Gruppe 4 Bygg og anlegg

Transkript

1 Gruppe 4 Bygg og anlegg Delmål Energiforbruk: Energiforbruket i eksisterende bygg og anlegg skal reduseres med 20 prosent fra 2005 til 2020, korrigert for befolkningsøkning Resultatmål Strategi Tiltak Ansvarlig utvikler et Alle nettverk av byggansvarlige innen offentlige fylkeskom, kommuner, byggeiere statlige etater og offentlige (RFK virksomheter. Støtte byggeierne koordinere) med metodikk for å gjennomgå og forbedre energibruken og omlegging til vannbåren system i bygg (bistand fra Enova) Redusere det elektriske energibruken i eksisterende offentlig bygningsmasse med 20 % fra 2005 til Alle offentlige byggeiere etablerer mål og planer for energisparing og omlegging til vannbåren system/ CO 2 - nøytral energi i sine bygg. Tiltak vil omfatte: byggtekniske tiltak/omlegging energieffektivt elektrisk utstyr og apparater organisatoriske tiltak og styringssystemer holdningsskapende tiltak Redusere energibruken i eksisterende privateid bygningsmasse med 20 % fra 2005 til 2020 Bedrifter og næringsliv stimuleres til energisparing og omlegging til vannbåren varme/co 2 -nøytral energi Stimulere omlegging til vannbåren system Videreutvikle bygningsnettverk i samarbeid med Enova Fremskaffe mer kunnskap om gode løsninger for inneklima og energibruk med særlig relevans for vårt klima Markedsføring, fagseminarer. o.a. i samarbeid med Enova og regionale aktører Privathusholdninger stimuleres til energisparing og omlegging til vannbåren varme/co 2 -nøytral energi Utvikle sterkere økonomiske støtteordninger, for eksempel eget regionalt fond for omlegging til vannbåren system/co2-nøytral energi og energisparing hvor dagens støtteordninger fra Enova inngår. Informasjon og markedsføring sammen med Enova

2 Nye bygg: Kravene i TEK overoppfylles Hytter bør tilstrebes å ikke øke sitt forbruk av el fra nettet Stimulere til en god gjennomføring av TEK-2007 og vannbåren system i områder med/mulighet for alternativ infrastruktur. Kravene tilpasset lokale forhold Etablere rådgivingstjeneste. Bør omfatte hjemmebesøk og samlet gjennomgang av energibruk, inneklima og brannsikkerhet) Organisere utprøving av praktiske løsninger som kan redusere energibruk i boliger i Rogaland Utvikle verktøy for måling av energibruk og utslipp av CO2 for ulike kategorier energibærere og bygg Det bør utarbeides veiledere om alternativer for fornybar energi i hyttefelt basert på dagens teknologi Samarbeid mellom kommuner (og F-kom), energiaktører, byggbransjen og statlige etater om å finne gode løsninger for våre forhold Vurdere initiativ for å få tilpasset TEK-kravene bedre til lokale forhold, bl.a. tilrettelegge for bruk av biogass ved en gradvis innmating i et felles nett med naturgass Etablere fagnettverk for energiomlegging til CO2-nøytral energi og energieffektivisering og som arrangerer temamøter, konferanser, studieturer. (samarbeid med Enova, nettselskap og brannvese n) i samarbeid med Enova (koordinere ) Legge til rette for utnyttelse av lokale energiressurskilder over et langt tidsperspektiv Det bør legges opp til bruk av nær-/fjernvarme, med avfall og biobrensel, og biogass der dette er hensiktsmessig i forhold til å kunne utnytte lokale energiressurser og gir en klar klimagevinst. Kommune ne, energiselsk aper, utbyggere

