i kap i høringen der det pekes på at attesten skal være så oppdatert som mulig. Tilsvarende ser EBL at gyldighet på ti år for boliger også er lenge. I dette tilfellet vil dessuten energiattesten kun være etterspurt ved salg eller utleie. Etter vårt syn bør en mest mulig ny attest da framskaffes. Vi foreslår også her fem års gyldighet. Dette vil for øvrig tilsvare varigheten på tilsvarende ordning i Danmark. 8 Krav til yrkesbygg over 1000 m2 I det reviderte forslaget fra EU er det foreslått at dette kravet senkes til 250 m2. Vi foreslår at NVE har systemer klare for å takle denne eventuelle overgangen. 10 Beregningsmåter for energiattesten Hvem som skal få lov til å registrere data, og hva slags data som skal registreres er vesentlig for kvaliteten på energimerket, og på tiltakslisten over energieffektiviseringstiltak (i tråd med 11). Uten høy kvalitet på disse dataene, og høy kvalitet på tiltakslisten vil det være vanskelig å realisere formålet med forskriften. Den svenske riksrevisjonen har vurdert den svenske energimerkeordningen og kommet med til dels sterk kritikk av mangelen på kvalitet i energimerkeordningen og tiltakslistene som foreslås pga mangel på kompetanse og uavhengighet ved utstedelsen av energimerket. Vi ser en mulighet for tilsvarende problem i det norske systemet, fordi vi ikke kan se at det er lagt opp til kontroll med energimerkingen. Med egenrapportering og standardiserte verdier for vanlige hus er det fare for at denne delen av energimerket blir så generell at den har liten eller ingen verdi. Kravene til kvalitet og dermed nytte av ordningen, må avveies mot de kostnadene økt kvalitet vil påføre brukerne særlig på småhussiden. Vi anbefaler NVE å studere erfaringene fra Sverige og den svenske riksrevisjonen rapport om systemet når detaljene i 10 skal sluttbehandles. Artikkel 10 i EU-direktivet er helt tydelig på at sertifiseringen av bygninger, inspeksjon av kjelesystem og klima-anlegg skal gjøres av uavhengige kvalifiserte og godkjente eksperter. Det bør derfor legges opp til at uavhengige kan få tilgang til å registrere data for bolighus på en enklere måte enn i dag (via AltInn). En tilleggsmodul for EMS bør vurderes, slik at

4 4 godkjente/sertifiserte personer eller bedrifter har mulighet for å enkelt kunne legge inn data for hus, der adresse (eventuelt gårds og bruksnummer) er det eneste som behøves i tillegg til kundens godkjenning. Dette vil også gjøre at de bygninger som ikke er oppført mot en AltInn-bruker kan omfattes av ordningen (eksempelvis nye bygninger satt opp av firmaer som ikke omfattes av AltInnsystemet). Artikkel 7 i EU-direktivet sier at det med sertifikatet skal følge anbefalinger for en kostnadseffektiv forbedring av energiytelsen. Slik ordningen legges opp i dag vil det nødvendigvis kun bli veldig standardiserte forslag til tiltak, uten å ta hensyn til spesifikke behov for den enkelte bygning. Dette kravet skjerpes ytterligere inn i EU s forslag til ny revisjon av direktivet (ny Artikkel 10). Her legges det vekt på at det skal være spesifikke forslag til energieffektive tiltak basert på den enkelte bygning. Slik ordningen foreslås vil ikke dette være mulig ved selvangivelses-prinsippet. 11Energiattesten skal inneholde Karakteren A tilsvarer definisjon og krav til passivhus. Videre skal dagens byggforskrift (TEK 07) tilsvare karakter C/D. Denne byggforskriften har et spesifikt krav til tetthet. Det betyr at fra og med karakter C/D til og med karakter A kreves det en gitt tetthet i bygget. Det vil derfor svekke tilliten til energimerket og attesten dersom tetthetstallet ikke er dokumentert ved tetthetskontroll iht. NS når energiklasse/karakter avhenger av at dette faktisk er innenfor en gitt verdi. Vi mener generelt at det er ønskelig at tetthetskontroll gjennomføres på flest mulig bygg da dette er avgjørende for korrekt energiklassifisering/-merking. Våre erfaringer tilsier at det ikke er byggeår og derav gjeldende forskrift på dette tidspunktet, men den håndverksmessige kvalitet som avgjør byggets tetthet. En sjablongbasert teoretisk beregning vil i mange tilfelle gi huset feil karakter og medføre utilsiktede og uheldige konsekvenser for de involverte parter i for eksempel en boligtransaksjon. Dette er en utfordringen med ordningen slik den er i dag, og vi anbefaler NVE å samordne energimerkeordningen med TEK07 slik at de to relevante systemer / ordninger henger sammen, og dermed har en bedre positiv påvirkning på energieffektivisering og tiltak. 13 Energivurdering av tekniske anlegg Om vi forstår det riktig skal det utarbeides en tiltaksliste for energiattesten og en for energivurdering av tekniske anlegg. Disse må ses i sammenheng og tiltakslisten fra energivurderingen må legges fram ved salg og leie ikke bare etter krav fra kjøper. Energivurdering av fossile kjelanlegg er et godt tiltak. Fossile anlegg bidrar til utslipp av klimagasser, og med lokal luftforurensing. Dersom slike anlegg skal beholdes er det vesentlig at de vedlikeholdes og er i god stand. Ordningen legger også opp til at byggeier skal forelegges alternative løsninger. Dette er en god ordning, og vil bidra til å lette overgangen til fornybare energikilder. 15 Krav til gjennomføring av energivurderingen Energivurdering og engangsvurdering av eldre varmeanlegg vil medføre at alle fossile anlegg over 20 kw vil bli undersøkt i løpet av noen få år. Undersøkelsene vil gi verdifulle data om tilstanden for alle anlegg i hele Norge. Det bør utarbeides et standardisert skjema for vurderingen og det må stilles krav om at standardisert skjema skal benyttes. Det må også lages en standardisert ordning for opplasting av data og

5 5 standardisert program for skjema som lastes opp hos NVE slik at dataene er tilgjengelige for statistikk og forskning. Den eksisterende statistikk på området er så dårlig at man ikke bør miste denne muligheten til å få en vesentlig bedre statistikk som denne energivurderingen kan bidra til. 16 Engangsvurdering av eldre anlegg Vurderingen bør ikke være en engangsvurdering ettersom det kan skje store forandringer på varmeanlegg i løpet av kort tid. Dette strider imot energimerkingen av bygninger som skal skje regelmessig, og som har en relativt stabil tilstand over tid sammenlignet med varmeanlegg. Varmeanlegg har normalt en levetid på mellom 20 og 30 år mens bygg har en levetid på mellom 50 og 100 år. Varmeanlegg bør dermed sjekkes minst like ofte, helst oftere. Elektriske varmeanlegg bør også vurderes. 18 Kompetansekrav til å utføre energimerking Det bør stilles kompetansekrav til energimerking av boliger. Dette er tydelig beskrevet i EU-direktivet fra 2002, samt at det innskjerpes ytterligere i foreslått revidert direktiv. Vi mener hele ordningen vil få en bedre effekt, samt at troverdigheten styrkes. NVE s forslag til løsning i dag trenger ikke å gjøres om mye rent teknisk, men forutsetningen om selvangivelsesprinsippet må revurderes. Det vil være viktig for Norge som nasjon å vise at vi tar energieffektivisering på alvor, og at vi tilstreber å etterfølge EU-direktivet på de sentrale forutsetningene. Med hilsen For Energibedriftenes Landsforening Erik Skjelbred Direktør