Veiledning til kapittel 14 Energi. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.

Transkript

1 til kapittel 14 Energi Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli Dato:

2 Innhold om tekniske krav til byggverk... 3 Kapittel 14 Energi... 4 Innledning Generelle krav Krav til energieffektivitet Minimumskrav til energieffektivitet Krav til løsninger for energiforsyning Unntak og krav til særskilte tiltak

3 om tekniske krav til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav og gir preaksepterte ytelser som vil oppfylle kravene. Forskriften gir funksjonskrav, men i mange tilfeller er funksjonskravene også fortolket og gitt som ytelseskrav i forskriften. Dette gjelder for eksempel krav knyttet til tilgjengelig boenhet. Andre funksjonskrav er fortolket og gitt som preaksepterte ytelser i denne veiledningen. Dette gjelder for eksempel i stor grad for sikkerhet ved brann. Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Ved gjengivelse av tekst eller figurer, skal Direktoratet for byggkvalitet oppgis som kilde. Norske standarder og anvisninger fra SINTEF Byggforsk er nyttige verktøy for å lage gode byggverk. Vi har derfor lagt inn lenker til en del standarder og anvisninger under de enkelte paragrafer, til tross for at dette ikke er gratis hjelpemidler. Adgang til dem krever avtale med prisfastsetting som faller utenfor vårt virkeområde, på samme måte som annet verktøy for prosjektering og bygging. Det finnes også andre standarder og anvisninger enn de vi har gitt lenker til som kan være nyttige ved planlegging, prosjektering og utførelse av byggverk. Standard Norge og SINTEF Byggforsk har sortert disse etter kapitlene i forskriften, jf. lenkene nedenfor. Henvisninger Utvalg av referansestandarder fra Standard Norge Anvisninger i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk 3

4 Kapittel 14 Energi Innledning Kapitlet gjelder alle bygninger med mindre annet er angitt Generelle krav (1) Bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. (2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). (3) U-verdier skal beregnes som gjennomsnitt for de ulike bygningsdelene. (4) For bygning eller del av en bygning som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke energikravene dersom energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. (5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer. Til første ledd Reglene i forskriftens kapittel 14 skal bidra til at bygninger som oppføres eller oppgraderes, har lavt energibehov og miljøvennlig energiforsyning. For tiltak i eksisterende bygg gjelder i utgangspunktet de relevante energikravene i dette kapitlet. Tiltak i eksisterende bygg omfatter blant annet tilbygg, påbygg, underbygg og bruksendring. Etter søknad kan kommunen gi unntak fra de tekniske kravene på visse vilkår, jf. plan- og bygningsloven (pbl) Dette gjelder ved bruksendring, nødvendig ombygging og rehabilitering. Det kan for eksempel være tilfeller der kravene er urimelige, sett i forhold til energibesparelsen tiltaket vil gi. Ved tilbygg er det samlet, oppvarmet BRA for bygningen etter utbygging, som bestemmer hvilke energikrav som gjelder for tilbygget. Tilsvarende gjelder for påbygg og underbygg, samt bruksendring. Kravene gjelder kun for tilbygget, påbygget, underbygget eller bruksendringen. Til annet ledd Oppvarmet del av bruksareal (BRA) er omsluttet av bygningens klimaskjerm, og definert i NS 3031:2014. Ved beregning av BRA kan det ikke legges inn et horisontalplan for hver tredje meter, der bygningen har etasjehøyde over tre meter, jf. 5-4 annet ledd bokstav c. 4