3 Energi og klima med tilhørende infrastruktur bør inn som et viktig hensyn i kommuneplan og utbyggingsplaner. Da både i forhold til utbyggingsmønster og retningslinjer for utbygging Retningslinjene i kommuneplan kan gi føringer om krav til energibruk. Kommune ne Etablere godt statistisk materiale for måling av energibruk fra kilden og tilhørende klimagassutslipp for alle typer infrastruktur/bygg og anlegg Utvikle demonstrasjonsog pilotprosjekter med lavenergi- og passivenergihus tilpasset vårt klima Rogaland går foran og inviterer staten ved SSB, SFT, NVE og Enova til en forsterket innsats for utvikling av en modell og kome gjennomfører egne prosjekt og går inn i samarbeid med private om utviklingsprosjekter. Prosjektene blir profilert og beskrevet i egen database Etablere nært samarbeid med staten for å utvikle en felles statistikk for landet, både for utvikle og drifte administrasjonen og for å ha en felles statistikk hvor kommuner og byggkategorier kan sammenligne seg med hverandre SSB, men fylkeskom tar initiativ til å være et pilotfylke

4 Delmål - Klimagassutslipp Ved bruk og omlegging til CO 2 -nøytral energi i bygg og anlegg over felles infrastruktur(nær-/fjernvarme og gassnett) og direkte, skal utslipp av klimagasser reduseres med inntil tonn CO 2 -ekv lokalt innen 2020 og tonn CO 2 ekv i andre land. Resultatmål Strategi Tiltak Ansvarlig Utarbeide en varmeplan for Jærregionen evt Haugalandet hvor energi- Rogaland fylkeskommune Vurdere og varmebehov klargjøres Metangass fra innblanding av og sammenholdes med fornybare metangass i tilgang på utlike kilder brukes naturgassnettet energikilder og til evt. andre energibærere, herunder energiformål energianvendelser bruk av CO 2 -nøytral energi (naturgass/biogass) Naturgass anvendes til bestemte formål Naturgass foretrekkes framfor olje og elektrisitet men kommer etter fornybar varme Basert på en regional vurdering (Se 4.1.2) brukes naturgass til bestemte formål. Foretrekkes fremfor olje og el, men etter fornybar varme

5 Delmål Klimatilpassing Alle kommuner må utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser i forhold til forventede klimaendringer Resultatmål Strategi Tiltak Ansvarlig Veileder for innarbeidelse av klimatilpassing i kome Temakart som viser konsekvenser av klimaendringer Plan for leveringssikkerhet av energi med alternative løsninger

6 Notat/vedlegg om energibruk og utslipp Bygg og anlegg energibruk og utslipp I 2007 brukes netto ca 3 TWh til oppvarming av bygg og anlegg i Rogaland fylke. Fordelingen er; Elektrisitet ca 2,1 TWh - 70 % Bio ca 0,45 TWh - 15 % Olje/naturgass 0,45 TWh - 15 %. - Det elspesifkke behovet er ca 2,4 TWh. For å oppnå målene i Fylkesdelplanen for energi og klima i Rogaland om å ta i bruk egne energiressurser og klimatiltak, må det en annen energiløsning en dagens i nye og eksisterende bygg så langt det er mulig. En vesentlig del av løsningen vil være konvertering og redusert bruk av elektrisitet til oppvarming, samt energieffektivisering av el-spesifikke apparater og utstyr. Nedenforstående forslag til mål med konvertering fra strøm til CO 2 -nøytral energi i eksisterende bygg, krever spesielle tiltak og samordning med utbyggingsområder hvor en kan nytte felles infrastruktur. Det er avdekket store mengder fornybar bio-, avfalls- og spillenergi innen fylket. Det er egentlig nok CO 2 -nøytral energi til oppvarming for å dekke realistisk omlegging av eksisterende bygg og til nye bygg/anlegg fram til Ser en biogass, avfall og nødvendig andel naturgass i sammenheng utgjør disse energikildene ca 1,2 TWh CO 2 -nøytral energi. I tillegg kommer nåværende bruk av biomasse på ca 0,45 TWh og økt tilvekst i skogen på ca 0,65 TWh. Til sammen blir potensialet ca 2,2 TWh CO 2 -nøytral energi. I tilfelle det gis tilstrekkelige rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter til omlegging og bruk av denne CO 2 -nøytral energien, samt positiv medvirkning fra aktuelle aktører og brukere av energi, regner en med at den; CO 2 -nøytrale energien til oppvarming kan øke med 1,2 TWh - fra 0,45 til ca 1,65 TWh. andelen i prosent endres dermed fra 15 % i 2007 til 55 % i Økningen antas å kunne fordele seg på; 0,6 TWh til nybygg 0,6 TWh konvertering fra strøm og fosille brensler. Det er da regnet med 20 % redusert oppvarmingsbehov i eksisterende bygg(enøk) og tilsvarende energimengde til oppvarming i nye bygg i perioden. For nybygg er potensialet større, men det tar tid å få full gjennomføring av en ny politikk med lavenergi og passivenergihus. I tilfelle vil det også i 2030 være behov for ca 3 TWh til oppvarming av bygg og anlegg.

