Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Transkript

1 Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

2 Innhold Energiledelse Hva er det, og hvorfor bør det etableres Norsk Standard Energiledelsessystemer Energioppfølging (EOS)- et viktig element i energiledelse Erfaringer fra Trondheim kommune med energiledelse

3 På 20 år er innsparingspotensialet i i t til Kristiansand kommune 450 millioner kroner, mens CO 2 -utslippene kan bli redusert med tonn. Dette oppnås med en investering på til sammen 38 millioner kroner

4 Tradisjonelt energiøkonomiseringsarbeid Enten Eller Tekniske tiltak Holdningsskaping g Isolering Brukermedvirkning Tidsstyring i Økonomiske incentiv Gjenbruk av varme Varmepumpe etc. Krav til nybygg I dag er det fine muligheter for spesialister, mens vi trenger generalister mer enn noensinne. Vi trenger folk som kan tenke langs flere akser Arne Næss

5 Bakgrunn - informasjonssvikt?

6 Behov for energiledelse Kostnaden øker er det prisen eller mengden som er årsaken? Energibruk ute av kontroll Nytt bygg som bruker mer enn gammelt/beregnet Gjenvinner som står Vaktmester t som ikke bryr seg

7 Hvorfor energiledelse? Effektivisering av driften Lønnsomme adferds- og investeringstiltak blir identifisert og gjennomført Langsiktighet Fast organisasjon - bedre betingelser for kostnadseffektiv drift Reduserte kostnader % reduksjon første driftsår Større på sikt Økte energipriser gir større gevinst Skatter og avgifter 8 % Utskifting 7 % Vedlikehold 10 % Forsikringer Administrasjon 5 % 2 % Renhold % Drift&ettersyn 18 % Energi 23 %

8 Norsk Standard

9 Norsk Standard 16001

10 50001 Norsk Standard Krav til energiledelsessystemer l Energipolitikk Planlegging (mål) Iverksetting og drift Kontroll Definisjon: Et sett av samvirkende elementer i en organisasjon som er forbundet med hverandre for å etablere en energipolitikk og energimål, og for å nå åde nevnte målene.

11 11

12 Etablering og drift av energiledelse

13 Energiledelse l i Trondheim kommune Oppstart våren MNOK i Enovastøtte 4 MNOK i egeninnsats 140 bygg, m2 Kontinuerlig overvåkning og avviksbehandling Tilstandsanalyse og tiltaksplan

14 Energiledelse i Trondheim kommune Sluttrapport i april 2008: 13,6% reduksjon 10,6 GWh, 7-8 MNOK Tilsvarer forbruket på 11 skoler a ca 7500 m2

15 Energiledelse l i Trondheim kommune Et langsiktig miljøarbeid Trondheim kommune vil: Bruke riktig mengde energi i våre bygg Energien vi bruker skal hentes fra energikilder som skader miljøet minst mulig Målet nås gjennom tekniske tiltak og involvering i av de som bruker byggene. I 2004 brukte gjennomsnittskolen i Trondheim 190 kwh/m2. I 2009 var snittet 150,7 kwh/m2 (21% reduksjon) 3

16 Hvilke tanker ligger bak? Hvem er viktige aktører? Hvilke rutiner etableres rundt teknologien?

17 Hvem styrer energibruken

18 Energioppfølgingssystem g g (EOS)

19 Energioppfølgingssystem g g (EOS)

20 Energioppfølgingssystem g g (EOS)

21 Noen innspill til organisering Energipolitikk/mål Samspill mellom politisk ledelse, administrativ ledelse og fagmiljø Prosjektorganisering driftsorganisering Viktig at energiledelsen får inngrep med alle relevante organisasjonsledd God økonomi f. eks ved samkjøring med tilstandsanalyse/vedlikeholdsplan og energimerking/tiltaksliste. Energiledelse er en tverrfaglig øvelse Energi, VVS, Bygg, Pedagogikk, g Organisasjon, Økonomi, Elektro, Automasjon, Kommunikasjon, Miljø.. Internt fagmiljø vs innleide ressurser? Energisparekontrakter (EPC) vs Egenfinansiering Kartlegging, Energioppfølgingssystem, Sentral Driftskontroll, Enøkanalyser, Energimerking osv

22 Hva kaller vi ting? Sommerstengt i Vågen - Sommervågen Redusert energibruk - Økt energieffektivitet Tette hus - Hus uten luftlekkasjer Skolene må spare strøm - Skolens energibruk som pedagogisk g ressurs

23 Motivasjon er viktig! i Hvem får gevinsten av besparelser? Ideer: Enøkprisen 2011 Besparelser går til positive tiltak (nye leker, turer, osv) Lys i Sør Intern informasjon Nett Nyhetsbrev/oppslag Media Bruk ildsjeler Nettverk? Utveksle erfaring Opplæring

24 Kommunen bør være pådriver! Mål i Energi- og Klimaplan Stor bygningsflate Eier normalt sine bygg Signalgiver - til byggebransje og befolkning Feie for egen dør Samarbeide med lokalt næringsliv Går det offentlige foran?

25 Eksempler på energimål Mål for energistrategien: g Drammen Eiendom KF har som mål å redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15 prosent fra 2008 nivå til Drammen Eiendom KF har som mål å bruke fornybar energi i50prosent av bygningsmassen innen Alle nye bygg over 500 kvadratmeter skal ha et energiforbruk som ligger under til enhver tid gjeldende forskriftskrav. Alle nye bygg over 500 kvadratmeter skal ha fornybar energi som hovedoppvarming fra 2010.

26

27 Enova hjelper dere å nå energimålene Støtteprogram: Søknad: no/soknad Enova Svarer: Tlf: Takk for meg