Hva betyr de nye TEK 10- kravene for vannbåren varme og solfangere? Siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS

Transkript

1 Hva betyr de nye TEK 10- kravene for vannbåren varme og solfangere? Siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult AS 1

2 Bakgrunn Siv.ing. ved inst. for kuldeteknikk, NTH 1986 Har stort sett jobbet i rådgiverbransjen i samme firma Sitter i styret i NOVAP/tidligere i styret i VVS-foreningen Jobber stort sett med varmepumper/energisentraler for bygg/fjernvarme og kunstisanlegg Har engasjert meg litt i nye byggeregler og bistått bransjeorganisasjonene med faglige vurderinger 2

3 Ny TEK? Det har ikke kommet ny TEK15 som det feilaktig har blitt brukt den heter fremdeles TEK10, det er 14 Energi som har blitt endret. Ny TEK17 er under utarbeidelse, innholdet i dette arbeidet kjenner vi ikke så mye til enda, men forenklinger er mantraet til ny TEK. Men det lager nok en del forvirring at det opereres med flere parallelle revisjoner av forskriftene. Endringene i 14 gjelder fra med ett års overgangstid 3

4 Ny TEK10 14 En lang prosess med utredninger, høringsutkast med nær 200 innspill fra bransjeorganisasjoner, firmaer, etater etc. Det har vært lagt ned tusener av gratistimer for å gi innspill/høringssvar, så dette engasjerer mange De aller fleste med unntak av elektrobransjen/boligindustrien har vært samstemmig i sine høringssvar Det har vært et sterkt ønske fra de aller fleste at energibruken skulle måles på levert energi eventuelt med primærenergifaktorer Samtidig har det vært en kraftig lobbyvirksomhet fra miljøer som ønsker «fri konkurranse» i energiforsyningsvalget helt opp på statsrådsnivå Panelovnlobbyistene vant kampen, og de nye forskriftene har blitt en dårlig forskrift som kan ødelegge for gode energiløsninger i mange år fremover. 4

5 Ny energiregler i TEK har engasjert bransjen 5

6 Lover, forskrifter, veiledning og standarder PBL (plan- og bygningsloven) er den sentrale loven som regulerer energiløsninger i bygninger, men den er lite konkret på krav til tekniske anlegg. Men PBL stiller krav til tilknytning til fjernvarmeanlegg hvor det er konsesjonsområde for fjernvarme og tilknytningsplikt er bestemt i plan. ( 27-5 og 27-6). I tillegg regulerer energiloven og energilovforskriften fjernvarmeselskapenes virksomhet. TEK10 (Forskrift om tekniske krav til byggverk / Byggteknisk forskrift) er den gjeldende forskriften for oppføring av bygninger. Det er kapittel 14 Energi som ble endret med virkning fra 1. januar 2016 og med ett års overgangstid. I tillegg gjelder fremdeles 15-1 til 15-4 som i noen grad berører varmepumpe-, sentralvarme- og kuldeinstallasjoner. 6

7 7

8 14-2. Krav til energieffektivitet Totalt netto energibehov (kwh/m² oppvarmet BRA pr. år) Bygningskategori Tidligere krav Nye krav pr Småhus, samt fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA /m2 oppv. BRA /m2 oppv.bra Boligblokk Barnehage Kontorbygning Skolebygning Universitet/høyskole Sykehus 300 (335) 225 (265) Sykehjem 215 (250) 195 (230) Hotell Idrettsbygning Forretningsbygning Kulturbygning Lett industri/verksteder 175 (190) 140 (160) Kravene har blitt skjerpet 10-25% b) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. 8

9 Lover, forskrifter, veiledning og standarder forts. Veiledning til byggteknisk forskrift inneholder utfyllende krav og preaksepterte løsninger knyttet til forskriften. NS3031:2014 er den sentrale standarden for beregning av energibruk i bygninger. Komplisert standard som krever beregningsverktøy for bruk. 9