7 Andel elektrisitet og fossil brensel vil dermed reduseres fra 2,55 til 1,35 TWh; 85 % andel elektrisitet i % andel elektrisitet i 2030 NVE har beregnet at redusert bruk av elektrisitet reduserer klimagassene med 0,6 kg/kwh. En reduksjon på 0,9 TWh til oppvarming, som eksempelet viser, vil en redusere klimagassene fra elektrisitet med tonn CO 2. Regner en med at ca 80 % av biogassen i naturgjødsel fanges, og dermed kan regne med at all gass til bygg er CO 2 -nøytral energi, vil de lokale utslipp fra biogass(metan) reduseres med ca tonn CO 2. Konvertering fra olje og naturgass til CO 2 -nøytral energi vil utgjøre en reduksjon på ca tonn CO 2 fra fossile brensler For å få alt med seg må en også ta med eventuell variasjon i det el-spesifikke forbruk. Fram til 2030 regner en med at det el-spesifikke forbruk til nybygg øker med 20 %. Regner en med at det el-spesifikke forbruket i eksisterende bygg reduseres med 20 % som følge av bedre apparater, utstyr og styring, vil dette forbruket i 2030 også være 2,4 TWh. I tilfelle vil det ikke endre utslipp av klimagasser. Legger en til grunn disse anslagene/mulighetene vil utslipp av klimagasser reduseres totalt med tonn CO 2 /år i 2030 Herav tonn CO 2 lokalt og tonn CO 2 i andre land. Pr. innbygger vil forslag til reduksjonen utgjør ca kg lokalt og kg i andre land i Konkret for å kunne nå målet når det gjelder energiløsning i de enkelte bygg, forutsettes det høy satsing på vannbåren system. Dette gjelder også i eksisterende bygg som bør konvertere fra elektrisitet. En ser at det i mange tilfelle kan være vanskelig å etablere egen energisentral i eksisterende bygg. Nær- og fjernvarmeanlegg vil bidra til at konverteringen blir lettere å løse. Når det gjelder utbredelse av nær-/fjernvarmeanlegg og gassledning med tilhørende energikilder, regner vi med at andre grupper i fylkesdelplanarbeidet avklarer dette, og da også med bakgrunn i det potensialet som en i gruppe 4 antar er mulig i bygg og anlegg. I en helhetsvurdering bør ikke varmepumper konkurrere med CO 2 -nøytral energi over felles infrastruktur i områder det er/kan bli etablert nær-/fjernvarme eller ledningsnett for natur-/biogass. Med utgangspunkt i tilgjengelige CO 2 -nøytral energikilder over felles infrastruktur som er/kan komme bør en heller ikke fokusere på lavenergi/passivhus i disse områdene. Varmepumper og lavenergibygg/passivhus bør etableres i områder med lav energitetthet der det kun er/blir elektrisk infrastruktur.