Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Transkript

1 Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen

2 Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal - Stasjonær energibruk, Tid for tre - Avfall og forbruksmønster - Klimatilpasning Handlingsplanen Tiltak, effekter og kostnader knyttet til de ulike tiltakene, scenarier om hvordan bli klimanøytral by innen 2030

3 Ny klima- og energihandlingsplan - en del av en større helhet... Framtidens byer er handlingsprogrammet frem til 2014 Kommuneplanens arealdel Handlingsplan for bedre luft i Bergen er inkludert Sykkelstrategi Viktig med konsistens

4 Utvikling og prognoser 1000 Referansebane: utslipp uten tiltak og teknologigvinster 800 Utvikling Mål: 50 % reduksjon fra 1991 Prognoser med alle tiltak, energieffektivi sering og teknologiutvikling Hovedmål i Kima og energihandlingsplanen: 50% reduksjon av CO2 utslipp fra 1991 til 2030

5 Utslipp av klimagasser i Bergen Utslipp av klimagasser i Bergen kommune Andre mobile kilder 11 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % Stasjonær forbrenning 22 %

6 Miljøpolicy Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging Dette skal oppnås ved kontinuerlig forbedring på følgende punkter: Redusere egen miljøbelastning ved miljøsertifisering av alle kommunale enheter Hindre tap av biologisk mangfold, sikre friluftsliv, helse og trivsel Oppfylle selv- og lovbestemte krav knyttet til miljøpåvirkning Hindre forurensning

7 Areal og transport Knutepunktsfortetting Lokaliseringspolitikk Utsette/skrinlegge byspredning Klimavennlig transportstruktur

8

9 Pt 262 ladestasjoner

10 Utviklinga i bilreiser, busspassasjerar og befolkning i Bergen frå , , , ,00000 Biltrafikk Befolkning Busspassasjerar 0, ,

11 Stasjonær energi Privat tjenesteyting 22 % Industri 10 % Sa mle t sta sjonært forbruk forde lt på forbrukskategorier i Bergen 2006 Fjernvarme 8 % Annet 0,4 % Husholdninger 45 % Energibærere: El 77% olje 10% gass 4% bio 3% avfall 6% Offentlig tjenesteyting 15 %

12 Energimål Mål: reduksjon av energibruk Den samlete energibruken i Bergen skal ligge på dagens nivå i 2020 og 2030 GW h GW 6000 h I dette ligger det en nedgang på ca. 20% sett i forhold til dagens forbruk pr. innbygger - grunnet befolkningsvekst, jfr ca flere innbyggere Avfall, koks, kull Biobrensel Gass Olje/parafin Elektrisitet Figur 4.3. Endring i fordeling mellom energibærere til stasjonær forbrenning, utvikling uten hensyn til vekst i befolkning og økt etterspørsel. Mål for fjernvarme i Bergen: Fjernvarme skal benyttes i alle nybygg og større rehabiliteringer innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Effekter av tiltak Utvikling med tiltak Figur 4.4. Utvikling med forbruksvekst bl.a. som følge av befolkningsvekst, og omfang av energieffektiviserende tiltak for å få nullvekst i samlet forbruk.

13 Feie for egen dør Mål for bygg i Bergen kommune sin regi Mål for energieffektivitet i nye og rehabiliterte bygg Alle nye bygg passivhus skal ha standard eller bedre - Andelen nybygg som tilfredsstiller passivhusstandard skal gradvis økes inntil 100% i 2014 Alle rehabiliterte bygg skal ha tilnærmet passivhusstandard Mål for energiledelse Innføre energiledelse i alle kommunale bygg, både der kommunen er eier og leier.

14 Fremtidens bygg - en felles utfordring til byggebransjen Kvalitetskriterier for pilotprosjekter: Min. passivhusstandard Høy arkitektonisk kvalitet - arkitektkonkurranse er ønskelig Det skal utarbeides klimagassregnskap på prosjektene Tid for tre: Forbilledlig, vesentlig, moderne bruk av tre

15 Forbruk - tiltak Bærekraftig forbruksmønster Økt miljø- og klimavekting i offentlige innkjøp Mer bruk av rene materialer Holdbare produkter Gjenbruk Redesign 2010

16 Lokal og nasjonal behandling av avfall Bergen 2007 Landet Norge 2007 Deponering 14 % Dekkmasse deponering 10 % Annet 1 % Materialgjennvinning 16 % Forbrenning 48 % Deponering 32 % Eksport til gjennvinning 4 % Kompostering 7 % Materialgjennvinning 38 % Eksport til forbrenning 3 % Annen forbrenning 13 % Forbrenning på avfallsanlegg 14 % Figur 5.1 Lokal og nasjonal behandling av avfall i 2007 [1] Bergen har et godt utgangspunkt...

17 Avfall Avfallsminimering Kildesortering GIS-baserte avfalls- og miljøkart Utbedre deponigassanleggene Dersom ingen tiltak blir gjennomført vil totalutslippet fra avfall og deponi være på tonn CO2 ekvivalenter i 2030 Med skisserte tiltak kan vi redusere med 90% til 7000 tonn CO2 ekvivalenter i 2030

18 Klimatilpasning Påbegynte prosjekter Vannforsyning og effekter av klimaendring Avløpshåndtering og effekter av klimatilpasning Haukåsvassdraget Nesttunvassdraget Vann mellom Lungegårdsvannene Forskning om havstigning NORADAPT MARE Regionalt klimapanel ROS- analyse GIS Oppfølging av aktsomhetskart/ klimasårbarhet

19 Klima-, miljø- og energifond I juni 2007 vedtok Bystyret etablering av et klimafond. Nytt klima-, miljø- og energifond er etablert ved omdanning av eksisterende klimafond, fondet skal årlig forsterkes med ekstra midler fom 2012 Fondet skal brukes til investeringer, tilskuddsmidler mm som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til god luftkvalitet

20

21 Bergen som smart fremtidsby Fredag 21. januar 2011 kl Grand Selskapslokaler, Ole Bulls plass Det handler om smartere bruk av energi, om å tenke smart og om å handle smart - og rapporten som presenteres på dette Klimaforum viser at det er mulig

22 Frokostmøte i Bergen rådhus torsdag 27.januar kl Årets Rådhusplassen Bergen, første Norway frokostmøte 10 tar opp miljøklassifiseringssystem Vi presenterer verktøyet BREEAM med tilpassing av systemet til norske forhold og bruk av systemet i praksis