Energistrategi for områder

Transkript

1 Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim oktober Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, [email protected] 1

2 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre Transport: Future Built, Framtidens bygg, Breeam Materialer ZEB Energi: Energimerkeordningen Passivhus Innemiljø UU TEK-krav

3 Mål med energistrategi Redusere klimagassutslipp Sikre energiforsyning til ulike formål i områdets levetid 3

4 Termisk energi er eksergi og anergi Termisk energi kan være både lavverdig og høyverdig. Energikvaliteten er avhengig av temperatur. Høyverdig energi kan gjøres om til arbeid Energiformer som kan drive en motor eller gjøres om til elektrisitet. Elektrisitet kan omformes til andre energiformer. Eksergi er den delen av den termiske energien som kan gjøres om til arbeid. Lavverdig energi kan brukes til varme Energi som ikke kan omformes til andre energiformer 4

5 Lavverdig energi til lavverdige formål Termisk energi kan være både lavverdig og høyverdig. Energikvaliteten er avhengig av temperatur. Formål som kan utnytte lavverdig energi frigjør høyverdig energi til de formål som ikke kan bruke lavverdig energi. Lavverdig energi kan produseres av omgivelsene 5

6 Trender i energimarkedet Lavere oppvarmingsbehov i nye bygg Energimerking og Tek påvirker løsninger i nybygg Breeam - økt oppmerksomhet på miljø og energi Energimerkeordning favoriserer i dag varmepumpeløsninger Stor etterspørsel etter energibrønnanlegg for termisk sesonglagring Nye næringsbygg har tilnærmet balanse i varme/kjølebehov over året Fossile energikilder fases ut som hovedoppvarming, kan brukes som backup/spisslast i eldre bygg Eleltriske kjeler på tilfeldig kraft fases ut Økt oppmerksomhet på nullhus og plusshus

7 Noen utfordringer Lavt tempo for eksisterende bygg hvor potensialet er stort Fjernvarme som løsning leverer sjelden fornybar kjøling tariffering som hindrer FV som spisslast og back-up Systemgrenser for energi Utslippsfaktorer strøm, faktor er harmonisert mellom aktører avfall, ikke harmonisert, Future Built og Framtidens bygg bruker faktor i klimagassregnskap.no Klimagassregnskap på områdenivå Manglende data om målt energi Adferd og forbruk

8 Energistrategi områder 8

9 Energieffektivisering Nye bygninger bruke lite energi Eksisterende bebyggelse må energieffektiviseres og tilføres fornybar energi Bygninger må ha smart styring og smart drift Mer energieffektiv infrastruktur, gatelys og vannforsyning Mer gjenvinning av energi 9

10 Energiforsyning Helhetlige løsninger for energiforsyning Flere lokale energiprodusenter Økt bruk av lavverdig energi Mer tilbakelevering av energi

11 Kunnskap Handling krever kunnskap i befolkning og næringsliv Synliggjøring av målt energi skaper bevissthet og motivasjon Forbilder gir nye erfaringer og flytter grenser 11

12 Ulike bygninger ulike løsninger Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppva rmet BRA pr. år) /m 2 oppvar met BRA Boligblokk 115 X X Barnehage 140 X X X Varmekrevende Tappevannskrevende Kjølekrevende Kontorbygning 150 X X Skolebygning 120 X Universitet/høyskole 160 X X Sykehus 300 (335) X X X Sykehjem 215 (250) X X Hotell 220 X X (X) Idrettsbygning 170 X X Forretningsbygning 210 X X Kulturbygning 165 X X Lett industri/verksteder 175 (190) X 12

13 Energistrategi trinn for trinn Kartlegging Rammebetingelser Energibruk Energiforsyning Alternativer Analyse Eksisterende og ny utbygging Ambisjoner, regelverk, klima- og energiplan, andre forpliktende planer Tiltak ny og eksisterende bebyggelse. Energistandard. Fordeling høyverdig og lavverdig energi. Sentral og desentral løsning. Teknologier. Lokale forhold. Velge ut minst to alternativer for analyse. LCC, klimagassregnskap. 13

14 Energikonsept eksempel

15 Framtidens bygg - Breeam

16 Klimagassregnskap regneregler energi område

17 Klimagassregnskap område - energi Det er i regnereglene beskrevet fire faser/scenarioer som klimagassregnskap skal beregnes for: Nåsituasjon Referansebane Scenario 1 Scenario 2 Nåsituasjonen beregnes som startpunktet for utviklingen, mens utslippene for øvrige faser/scenario fordeles over antall utbyggingsår slik at utviklingen for området fremkommer

18 Nåsituasjon Kan beregnes på to ulike måter: 1. Opplysninger om bygningstyper med tilhørende arealer og byggeår samt eventuelle opplysninger om teknisk tilstand i kombinasjon med nøkkeltall for energibruk 2. Graddagskorrigert (til Oslonormal ), gjennomsnittlig målt energibruk for de siste tre årene. Bygninger som skal rives er inkludert i inndataene for nåsituasjonen. For energiforsyning legges det til grunn eksisterende løsninger.

