Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Transkript

1 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

2 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi Bioenergi Varmepumpe og kuldesystemer En samlerapport

3 Oppsummering (1) Norge kan bidra til å løse verdens klima, energi- og miljøutfordringer ved å forsyne så vel det nasjonale som det internasjonale markedet med klima-, energi- og miljøeffektive løsninger for utnyttelse av fornybar termisk energi. Dette forutsetter en kraftig økning i satsingen på forskning, utvikling og demoanlegg. Økt bruk av fornybar termisk energi blir stadig mer aktuelt også av andre årsaker, som utnyttelse av egne råvarer, energiforsyningssikkerhet og kompetanseutvikling.

4 Oppsummering (2) Det er essensielt at opptrappingen innen feltet starter nå, da man er i en situasjon med stadig økende fokus på fornybar termisk energi Det er viktig at det foretas en hensiktsmessig avveining på nasjonalt nivå mellom satsingen på fornybar termisk energi, satsingen på fornybar elektrisitet og satsingen på energieffektivisering. Satsning innen fornybar termisk energi er avgjørende på veien mot oppnåelse av Energi21s visjon: Norge: Europas energi- og miljønasjon fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse

5 Stort potensial og stort behov Samlet energibruk til drift av bygg i Norge 80 TWh/år Samlet varme- og kjølebehov 48 TWh/år Tilgang til utslippsfri energi er en forutsetning for utslippsreduserende tiltak i andre sektorer Utvidet bruk av fornybar termisk energi avlaster eller reduserer behov for utbygging av el-nettet Økt bruk av termisk energi betyr økt verdiskaping: Direkte i verdikjeden fra omforming av ressurs til levert tjeneste Indirekte gjennom innovasjon (nye markeder, nye teknologier etc)

6 Tankekors (1): Fremtidens bygg bruker mindre energi og mindre varme. EUs nylig reviderte bygningsenergidirektiv fastslår at: Alle nye bygg skal være nesten nullenergibygg i 2020 Alle offentlige nye bygg skal være nesten nullenergibygg i 2018 Arnstadutvalget Nesten nullenergibygg - Et bygg på passivhusnivå med tilnærmet 100 % fornybar varmeforsyning. Ønsker at det innføres energikrav til nybygg på passivhusnivå fra ZEB om Passivhus Har et vesentlig lavere oppvarmings- og energibehov enn dagens minstekrav, dvs. ca 50 % av energibehovet, og ca 25 % av varmebehovet (nye boliger).

7 ZEB om fjernvarme i fremtidens energieffektive bygninger Fremtidens bygg vil trenge veldig lite oppvarming! Fjernvarme vil lett bli for dyrt Lokal varmeproduksjon blir mer aktuelt Dagens lovverk åpner for at fjernvarmeleverandøren kan pålegge anleggsbidrag ( straffegebyr ) dersom varmesalget blir for lavt Dette motvirker satsingen på passivhus og nullenergihus Noen kommuner åpner nå for at utbygginger med passivhusstandard og med alternativ miljøvennlig energiforsyning slipper tilknytning til fjernvarme.

8 Tankekors (2): Mange løsninger for fornybar termisk energi krever store investeringer i distribusjonssystemer. Redusert energibehov hos sluttbruker betyr forverret lønnsomhet for investeringer i store energisentraler med omfattende distribusjonssystemer (i bygg og i energiforsyning). Det betyr at: Lokal fornybar termisk energi blir en attraktiv løsning Det er behov for utvikling av mer kostnadseffektive løsninger for større energisentraler med tilhørende distribusjonssystemer

9 Geotermisk energi Bør defineres som nasjonalt satsingsområde Norsk olje- og gasserfaring gir konkurransefortrinn Kan generere verdiskaping og arbeidsplasser som kan kompensere for forventet bortfall i olje- og gassektoren Stabil energiproduksjon uavhengig av ytre forhold Kan brukes til oppvarming, kjøling og produksjon av elektrisk kraft Behov for nærmere kartlegging av det geotermiske ressurspotensialet i Norge

10 Bioenergi EU: Fortsatt økende behov for biomasse En økning på TWh er mulig på en bærekraftig måte i Norge Fortrinn: Forsyningssikkerhet Verdiskaping og sysselsetting Erstatter fossilt forbruk

11 Varmepumpe- og kuldesystemer 2010: Årlig varmeleveranse 8 9 TWh 2020: En økning på TWh Varmepumper i kombinasjon med fornybar elektrisitet levere 100% fornybar varme og kjøling Varmepumper kan erstatte direkte elektrisk oppvarming Varmepumper kan erstatte olje- og gassfyrte kjelanlegg

12 Geotermisk energi: FoU-D mål og utfordringer Opprette et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) for Geotermisk energi med basis i Norsk senter for dyp geotermisk energi (CGER), Bergen. Etablere Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). Etablere Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP): Teknisk produktutvikling i norsk leverandørindustri for å ta en ledende rolle nasjonalt og internasjonalt. Etablere nasjonalt program for kartlegging av Varmestrøm i berggrunnen i Norge Områder som er godt egnet for geotermiske anlegg

13 Bioenergi: FoU-D mål og utfordringer Rammebetingelser Myndighetene må bidra med forbedrede rammebetingelser og incentiver som gjør det mulig å øke investeringstakten og samtidig oppnå lønnsomhet. Forskning Balansen mellom energiforsyning, verdiskaping, klimagasseffekter og biodiversitet Kartlegging av potensialet for industriell dyrking av mikroalger og marin biomasse Effektivisering i bruken av bioenergiressurser Demonstrasjon Løsninger for oppvarmingsbehov som vil være vesentlig lavere enn i dag: Passivhus krever kostnadseffektive vannbårne distribusjonssystemer, så vel i forsyning som internt i bygg. FME CENBIO og ZEB - Samordning

14 Varmepumpe- og kuldesystemer: FoU-D mål og utfordringer Implementering i norsk energiforsyning Implementering i passivbygg Identifisere (v/feltmålinger) og ta i bruk "beste praksis (BAT) Utvikle nasjonalt tilpassede dataverktøy for prosjektering og analyse basert på: NS-EN NS 3031 BAT Offentlig sertifisering av fagpersonell (jf. EUs fornybardirektiv) FME ZEB - Samordning

15 ZEB WP 3: Energiforsyning og tekniske installasjoner Hovedmålsetning: utvikle nye og forbedrede produkter og løsninger for energiforsyning og tekniske installasjoner tilpasset ZEB Eksempler på integrasjon/utvikling av ulike løsninger og teknologier: systemer for utnyttelse av sol (solceller, solfangere og hybride solsystem), bioenergi og vindenergi CHP, CCHP (kombinert varme (kjøling) og kraftproduksjon) varmelagringssystemer varmepumpesystemer hypereffektive systemer for ventilasjon, oppvarming og belysning Kilde: University Wuppertal, School of Architecture, Building Physics and Technical Building Services. Prof. Karsten Voss