10 Beregning av netto energibehov Baseres på en normert beregning med standardisert klima (Oslo) og standardiserte inndata (lys, personbelastninger, driftstider, etc) beregnet iht Norsk standard NS3031. Beregninger skal utføres med validerte beregningsprogrammer som Simien, IDA Ice m.fl. Netto varmebehov 10

11 NS3031 Standardiserte inndata 11

12 Energitiltak ny TEK (3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. (4) Beregningene av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. (5) For yrkesbygning skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. (6) Boligblokk med sentralt varmeanlegg og yrkesbygning skal ha formålsdelte energimålere for oppvarming og tappevann. 12

13 Veiledningen: Lavtemperatur varmeløsninger må ha turtemperatur på 60 C eller lavere ved dimensjonerende forhold. Dette gjelder ikke for varmt tappevann. Minimumareal avsatt til varmesentral skal beregnes etter formelen: 10 m % av BRA, opptil 100 m 2. Takhøyden i rom for varmesentral skal være minimum 2,5 meter. Fri bredde for alle dører i transportveien inn til varmesentralen skal være minimum 1,0 meter. 13

14 Aksepterte løsninger i nytt regelverk I bygg under 1000 m² er det fritt frem med bruk av panelovner/varmebatterier etc. Olje/gasskjel til backup/spisslast er ok så lenge det er lagt opp til bruk av biogass/bioolje, Men TEK stiller ikke krav til drift, kun installasjon. Energifleksibel betyr kun at det skal være «enkelt» å skifte energikilde i fremtiden. En elkjel er fleksibel, den kan byttes ut, det samme gjelder for varmtvannsberedere. 14

15 Veiledningsteksten til 14-4 Veiledningen ble opprinnelig lagt ut med et krav til en energifleksibel andel på 50%. Dette er når trukket tilbake etter kraftig press fra bransjeorganisasjoner og miljøorganisasjonene (bl.a. Zero og Bellona) DiBK skal nå få utført utredninger på hvilken %-sats energifleksibiliteten skal ha. Asplan Viak har oppdraget for denne utredningen. Dette forventes å være avklart frem mot sommeren Inntil dette er avklart, må ansvarlig RiEn i prosjektet i samråd med tiltakshaver bli enig om en andel som forventes å være tilstrekkelig til å oppfylle kravet. 15

16 Problemet med en 50%-sats Bygg Type Areal Rom Ventilasjon Varmtvann Sum Andel VV+Vent Tillatt oppvarmingsløsning etter ny TEK10 m² kwh/m² år kwh/m² år kwh/m² år kwh/m² år Sykehjem Passivhus ,5 12 % 18,5 34 % 29,8 54 % 54,8 88 % VVB+S, elbatteri vent., panelovn rom Kontor Energimerke B ,7 32 % 9,1 44 % 5 24 % 20,8 68 % VVB+S, EKV, panelovner rom Politistasjon Passivhus ,7 42 % 7 34 % 5 24 % 20,7 58 % VVB+S, EKV, panelovner rom Sykehjem Passivhus ,9 8 % 16,3 33 % 29,8 60 % % VVB+S, elbatteri vent., panelovn rom Boligblokk Nesten energimerke B ,3 45 % 4,1 7 % 29,8 48 % 62,2 55 % VVB+S, vannbåren varme i noen få leiligheter, rest. elektrisk Sykehus Passivhus ,2 0 % 16,8 36 % 29,8 64 % 46,8 100 % VVB+S, elbatteri vent., panelovn rom Kontorbygg Energimerke B ,1 32 % 9,9 45 % 5 23 % % VVB+S, EKV, panelovner rom Skole+idrettshall Passivhus ,5 42 % 7,2 14 % 22,3 44 % % VVB+S, EKV, panelovner rom Boligblokk Lavenergi ,2 45 % 2,5 3 % 43,8 52 % 84,5 55 % VVB+S, elbatteri vent., panelovn rom En varmtvannsbereder er pr definisjon energifleksibel, dvs. den kan lett bygges om til annen energikilde. For de fleste sykehjem, sykehus, boligblokker, idrettsbygg m.m. vil et energifleksibilitetskrav på 50% kunne dekkes opp med VVB. Resten kan utføres helelektrisk 16

