EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge. Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
|
|
- Therese Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
2 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
3 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
4 Energi og klimautfordringen Utviklingen i energietterspørsel (IEA 2009)
5 Europas mål og virkemidler Klimapakken EU % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte klimagassutslipp -Kvotehandelsdirektivet - F-gass forordning 20 % energieffektivisering -Handlingsplan (2006) -Økodesigndirektivet -Kogenereringsdirektivet g -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energitjenestedirektivet
6 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
7 Innhold i fornybardirektivet Nasjonale krav til andel fornybar energi i sluttforbruket Felles krav til 10 % fornybar i landtransport Krav til tilknyting og prioritet for fornybar kraftproduksjon Bærekraftskriterier for biofuels
8 Beregningsmodell for fornybarandel Fornybar kraftproduksjon + fornybar varme/kjøling + fornybar energi til transport Netto energiforbruk + forbruk i energisektoren + distribusjonstap
9 Nasjonale målsetninger 80,0% 0% 70,0% 60,0% 0% 50,0% 40,0% 0% Vektet tilleggsmål 30,0% "Flat rate" 20,0% 0% ,0% 0,0% * * Worst case scenarie Malta Luxemburg Belgia Tsjekkia Kypros Ungarn Nederland Slovakia Polen U.K. Bulgaria Irland Italia Tyskland Hellas HS pania Frankrike Litauen Romania Es stonia Slovenia Danmark Portugal Østerrike Finland Latvia Sverige Norge
10 Norges foreløpige beskjedne satsing Investeringsstøtte til vindkraft Støtte til fjernvarme Vurderer investeringsstøtteprogram g til bioenergi Regjeringens krisepakke - 12mrd 1,2 Intensjonsavtale om grønne sertifikater
11 Hva med varmepumper? Aerothermal, geothermal and hydrothermal heat energy captured by heat pumps p shall be taken into account [ ] provided that the final energy output significantly exceeds the primary energy input required to drive the heat pumps. Fornybardirektivet, Artikkel Formel: E RES = Q usable * (1 1/SPF)
12 Kriterier for at varmepumper skal medregnes i fornybardirektivet only heat pumps for which SPF > 1,1515 * 1/ η shall be taken into account SPF>2,875 Virkningsgrader i NS 3031 Luft-luft 2,16 Luft-vann (gulvvarme) 205 2,05 Luft-vann (radiatorer) 2,08 Spillvarme/vann/geo - luft 2,34 Spillvarme/vann/geo vann (gulvvarme) 2,22 Spillvarme/vann/geo vann (radiatorer) 2,26
13 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
14 Bygningsenergidirektivet er snart fullimplementert i Norge Innhold i direktivet: Metode for å beregne bygingers energiytelse Minstekrav til bygningers energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjonsording for tekniske k anlegg NS 3031 TEK 07/10 Energimerking NVEs inspeksjonsordning Slide 14
15 TEK10: Krav til energieffektivitet Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år) /m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190)
16 TEK10: Krav til energiforsyning Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast I bygning under 500 m² skal 40 % av varmebehovet dekkes av alternativer til elektrisitet og fossile brensler I bygning over 500 m² skal 60 % av varmebehovet dekkes av alternativer til elektrisitet og fossile brensler Unntak for yrkesbygg hvis det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet Unntaksmuligheter for bolig Mindre enn kwh/år i varmebehov Hvis det ikke er lønnsomt
17 Fremtidige revisjoner av TEK TEK07: Obligatorisk i fra TEK10: Obligatorisk fra TEK12: Neste ordinære revisjon? TEK12: Neste ordinære revisjon? TEK17: Ny 5-års revisjon? TEK20 : Passivhus som standard?
18 Energivurdering av tekniske anlegg Kjeler som bruker fossile brensler i bygg over 400 m2 skal vurderes hvert fjerde år I bygg som er over 2000 m2 skal kjelene vurderes hvert fjerde år Varmeanlegg med kjeler som bruker fossilt brensel og som er over 15 år skal engangsvurderes Kjøle- og ventilasjonssystemer i bygg over 500 m2 skal vurderes hvert fjerde år Slide 18
19 Energimerking av bygg Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, ygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Merkingen skjer med et web-basert verktøy Beregning skjer i henhold til NS 3031 Kilde: NVE
20 Energiattest for bygninger Energimerke (levert energi) Oppvarmingsmerke Målt energi Tiltaksliste Dokumentasjon
21 Karakterskala for energimerket Kilde: NVE 6/11/2010 Slide 21
22 Kilde: NVE Systemgrense netto energibehov / levert energi
23 Varmepumpen kommer særlig godt ut Varmepumpe Biokjel Netto varmebehov (kwh/m²) 84,1 84,1 Systemvirkningsgrad 2,22 0,73 Levert energi til varmeformål (kwh/m²) 37,9 115,2 Elspesifikt forbruk Levert energi (kwh/m²) 84,9 162,2
24 Kilde: NVE Vurderingskriterier for oppvarmingsmerket
25 Kilde: NVE Forslag til nytt energimerke er på høring
26 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
27 Hovedmomenter energitjenestedirektivet Nasjonal målsetning om energieffektivisering i i Målsetning skal realiseres mellom , med minimum årlige økte besparelser på 1% Omfatter sektorer uten kvoteplikt Nasjonale handlingsplaner skal leveres i 2007, 2011 og 2014 Forslag til tiltak og virkemiddelbruk Slide 27
28 Status for implementering i Norge Vedtatt i EU 5.april 2006 Vurdert som EØS-relevant Olje- og energiministeren har bekreftet overfor meg at han prioriterer arbeidet med energitjenestedirektivet, og departementet utreder behovet for lovendringer og forskriftsendringer i tilknytning til direktivet samt fastsettelse av mål, målemetoder og krav til rapportering. Det er ennå ikke klart når direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen, men vi er godt i gang med arbeidet rundt det. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, 30.november 2009
29 Norge ligger etter i satsingen på energieffektivisering Norge har i dag ingen helhetlig plan for energi- og klimaområdet Overordnet klimamålsetning i Klimaforliket Enovas arbeidsmål (40 TWh i 2020) Vi ser heldigvis et fokus på energieffektivisering i fremtiden Nasjonal handlingsplan for energieffektivisering av bygg Implementering av energitjenestedirektivet?