5 NS 3031:2014 angir to alternativer for hvordan det kan tas hensyn til uoppvarmet, eller delvis oppvarmet areal, som er omsluttet av bygningens klimaskjerm. Delvis oppvarmede glassgårder (kommunikasjonsarealer, frostfrie glassoner og lignende) regnes som fullt oppvarmede. Der hvor et internt varmetilskudd fra prosesser knyttet til virksomheten i bygningen åpenbart er tilstrekkelig til å dekke oppvarmingsbehovet, kan bruksarealet betraktes som uoppvarmet bruksareal. Eksempel på prosesser i virksomheter som gir varmetilskudd er smelteverk, papirfabrikker, fyrhus for fjernvarmeanlegg og lignende. Til tredje ledd Bestemmelsen gjelder bygningsdeler som yttervegg, tak, gulv, samt vindu, dør og glass inkludert glasstak og glassvegger. For vindu, dør og glass må karm og ramme med eventuelle sprosser, inkluderes i beregning av U-verdien. Bestemmelsen gjelder hele kapitlet, inkludert minimumskravene i 14-3 første ledd. Til fjerde ledd Bestemmelsen gjelder for bygninger der tilsiktet temperatur er under 15 C i oppvarmingssesongen, som for eksempel lagerhaller, idrettsbygninger, lokaler for fysisk arbeid, skipsverft, fiskeforedlingsbedrifter, slakterilokaler, sagbruks- og høvleribedrifter. Det aktuelle arealet (bygningen eller en del av bygningen) som skal holde lav temperatur, skal innrettes slik at transmisjonsvarmetapet ved aktuell innetemperatur ikke blir større enn det som tillates i en fullt oppvarmet og fullisolert bygning, jf Isolasjonsstandarden kan i slike tilfeller bestemmes ved en enkel beregning som omfatter U-verdier og temperaturdifferanser. Til femte ledd Denne bestemmelsen gjelder bygninger som er 1. fredet etter kulturminneloven, 2. regulert til bevaring eller annen form for vern i henhold til plan- og bygningsloven, 3. oppfyller kulturminnefaglige kriterier for regulering til bevaring eller oppføring i kommunal verneplan. Oppfyllelse av energikravene skal skje i så stor utstrekning som mulig innenfor hva som er tilrådelig med hensyn til å beholde historiske kvaliteter. Riktige energitiltak krever en individuell vurdering av bygningens kulturhistoriske verdi, byggeteknikk og konstruksjonsmåte. Dessuten må faren for bygningsfysiske følgeskader vurderes. 5

6 Andre henvisninger Riksantikvaren Energisparing Lavenergiprogrammet Etterisolering og rehabilitering Bygg og bevar Jakten på kilowatten Sintef Byggforsk Energibehov Krav til energieffektivitet (1) Det totale netto energibehovet for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14-3 oppfylles. a) Tabell: Energirammer Bygningskategori Totalt netto energibehov [kwh/m² oppvarmet BRA per år] Småhus, samt fritidsbolig over 150 m² /m² oppvarmet BRA oppvarmet BRA Boligblokk 95 Barnehage 135 Kontorbygning 115 Skolebygning 110 Universitet/høyskole 125 Sykehus 225 (265) Sykehjem 195 (230) Hotellbygning 170 Idrettsbygning 145 Forretningsbygning 180 Kulturbygning 130 Lett industri/verksteder 140 (160) b) Kravene gitt i parentes gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning eller smitte. (2) For boligbygning kan kravet til energieffektivitet som alternativ til første ledd, oppfylles ved å følge punktene 1-9 i tabellen. Energitiltakene kan fravikes forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker, samtidig som kravene i 14-3 oppfylles. 6