17 Konsekvenser av et 50%-krav Avbestillinger har allerede begynt å komme, store boligutbyggere har signalisert at de vil installere panelover Et stort volum av boligbyggere vil velge panelovner selv der andre løsninger kan være privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt. I større bygg vil mange velge el-kjeler og tørrkjølere. Mange utbyggere bygger etter minimumskrav i TEK Varmepumper vil ofte velges bort siden det har en høyere investeringskostnad Markedet for vannbåren varme og varmepumper vil bli betydelig redusert Strømforbruket til den norske bygningsmassen vil øke En nær-nullenergibyggestandard må forutsette termisk lagring av energi mellom årstidene og gjennom døgnet. Dette forutsetter i mage tilfeller vannbårne anlegg og energibrønner Overgangen til et nær-nullenergi-bygg vil bli vanskeligere når kompetanse og markedet forsvinner 17

18 Konsekvenser av nye forskrifter Tilført energi vil øke ift TEK10-bygg med varmepumper og/eller solvarme Beregnet spesifikk levert energi kwh/m2 år ved normert klima: Nybygg /nye leiligheter energimerket Beregning mot offentlige krav iht. NS 3031/2010 Byggkategori \ energimerket år Sum TEK10 ny 14 TEK10 BARNEHAGER LEILIGHETER FORRETNINGSBYGG HOTELLER IDRETTSBYGG KONTORBYGG KULTURBYGG LETT INDUSTRI, VERKSTEDER SKOLEBYGG SMÅHUS SYKEHJEM SYKEHUS UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEBYGG Sum

19 DOK 8 forslaget DOK 8-forslag er et forslag fra Stortingsrepresentanter Forslaget er utarbeidet av Venstre og SV. 1. Stortinget ber regjeringen videreføre arealgrensen fra byggteknisk forskrift (TEK10) på 500 m 2 oppvarmet BRA som skille mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift (TEK 15). 2. Stortinget ber regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk forskrift (TEK10) av elektrisitet brukt direkte til varmeformål med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 pst. og 60 pst. av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift (TEK 15). Betyr i så fall en ordning tilsvarende man hadde før

20 Vedtak i Stortinget 10. mai: 20

21 Vedtak i Stortinget 10. mai: Nye forskrifter gjelder inntil videre p.t. uten krav til andel energifleksibilitet Vedtaket krever forskriftsendring som må ut på høring. Sannsynligvis ingen ny forskrift før Uansett kan bygg under 1000 m² oppføres med valgfri oppvarmingsløsning (f.eks. panelover, elektrisk gulvvarme etc) men det er lov å installere solfangere, varmepumper etc. 21

22 Påstander «Vannbåren varme for dyrt» Svar: Markedet for vannbåren varme har ikke vart i mange år. Løsninger blir nå billigere og bedre. Vannbåren varme kan ha dyrere installasjonskost men sikrer oftest kundene lavere energikostnader og påfører nettet mindre effektbelastning. «Bygg er så energieffektive så de trenger ikke mye oppvarming vannbåren varme unødvendig» Flere studier viser at faktisk energibruk er langt høyere i virkeligheten enn beregnet. Behov for varmt tappevann i boliger og hoteller vil fortsatt være høyt. Påstand om at nye bygg ikke trenger energi til oppvarming og kjøling kan i dag ikke dokumenteres. «Vi har overskudd av strøm strøm bør brukes i bygg» Gitt en vellykket klimapolitikk vil fornybar kraft kunne brukes til konvertering fra fossil til fornybart i Norge, Sverige samt Danmark og Finland. Atomkraft vil fases ut ny industri vil kunne etableres seg. «Prisene vil være lave, vi trenger ikke noe annet en strøm» Gitt en vellykket klimapolitikk så vil elprisen gradvis gå opp. Nettariffer vil øke pga. store investeringer i nettforsterkninger. Dette er ikke tatt med i betraktning i forskriftsbegrunnelsen. 22

23 Sløseriet fra oven - tilfeldig sted, krysset Grensen/Akersgaten

24 Urban energiutnyttelse

25 Thank you