30 Lavenergiutvalget og nasjonal handlingsplan for energieffektivisering
31 Status for hvite sertifikater i Norge Energirådet Grønn boks Lavenergiutvalget KRD nasjonal handlingsplan
32 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
33 Status for forordningen Formål: Redusere utslipp av HFK, PFK SF6 Mi i li l kk j Minimalisere lekkasjer Sikre oppsamling av brukt gass Sørge for at aktører som håndterer gassene har nødvendig kompetanse Implementert i norsk lovverk Vedtatt i EU 17.mai 2006 Vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen 7.november 2008 Vedtatt i produktforskriften 6.mai 2010 Forvaltes i Norge av KLIF
34 Hva innebærer forordningen? Krav om merking av produkter Ulike forbud Krav om lekkasjekontroller KLIF må etablere programmer for opplæring og sertifisering av bedrifter og personell Norsk Teknologi og Stiftelsen Returgass har søkt om å bli t tifi i oppnevnt som sertifiseringsorgan Når sertifiseringsorgan er etablert vil det etableres krav til sertifisering Ca personer og ca. 500 bedrifter innen kulde- og luftkondisjonering vil bli underlagt krav om sertifisering
35 Krav om lekkasjekontroller Gjelder stasjonære kjøleanlegg, luftkjølingsustyr, varmepumper og brannvernsystemer Anlegg > 3 kg skal kontrolleres hvert år (ca ) Anlegg > 30 kg skal kontrolleres hver 6. måned (ca ) Anlegg > 300 kg skal kontrolleres hver 3. måned (ca. 250) Her kreves også systemer for deteksjon av lekkasjer Pris: kr/kontroll Pris for deteksjonssystemer: kr Markedspotensial: ca. 160 millioner kroner
36 Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
37 Oppsummering og konklusjoner Fornybardirektivet Varmepumpebransjen kan bidra til måloppnåelse Lav politisk interesse for bidrag fra varmepumpebransjen Bygningsenergidirektivet Byggeforskriftene setter ingen begrensninger på bruk av varmepumper, men lavere varmebehov i fremtidens bygg kan gi markedsmessige utfordringer Varmepumpen p fremstår som vinneren i energimerkeordingen g Energitjenestedirektivet Økt fokus på energieffektivisering kan komme varmepumpebransjen til gode Muligheter for bedrede støtteordinger Muligheter for bedrede støtteordinger F-gass forording Krav til sertifisering av bedrift og personell Økt etterspørsel etter lekkasjekontroller
38 Takk for oppmerksomheten!
Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerRammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter
Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan
DetaljerEuropeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk
Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27
DetaljerEnergieffektivisering med sosial profil
Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20
DetaljerEnergimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?
Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking av bygninger Lillestrøm
Olav K. Isachsen Energimerking av bygninger Lillestrøm 03.09.2009 Er nye bygg energieffektive? Mulige årsaker Økt komfort økt bruk av kjøling Økt arealeffektivitet "flere enheter / m 2 Mer utstyr økt energibruk
DetaljerOlav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009
Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv
DetaljerPrisstigningsrapport nr. 8-2009
OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,
DetaljerStyrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser
Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte
DetaljerEnergieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter
Næringspolitisk verksted 8. mars 2010 Energieffetivisering Energibransjens rolle og muligheter Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Energieffektivisering er den viktigste løsning på energi- og klimautfordringene
DetaljerEnergibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?
Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne
DetaljerEnergimerking av bygninger
Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
DetaljerMai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg
Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging
DetaljerDrift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg
Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
DetaljerBirger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering
Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerEnergimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008
Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross
DetaljerNytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier. Mari Hegg Gundersen NVE
Nytt fornybardirektiv og opprinnelsesgarantier Mari Hegg Gundersen NVE Innhold Bakgrunn og mål med direktivet Endringer fra RES direktiv 2001/77/EC Fornybarandel Byrdefordeling i EU i 2020 Mulig mål for
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerDrift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg
Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerEnergistrategi for områder
Energistrategi for områder Samling for Framtidens bygg, Trondheim 28. - 29. oktober 20144 Sylvia Skar, fagkoordinator energi Framtidens byer, shs@norconsult.no 1 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre
DetaljerEnergimerking. Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009. Styringsdokument Kvalitetskultur
Energimerking Torgeir Mikalsen Mo i Rana 19.11 2009 1 Styringsdokument Kvalitetskultur Agenda Status Norske bygg Myndighetskrav energi i bygg Energiforsyning Fremdrift og hovedområder EMS Energimerkesystemet
DetaljerEnergimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS
Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og
DetaljerHøringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger.
Til Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Høringssvar: Utkast til endringer i energiloven energitilstand i bygninger. I det etterfølgende gis, på vegne av Norsk, kommentarer og uttalelser
DetaljerTreffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
DetaljerTiltak for bedre energieffektivitet
Tiltak for bedre energieffektivitet Prioritering av tiltak og tiltakslister som beslutningsgrunnlag 7. januar 2008 Magnus Killingland, Siv.Ing. Energi- og Prosessteknikk Mål og innhold Tiltaksliste som
DetaljerKan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?
Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står
DetaljerNotat Dato 16. desember, 2012
Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerEttermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder
Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Agenda Stiftelsen Returgass og Isovator AS Sentrale forskrifter F-gassforordningen Kompetansekrav iht F-gassforordningen Stiftelsen ReturGass
DetaljerRENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013. VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
RENLUFT 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Bergen 8.11.2013 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 Relevante arenaer VKE v/mats Eriksson er aktiv på følgende arenaer med relevans for Energivurdering av
DetaljerKlimamål og distribusjonstariffer
Klimamål og distribusjonstariffer Hvordan påvirker EUs 20-20 20-20 i 2020 norske distribusjonstariffer? EBL Næringspolitisk verksted 4.6. 2009 Arne Festervoll Agenda Kvotedirektivet Fornybardirektivet
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerEnergi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet
Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen
DetaljerFrokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier
Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerHva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE
Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling
Detaljer28 medlemmer 23 mill m²
MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerNye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.500 bedrifter 26.500 ansatte 28 milliarder kroner samlet
DetaljerFå et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte
DetaljerEnergimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg
Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk
DetaljerNYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN
NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerNye forretningsmuligheter. ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg. Climate zones in Norway
Side 1 Nye forretningsmuligheter ved: Fjernvarmeleveranser til passivbygg / lavenergibygg Trond Thorgeir Harsem Siv.ing. Norconsult Førstelektor HiOA trond.thorgeir.harsem@norconsult.com Climate zones
DetaljerBygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg
Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross
DetaljerBINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2
BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger
DetaljerEnergimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Teknologidagene NTNU 07.01.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av
DetaljerEnergiledelse. Thea Mørk
Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor
DetaljerEn InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10
En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft
DetaljerNVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger
NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerHøringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)
Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil
DetaljerEnergieffektiviseirng
Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerRen energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona
Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes
DetaljerEnergimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse 10.02.2010. William Rode
Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg EKSBO konferanse 10.02.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerEnergieffektivitet i bygg
Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerVedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017
Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017 Om energimerkeordningen for bygninger Energimerkeordningen for bygninger trådte i kraft 1. januar 2010. Energimerking
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerKlimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.
Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerEnergimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg
Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerROT-fradrag -snart også en norsk realitet?
ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerHøring om forskrift om energieffektivitet i bygninger
Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerEnergieffektivisering i Europa
Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet
DetaljerEnergimerkeordningen i dag og i morgen
Energimerking.no Energimerkeordningen i dag og i morgen v/mats Eriksson VKE og Norsk Teknologi 21.9.2011 Norsk Eiendom (NOE) NYTT STERKT STYRE Leder: Nestleder: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem:
DetaljerNy teknisk energiforskrift for bygg
Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
DetaljerHoringsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008
Horingsinnspill på EU-kommisjonens forslag til direktiv for å fremme bruk av fornybarenergikilder av den 23-januar 2008 ("Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council on the promotion
DetaljerHvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem
Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerSTATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Høringsuttalelse vedrørende endring i energiloven - energitilstand i bygninger
M STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT O ' Dl2!Z!...... _... i Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep 0033 Oslo REF VAR REF DATO CC 07/236 10.09.2007 Høringsuttalelse vedrørende
DetaljerEn INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll
En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerHVEM SKAL OMSTILLE NORGE?
HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt
DetaljerHVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS. Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson
HVA SIER REGELVERKET OG NORSKE STANDARDER FOR PASSIVHUS Passivhus prosjektering og gjennomføring 28.11.2012 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU
DetaljerBygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner
Bygningsenergidirektivet Energimerking og energiinspeksjoner Terje Stamer Wahl, NVE September 2005 Bakgrunn og formål med direktivet Bakgrunn: Energibruk i bygningssektoren står for ca. 40 % av energibruken
DetaljerEnergieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava
Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting
Detaljer