7 Tabell: Energitiltak Energitiltak Småhus Boligblokk 1. U-verdi yttervegg [W/(m² K)] 0,18 0,18 2. U-verdi tak [W/(m² K)] 0,13 0,13 3. U-verdi gulv [W/(m² K)] 0,10 0,10 4. U-verdi vinduer og dører [W/(m² K)] 0,80 0,80 5. Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA 25 % 25 % 6. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for 80 % 80 % varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg (%) 7. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP) [kw/(m³ 1,5 1,5 /s)] 8. Luftlekkasjetall per time ved 50 Pa trykkforskjell 0,6 0,6 9. Normalisert kuldebroverdi, der m² angis som oppvarmet BRA [W/(m² K)] 0,05 0,07 (3) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene skal oppfylles for hver sone. (4) Beregningene av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. (5) For yrkesbygning skal det beregnes et energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. (6) Boligblokker med sentralt varmeanlegg og yrkesbygninger skal ha formålsdelte energimålere for oppvarming og tappevann. Til første ledd Netto energibehov er bygningens energibehov, uten hensyn til virkningsgraden i energisystemet eller tap i energikjeden, jf. NS 3031:2014. Det må gjennomføres en beregning som viser at totalt netto energibehov ikke overskrider den fastsatte energirammen, for den aktuelle bygningskategorien, angitt i kwh/m 2 oppvarmet BRA per år. Kontrollberegningen skal gjøres etter reglene i NS 3031:2014. Man kan bruke validerte beregningsprogrammer som er i samsvar med denne standarden. Alle energiposter knyttet til ordinær drift av bygningen, inngår i kontrollberegningen. Energibehov til prosesser og utstyr ut over det som inngår i NS 3031:2014 Tillegg A, inngår ikke i kontrollberegningen. Dette kan være energi til å drive industrielle prosesser, dataservere med tilhørende infrastruktur, gartnerier, badeland, svømmehaller, kjøle- og fryselagre og lignende. Energirammen for småhus inkluderer et arealledd som tar høyde for at småhus har relativt større ytterflate og tilhørende større varmetap per m 2 oppvarmet BRA, enn større bygninger. 7

8 Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data. Dette omfatter innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt utetemperatur og soldata og strålingsfluks for et referanseklima. Verdiene finnes i NS 3031:2014 Tillegg A og M. For vindusorientering og eventuell helning benyttes reelle data for bygningen. Verdier i standardens tabell B1 kan benyttes som dimensjonerende luftmengde, når de reelle luftmengdene er høyere. Til annet ledd Tillatt omfordeling dokumenteres ved å vise at varmetapstallet, som angir bygningens samlede spesifikke varmetap, ikke øker. Varmetapstall beregnes etter NS 3031:2014. En slik omfordeling vil ikke omfatte spesifikk vifteeffekt (SFP). Kravet til en bygnings lekkasjetall gjelder vanligvis for hele bygningen. Dersom det er vanskelig å måle hele bygningen, kan det måles i representative andeler av bygningen. Resultatene fra målingene skal tilfredsstille de samme kravene som stilles til hele bygningen. Tetthetsmåling kan gjennomføres og dokumenteres etter NS-EN ISO 9972:2015. Kuldebroer som fremkommer gjennom konstruksjonsmåte, som stendere i en stenderverksvegg, er inkludert i U-verdien for yttervegg, etter reglene i NS-EN ISO 10211:2007. Varmetap gjennom øvrige kuldebroer knyttet til etasjeskillere, pilastere, vinduer mv. inngår i kuldebroverdiene i tabellen. Energitiltakene i tabellen kan også benyttes for fritidsbolig. Ved tilbygg må samlet areal av vinduer og dører i tilbygget normalt ikke overskride summen av 25 prosent av tilbyggets oppvarmede BRA. Arealet av eventuelle vinduer og dører i den opprinnelige skillekonstruksjonen mellom eksisterende bygning og tilbygg kommer i tillegg, se figur 1. Tilsvarende gjelder for påbygg. Her gjelder imidlertid også de vanlige reglene for omfordeling med tiltaksmetoden. 8

