Er energifleksible løsninger sikret med nye energiregler i teknisk forskrift?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Er energifleksible løsninger sikret med nye energiregler i teknisk forskrift?"

Lasse Gjertsen
7 år siden
Visninger:

1 Er energifleksible løsninger sikret med nye energiregler i teknisk forskrift? Fjernvarmedagene 2016 Stig Jarstein, Multiconsult

2 Energifleksibilitet Det samfunnsøkonomiske perspektivet - Svært store investeringer i nettnivåer - Økende innslag av uregulerbar kraft (vind, sol, vannkraft uten magasin) - Forbrukerfleksibilitet - Energiressurser som ellers går til spille - Sirkulær økonomi - Karbonkostnad Det privatøkonomiske perspektivet - Mulighet til å bytte energivare- uavhengighet i byggets levetid - Forsikring 2

3 Hva er et energifleksibelt varmesystem? Med «energifleksible varmesystemer» menes at utskifting mellom energikilder kan skje uten inngrep i bygningskroppen, og utelukkende innen teknisk rom (uten at det gjennomføres vesentlig ombygging). Det vil i praksis bety at det må benyttes et internt varmedistribusjonsnett (vann- eller luftbårent), som forsynes med varme fra en varmesentral i bygget, eventuelt fjernvarme/nærvarme. DiBK/Asplan Viak

4 4

5 Fordeling av varmebehovet - normert beregning på et tenkt bygg 5

6 Hva om netto energibehov er enda lavere? Passivhusstandard leilighet "normalisert beregning" Gulvarme bad (eksl. fordampn. fukt); 1% Romoppvarm leil. forøvrig; 16% Ventilasjonsvarme; 15% Varmt tappevann; 68% 6

7 Hva om netto energibehov er enda lavere? Passivhusstandard leilighet - moderat ventilasjon & 3 høyere baderomstemperatur Romoppvarm leil. forøvrig; 13% Gulvarme bad inkl. fordampn. fukt; 13% Ventilasjonsvarme; 15% Varmt tappevann; 58% 7

8 60 % fleksibilitet Vannbåren varme nødvendig for mange bygningskategorier, men ikke for alle, og ikke for alle arealer. Vil de fleste velge minimumsløsning- lavest mulig investeringskostnader? Der vannbåren varme blir valgt- vil det dekke behovet i hele bygget? Kontorbygg kan dekkes med ventilasjonsvarme (> 60 % av varmebehovet) og vannbåren varme droppes Ventilasjonsvarme kan også være aktuelt for sykehus, sykehjem, skolebygg og hotell (> 60 % av varmebehovet) 8

9 Hva om det velges minimum energifleksibilitet Velges det minimumsløsninger og ikke fullt utbygd fleksible anlegg GWh/år i tapt fleksibilitet bare i nybygg større enn 1000 m 2 fram til og med

10 Er 1000 m 2 en viktig grense, og er den satt riktig? En liten øvelse basert på arealer på bygg i Energimerkeordningen og Enovas Byggstatistikk

Gjennomsnittsareal per bygningskategori Kilde: Byggstatistikk 2015, Enova Antall bygg: 6 800 Statistikken kan

11 Gjennomsnittsareal per bygningskategori Kilde: Byggstatistikk 2015, Enova Antall bygg: Statistikken kan ikke sies å være representativ for bygningsmassen i Norge totalt sett da utvalget ikke er tilfeldig trukket. 11

12 Byggkategorier med snittstørrelse under 1000 m 2 m 2 /bygg Dagligvare Kulturhus Klinikk, legekontor/-senter/-vakt Tribune og idrettsgarderobe Samfunnshus, grendehus Kirke, kapell Restaurantbygning, kafébygning Barnehage Annen bygning for religiøse aktiviteter Lekepark Enebolig Kilde: Byggstatistikk 2015, Enova Antall bygg: Småhus Rekkehus

13 Byggkategorier med snittstørrelse mellom 1000 m 2 og 5000 m 2 Barne- og ungdomsskole med idrettshall/svømmehall Sykehjem Verkstedbygning (ikke spesifisert) Messe- og kongressbygning Svømmehall Idrettsbygg Barneskole Annen forretningsbygning Sykehjem Barne- og ungdomsskole Energiforsyningsbygning Bo- og behandlingssenter, aldershjem Idrettshall Godsterminal Butikkbygning Politistasjon Kontor- og forretningsbygning Helsestudio Annet kulturhus Boligblokk Forretningsbygg Helse- og sosialsenter, helsestasjon Annen primærhelsebygning Kulturbygg Bo- og servicesenter Kombinert barne- og ungdomskole Brannstasjon, ambulansestasjon Veksthus m 2 /bygg Kilde: Byggstatistikk 2015, Enova Antall bygg:

14 Byggkategorier med snittstørrelse over 5000 m 2 m2/bygg Annen ekspedisjons- og terminalbygning Kjøpesenter, varehus Kjøle- og fryselager Jernbane- og T-banestasjon Universitet- og høgskolebygning Hotellbygning Flyplass, flyterminal, kontrolltårn Sykehus Videregående skole med idrettshall/svømmehall Ishall Kinobygning, teaterbygning, opera/konserthus Mediebygning Videregående skole Bibliotek, mediatek Industri og Fabrikkbygning Ungdomskole Kontorbygning Lett industri, verksteder Lagerhall Laboratoriebygning Museum, kunstgalleri Skolebygg Kilde: Byggstatistikk 2015, Enova Antall bygg:

15 Byggstatistikken Fordeling av bygninger på arealområder % 47 % 24 % m m2 > m2 15

16 Byggstatistikken Areal fordelt på intervaller m m2 > m2 16

17 Lett industri/verksted SUM OVER 1000 KVM SUM UNDER 1000 KVM SUM OVER 5000 KVM SUM UNDER 5000 KVM 17

18 Idrettsbygning SUM OVER 1000 KVM SUM OVER 5000 KVM 18

19 Forretningsbygning SUM OVER 1000 KVM SUM OVER 5000 KVM 19

20 Kulturbygning SUM OVER 1000 KVM SUM OVER 5000 KVM 20

21 Boligblokker SUM OVER 1000 KVM SUM OVER 5000 KVM 21

22 Sykehjem Sykehjem Sykehjem SUM OVER 1000 KVM SUM OVER 5000 KVM 22

23 Nybyggrate Fordeling ><1000 kvm fra Energimerkeordningen Nybygg fram mot 2020 [m 2 ] SUM OVER 1000 KVM SUM UNDER 1000 KVM 23

24 Energifleksibilitet i planlagt og snart planlagt bygningsmasse- nybygg fram til 2020 Hva skjer om arealgrensen settes til 5000 og ikke 1000 m 2? - Ca. 400 GWh/år i redusert fleksibilitet - Ca. 300 MW (2 Altakraftverk eller 4 Nedre Otta) Velges det minimumsløsninger (60 %) og ikke fullt utbygd fleksible anlegg GWh/år i redusert fleksibilitet Nybygg under 1000 m GWh/år i varmebehov uten energifleksible anlegg 24

25 Takk for oppmerksomheten 25

Like dokumenter

Informasjon om datagrunnlaget Følgende informasjon om datagrunnlaget må videreformidles til alle som er brukere av KOMPAS.

Q:\DOK\BAS\Oppdrag\Kompas\KOMPAS_2014.doc DATA FOR BOLIGBYGGING TIL KOMPAS Informasjon om datagrunnlaget Følgende informasjon om datagrunnlaget må videreformidles til alle som er brukere av KOMPAS. Datagrunnlaget