Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område

Transkript

1 Miljøambisjon på enkeltbygg kontra område Grønn frokost, Stavanger Sør, 5. desember 2012 Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver, Norconsult

2 Bærekraft Miljøkapital naturressurser Sosial kapital relasjoner og tillit Menneskekapital innovasjon og kunnskap Teknisk kapital infrastruktur Kulturkapital erfaring Politisk kapital tillit Økonomisk kapital

3 Drivkraft for miljøambisjon for bygg Samfunnsansvar; Et ønske om å bidra til miljø Samfunnsansvar; Corporate Social Responsabilty, CSR Innovasjon; Fremstå som innovative og i front Langsiktighet; Ligge foran framtidige krav Økonomi; Møte økt etterspørsel etter miljøbygg hos leietakere Gunstigere finansiering Merkevare, image Konkurranse Energi- og klimaplan Politisk vilje

4 Amibisjonspyramide Andre miljøparametre Transport: Future Built, Framtidens bygg, Breeam Materialer ZEB Energi: Energimerkeordningen Passivhus Innemiljø UU TEK-krav

5 Breeam vs Future Built/Framtidens bygg Felles krav ut over lover og regler helhetlig tilnærming innen viktige miljøtema enkeltprosjekter og områdeprosjekter Breeam basert på energimerke, ikke krav om passivhus teller poeng innen ni tema svakere på begrensning av bilbruk detaljerte krav Framtidens bygg og Future Built lokalisering som betingelse passivhus som energinivå verifiseres med klimagassregnskap som inkluderer energi, transport og materialbruk kvalitetetskriterier, mer overordnede krav mer ambisiøs på transport

6 Zero Emission Buildings, ZEB Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) støttet av Norges Forskningsråd Skal utvikle materialer, komponenter og bygningskonsepter samt metoder og verktøy Inkluderer produksjon av bygget, utslipp fra energi til drift og utslipp ved rivning For å oppnå en nullutslippsbalanse må bygget levere mer energi i løpet av året enn det bruker, slik at utslippene over byggets levetid balanseres Energikilder som kan brukes er sol, vind, bio- og omgivelsesvarme

7 Tema og vekting i Breeam Miljøområder Vekting (%) Ledelse (MAN) 12 Helse og innemiljø (HEA) 15 Energi (ENE) 19 Transport (TRA) 10 Vann (WAT) 4,5 Materialer (MAT) 14 Avfall (WST) 7,5 Bruk av areal og økologi (LE) 10 Forurensing (POL) 8 Innovasjon (INN) 10

8 Klassene Klassene % poeng oppnådd Outstanding 85 Excellent 70 Very good 55 Good 45 Pass 30

9 Minstestandard

10 Poengberegning

11 Breeam Communities Helhetlig planleggingsverktøy Finnes i internasjonal versjon transport miljø forurensning energi stedsutvikling lokaldemokrati og medvirkning økonomi og næringsliv Stat, kommune, eiendomsutviklere og store byggherrer

12 BREEAM Communities forts. Metode for helhetlig samfunnsplanlegging Egner seg når det er mulig å påvirke infrastruktur, bruk av tilliggende områder, påvirke lokal sysselsetting, sosial sammensetting, økologisk verdi. Når det er boliger som øker behovet for offentlige tjenester, handel mm. Når det er muligheter for lokal energiproduksjon, vann- eller avfallstjenester Vil kunne påvirke eksiterende lokalsamfunn Kan løse motstridende interesser mellom offentlige og private

13 Status BREEAM En samlet byggebransje Stor interesse for miljøbygg, feie for egen dør, konkurranse En robust og verifiserbar metode Inkluderer det vesentlige og favner bredde i ni tema Kunnskapsbaserte kriterier Klar for å bli tatt i bruk Oppmerksomhet på positive kvaliteter Byggherre etterspør I startgropa, lite erfaring Breeam Communities en mulighet som ikke er utprøvd ennå

14 Status Framtidens Bygg/Future Built En rekke pilotprosjekter i gang i 13 byer Future Built i Oslo, Bærum og Drammen Framtidens bygg i 10 byer Ferdigstilte prosjekter som får mye oppmerksomhet Stor interesse for områder Brøset i Trondheim Furuset i Oslo Strømsø i Drammen Sandnes Havnepark Tromsø, Bymyra Sommerlyst Hamang Bærum

15 Framtidens bygg i Stavanger

16 Bærekrafthjul

17 Trender i energimarkedet Lavere oppvarmingsbehov i nye bygg Energimerking påvirker løsninger i nybygg BREEAM - økt oppmerksomhet på miljø og energi Energimerkeordning favoriserer i dag varmepumpeløsninger Stor etterspørsel etter energibrønnanlegg for termisk sesonglagring Periodevis høye elpriser pga kraftsituasjonen - fører til at mange leter etter alternativer Olje/gass er ut - som hovedoppvarming, kan brukes som backup/spisslast i eldre bygg Elkjeler på tilfeldig kraft er på veg ut. Nye næringsbygg har tilnærmet balanse i varme/kjølebehov over året Økt oppmerksomhet om nullhus og plusshus

18 Energikvalitet Høyverdig energi kan utføre arbeid Energiformer som kan drive en motor eller gjøres om til elektrisitet. Elektrisitet kan omformes til andre energiformer. Eksergi er den delen av den termiske energien som kan gjøres om til arbeid. Lavverdig energi kan brukes til varme Energi som ikke kan omformes til andre energiformer Termisk energi kan være både lavverdig og høyverdig. Energikvaliteten er avhengig av temperatur. Formål som kan utnytte lavverdig energi frigjør høyverdig energi til de formål som ikke kan bruke lavverdig energi. Lavverdig energi kan produseres av omgivelsene 19

19 Systemgrenser 20

20 Energistrategi i områder Handling krever kunnskap i befolkning og næringsliv Synliggjøring av målt energi skaper bevissthet og motivasjon Forbilder gir nye erfaringer og flytter grenser Nye bygninger bruke lite energi Eksisterende bebyggelse må energieffektiviseres og tilføres fornybar energi Bygninger må ha smart styring og smart drift Mer energieffektiv infrastruktur, gatelys og vannforsyning Mer gjenvinning av energi Helhetlige løsninger for energiforsyning Flere lokale energiprodusenter Økt bruk av lavverdig energi Mer tilbakelevering av energi

21 Noen utfordringer Lavt tempo for eksisterende bygg hvor potensialet er stort Fjernvarme som løsning leverer sjelden fornybar kjøling tariffering som hindrer FV som spisslast og back-up Systemgrenser for energi Utslippsfaktorer strøm, faktor er harmonisert mellom aktører avfall, ikke harmonisert Klimagassregnskap på områdenivå Manglende data om målt energi Adferd og forbruk