9 14-2 Figur 1: Areal vindu/dør/glass i tilbygg. Til femte ledd Målet med å beregne et energibudsjett, er å gi byggeier og bruker et godt anslag for den forventede energibruken. Det er viktig å få fram et mest mulig realistisk energibudsjett for bygningen, så tidlig som mulig i planprosessen. Ved å benytte de mest realistiske verdiene for bygningen, vil det gi et godt grunnlag for å vurdere lønnsomheten av alternative løsninger og optimalisere bygningens energiytelse. Energibudsjettet skal beregnes i henhold til NS 3031:2014, men med spesifikke verdier som gjelder for den konkrete bygningen. Som minimum benyttes reelle verdier for lokale klimadata skjerming av bygningen innetemperatur driftstider ventilasjonsluftmengder i og utenfor driftstid varmetilskudd fra belysning, utstyr og personer energibehov for varmt tappevann kjøling Alle energipostene i henhold til NS 3031:2014 Tabell 5 skal beregnes, og det inkluderer også energibruk utenfor energirammen i 14-2 første ledd. Dette gjelder for eksempel forbruk i eventuelt 9

10 uoppvarmet areal, utendørs forbruk til snøsmeltingsanlegg og belysning, samt energi til industrielle prosesser, inkludert drift av dataservere og lignende. Beregninger kan gjøres ut fra beregningspunktet levert (kjøpt) energi. Det benyttes reelle systemvirkningsgrader for varme- og kjølesystem. Et oppdatert energibudsjett for bygningen må foreligge ved ferdigstillelse og inngå i bygningens dokumentasjon, som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), jf Til sjette ledd Målet med formålsdelte (separate) energimålere for oppvarming og tappevann, er å tilrettelegge for energioppfølging som hjelpemiddel for energieffektiv drift av bygningen og de tekniske anleggene. Normalt må det være minst én måler for oppvarming og én for varmt tappevann. I tillegg kan det være hensiktsmessig å måle romoppvarming og ventilasjonsvarme separat, for å gi best mulig forutsetninger for detaljert energioppfølging. Det må måles på tilført energi til varmeanlegget eller på produsert varme. For varmepumper er det en fordel å måle både elektrisitetsforbruk og produsert varme, slik at det er mulig å beregne produksjonsvirkningsgraden (COP). Tilsvarende gjelder måling av både medgått brensel og produsert varme for kjelanlegg, slik at kjelvirkningsgraden kan beregnes. For boligblokk gjelder kravet kun der det er sentral produksjon av varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme eller sentral varmtvannsproduksjon. Det er uansett ikke krav til målere på leilighetsnivå. For yrkesbygning gjelder kravet uavhengig av produksjons- og distribusjonssystem. Der det er sentral produksjon av varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme eller sentral varmtvannsproduksjon, må systemet/systemene være energimålt. For yrkesbygning med lokalt plassert el-oppvarming forutsettes det at el-anlegget er tilrettelagt for formålsdelt energimåling av oppvarming. Tilsvarende gjelder for varmt tappevann. Der det er elektrisk varmebatteri i ventilasjonsaggregatet, er det tilstrekkelig å måle på aggregatet som helhet. Det er ikke krav til energimåling på lokalt plasserte elektriske varmtvannsberedere der disse har underordnet betydning. Varmemåler tilsvarende nøyaktighetsklasse 3 i NS-EN :2007 og strømmåler tilsvarende nøyaktighetsklasse A i henhold til NEK-EN :2006, tilfredsstiller forskriften. Flytskjema for varme og fordelingsskjemaer for elektrotekniske anlegg, hvor energimålere fremgår, skal inngå i dokumentasjonen ved ferdigstillelse, som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), jf

11 14-3. Minimumskrav til energieffektivitet (1) Følgende verdier skal oppfylles: Tabell: Minimumskrav U-verdi yttervegg [W/(m² K)] U-verdi tak [W/(m² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m² K)] U-verdi vindu og dør inkludert karm/ramme [W/(m² K)] 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell [luftveksling per time] (2) Rør, utstyr og kanaler som er knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard. Til første ledd Både 14-2 første og annet ledd gir rom for fleksibilitet. Minimumskravene sikrer en minste akseptabel kvalitet på utvalgte bygningsdeler (gjennomsnitt) og på bygningskroppen. Til annet ledd Kravet omfatter bygningens varme- og distribusjonssystem, inkludert tappevannssystem. Isolering av rør, utstyr og kanaler skal redusere unødvendig tap av varme og redusere et eventuelt kjølebehov. Isolasjonstykkelse kan beregnes etter NS-EN 12828:2012+A1:2014 kapittel 4.8 og Tillegg C, eller likeverdig europeisk standard, for eksempel DS 452:2013. Det finnes beregningsprogrammer og tabeller som kan benyttes. Ved beregning av økonomisk optimal isolasjonstykkelse kan det tas hensyn til andre kostnader som følge av økt isolasjon, for eksempel tap av utnyttbart areal. 11