19 Referansebane Startpunkt er nåsituasjonen Sluttpunkt beregnes i klimagassregnskap.no kan Differansen mellom nåtilstand/starttidspunkt og sluttpunkt for referansen fordeles likt på antall år for utbyggingen.

20 Eksisterende bygninger For bygninger som ikke skal rehabiliteres legges det inn samme nivå som for nåtilstand. Bygninger som skal rehabiliteres legges inn med energibruk i henhold til gjeldende forskrift ved områdereguleringsplan for den enkelte bygningstype. For eksisterende bygg som ikke skal gjennom full rehabilitering(hovedombygging) brukes nåtilstand som referanse.

21 Nye bygninger Energibehov i henhold til gjeldende forskrift Det justeres ikke for virkelig bruk Energiforsyning etter gjeldende forskrift Eks. 60 % varmepumpe og 40 % elektrisitet for å dekke varmebehovet i TEK 10.

22 Scenario 1 og 2 Scenario 1og 2 legges inn med planlagt energieffektivisering av bygningene i planperioden og kravene til nybygg gitt i områdereguleringen. Energiforsyningen legges inn med samme energikilder og fordeling som for referansebanen. For lavenergi- og passivhusnivå ligger det inne verdier i klimagassregnskap.no.

23 Virkningsgrader I klimagassregnskap.no ligger det inne virkningsgrader for de ulike energikildene. Dersom det skal benyttes andre virkningsgrader enn det som ligger inne, for eksempel for varmepumpe, må disse dokumenteres i henhold til krav beskrevet i NS 3031.

24 Eksempel nåsituasjon

25 Eksempel scenario

26 Eksempel scenario eksisterende bygg Bygningsk ategori Scenario 2 B Boligblokk er Varme Kjøling El.spesifikk energibehov 82 % varmepumpe 8 % solfangere Ikke aktuelt 100 % elektrisitet 9 % elkjel Scenario 2 A og B Barnehage 90 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet Kontorbyg g 10 % elkjel 90 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet 10 % elkjel Skolebygg 90 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet Forretning sbygg 10 % elkjel 90 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet 10 % elkjel Kulturbygg 90 % varmepumpe 10 % elkjel Idrettsbygg 74 % varmepumpe 18 % solfangere 8 % elkjel Lokal kjøling Lokal kjøling 100 % elektrisitet 100 % elektrisitet

27 Eksempel scenario nye bygg Bygningskat egori Boligblokker 75 % varmepumpe Varme Kjøling El.spesifikk energibehov 16 % solfangere 9 % elkjel Ikke aktuelt 100 % elektrisitet Barnehage 90 % varmepumpe 10 % elkjel Kontorbygg 90 % varmepumpe 10 % elkjel Skolebygg 90 % varmepumpe 10 % elkjel Sykehjem 77 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet Lokal kjøling 100 % elektrisitet Lokal kjøling 100 % elektrisitet Lokal kjøling 100 % elektrisitet Forretnings bygg 15 % solfangere 8 % elkjel 90 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet 10 % elkjel Kulturbygg 90 % varmepumpe Lokal kjøling 100 % elektrisitet 10 % elkjel

28 Fjernvarme og fjernkjøling Fjernvarmemiks og fjernkjølemiks fra lokal leverandør Utslippsfaktor for avfallsforbrenning i fjernvarme er basert på gjennomsnittlig innhold av fossile fraksjoner og biofraksjoner i norsk avfall. Utslipp 138 g CO2/kWh energiinnhold Tilsvarer 162 g CO2/kWh levert energi (korrigert for systemvirkningsgrad ihht NS 3031)

29 Lyse energimiks 2013 Varme fra avfall 96,5% Naturgass som spisslast 3,5%. Utslippsfaktorer Avfall 138/162 g/kwh Naturgass 255/314 g/kwh

30 Thank you