12 14-4. Krav til løsninger for energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. (2) Bygning med over m² oppvarmet BRA skal a) ha energifleksible varmesystemer, og b) tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. (3) Kravene i annet ledd gjelder ikke for småhus. (4) Boenhet i småhus skal oppføres med skorstein. Kravet gjelder ikke dersom a) boenheten oppføres med vannbåren varme, eller b) årlig netto energibehov til oppvarming ikke overstiger kravet til passivhus, beregnet etter Norsk Standard NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Boligbygninger. Til første ledd Bestemmelsen omfatter alle varmeinstallasjoner til oppvarming og tappevann. Fornybart biobrensel, som for eksempel ved, trepellets, bioolje og biogass er ikke fossilt brensel. Det er tillatt å installere varmeinstallasjon for biobrensel for eksempel gasspeis for biogass. Prosessanlegg og nødaggregater er ikke omfattet av bestemmelsen. Til annet ledd Energifleksible varmesystemer gjør det mulig å dekke varmebehov med ulike varmekilder. Krav om energifleksible varmesystemer innebærer ikke at man må ha flere varmekilder tilgjengelig samtidig, men at bytte av varmekilde er en reell mulighet. De mest aktuelle varmebærerne vil være vann og luft. Energifleksible systemer kan omfatte romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann, se figur 1. 12

13 14-4 Figur 1: Netto varmebehov. Lavtemperatur varmeløsninger sikrer energifleksibilitet som åpner for effektiv bruk av flere energikilder, for eksempel spillvarme, solvarme og omgivelsesvarme (i luft, grunnvann, sjøvann, berg, jord mv.). Der overføring av varme i hovedsak skjer ved strålepanel, for eksempel i taket eller på veggen, er bestemmelsen om lavtemperatur varmeløsning normalt ikke relevant. Bakgrunnen for å gi minimumsareal for byggets varmesentral, er å gi reell fleksibilitet i byggets livsløp. Arealet avsatt til varmesentralen kan ikke være så lite at for eksempel kun el-kjel(er) har tilstrekkelig plass. Preaksepterte ytelser Følgende ytelser må minst være oppfylt: 1. Energifleksible systemer må dekke minimum 60 prosent av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031: Lavtemperatur energifleksible varmeløsninger må ha turtemperatur på 60 C eller lavere ved dimensjonerende forhold. Dette gjelder ikke for varmt tappevann. 3. Minimumareal avsatt til varmesentral skal beregnes etter formelen: 10 m prosent av BRA, opptil 100 m Takhøyden i rom for varmesentral skal være minimum 2,5 meter. 5. Fri bredde for alle dører, i transportveien inn til varmesentralen, skal være minimum 1,0 meter. Til fjerde ledd Bestemmelsen gjelder for boenhet i småhus. Skorstein skal oppføres som en varig løsning, tilrettelagt for eventuell senere montering av ildsted i hver enkelt boenhet. 13

14 Unntak for skorstein forutsetter at vannbåren varme dekker minimum behov for romoppvarming i stue, eller tilsvarende rom. Det kan benyttes annen oppvarming på baderom, soverom eller rom som skal holde lavere innetemperatur. Det er ikke krav til vannbårent varmebatteri for ventilasjonen, og det omfatter heller ikke oppvarming av varmt tappevann. Årlig netto energibehov til oppvarming for passivhus fremgår av NS 3700:2013, tabell Unntak og krav til særskilte tiltak (1) For frittstående bygning til og med 70 m² oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun 14-1, 14-3 og 14-4 første ledd. (2) For fritidsbolig til og med 70 m² oppvarmet BRA gjelder ikke kravene i kapittel 14. (3) For fritidsbolig over 70 m² til og med 150 m² oppvarmet BRA gjelder i dette kapitlet kun kravene i 14-1, 14-3 og 14-4 første ledd. (4) For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder ikke 14-2 og For fritidsbolig over 70 m² til og med 150 m² oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder heller ikke 14-4 fjerde ledd. Følgende krav til energieffektivitet gjelder: a) Fritidsbolig over 150 m² oppvarmet BRA og boligbygning med laftede yttervegger Tabell: Boligbygning og fritidsbolig Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W//(m² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m² K)] 8 laft 0,13 0,10 0,80 4,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling per time) b) Fritidsbolig over 70 m² til og med 150 m² oppvarmet BRA med laftede yttervegger. Tabell: Fritidsbolig Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m² K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m² K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m² K)] 8 laft 0,13 0,15 1,2 4,5 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling per time) For søknader om fritidsbolig over 70 m² til og med 150 m² som kommer inn til kommunen før 1. januar 2018, kan tiltakshaver velge å følge bestemmelsene i forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (TEK10) 14-6 som gjaldt før 1. januar

15 (5) Rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd kan økes med inntil 10 kwh/m² oppvarmet BRA per år. Dette forutsetter at det på eiendommen produseres fornybar elektrisitet til bygningen, minst 20 kwh/m² oppvarmet BRA per år. Til første ledd Unntaket gjelder ikke når flere enheter under 70 m 2 oppvarmet BRA settes sammen, slik at grensen på 70 m 2 oppvarmet BRA overskrides. Unntaket gjelder likevel for enheter som settes sammen for å dekke et behov i en avgrenset periode, for eksempel anleggsbrakker, jf. pbl For brakker og moduler som endrer status til permanente bygninger, gjelder energikravene i forskriften fullt ut. Omplassering av eksisterende brakker til samme bruk, vil ikke utløse krav om oppgradering for å oppfylle gjeldende energikrav. Til annet og tredje ledd Ved tilbygg vil fritidsboligens samlede oppvarmede BRA, etter at tiltaket er gjennomført, være bestemmende for hvilke energikrav som gjelder for tilbygget. Arealgrensene refererer seg til areal for hver enkelt frittliggende bygning, det vil si bygninger med helt adskilte klimaskall. Til fjerde ledd Laftede yttervegger er yttervegger som består av liggende tømmerstokker som er føyd sammen, som beskrevet nedenfor. Med laft menes en sammenføyning av to stokker i et krysningspunkt. Lafting er bygging med liggende tømmer der stokkene sammenføyes i laftet. Prinsippet er å bygge med tømmerstokker som er hugget slik til at de kan legges horisontalt oppå hverandre, og laftes sammen til vegger i en bygning. For boligbygning og fritidsbolig der kun en del av bygningen har yttervegger i laft, gjelder bestemmelsen i 14-5 fjerde ledd for laftedelen. Lekkasjetallet for hele bygningen følger kravet som gjelder for bygg med laftede yttervegger. Til femte ledd Elektrisitetsproduksjonen kan skje på bygningen og/eller annet sted på eiendommen der bygningen står. 15

16 Denne bestemmelsen setter ikke krav til hvordan den fornybare elektrisiteten produseres, men den må kunne nyttiggjøres i bygningen. Det er ikke krav om å lagre eventuell overskuddselektrisitet. Andre bestemmelser i reguleringsplaner, plan- og bygningsloven eller annet regelverk, må oppfylles. Eksempler kan være avstand til nabogrense, utnyttingsgrad på tomten eller høydebestemmelser. 16

17 17