Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner. en profil

Transkript

1 Vestfoldkommunenes klima- og energiplaner en profil Nettverksmøte om klima- og energiplanlegging 30. august 2012 Vestfold Klima- og Energiforum Jon Østgård 1

2 Litt historikk om klima- og energiplanlegging 2000 SFT- tilskudd til energi- og klimaplanlegging 2005 Enova tilskudd til klima- og energiplanlegging 2007 / 2008 Enova s veiledere i kommunal klima- og energiplanlegging 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Horten vedtok Vestfolds første klima- og energiplan i Deretter fulgte Larvik, Stokke og flere andre kommuner. Foreliggende planer er derfor både første- og annen-generasjons planer. Klima- og energi er et nytt plantema i kommunene, og har ennå ikke funnet sin form og plass 2

3 Vedtatte planer - formell status og varighet Pr nyttår 2012 har alle Vestfoldkommunene en gjeldende klima- og energiplan. Disse er vedtatt i perioden Som tematisk sektorplan - 9 kommuner Som tematisk kommunedelplan 3 kommuner Planperioden varierer fra 4 år til 12 år 5 kommuner med horisont år kommuner med horisont år 2015 De fleste kommunene har en fire-årig handlingsplan / tiltaksdel som eget dokument eller integrert i planen. Fylkeskommunen reviderte i 2010 sin klimastrategi for egen virksomhet. 3

4 Rammer og strukturen i arbeidet Dokumenter som er gjennomgått: Politisk vedtatte klima- og energiplaner og handlingsprogram Den politiske behandlingen Fokusområder: Målsettinger Tematiske / sektorvise tiltak og handlingsprogram Politisk behandling Hva gjennomgangen ikke gir svar på: organisering av arbeidet og planprosess datagrunnlaget gjennomføringsevnen og resultater oppfølging i kommunens øvrige planstruktur 4

5 Strukturen i studiet To hovedtemaer ; stasjonær bruk av energi og utslipp av klimagasser mobil bruk av energi og utslipp av klimagasser To hoveddeler ; Kommunen som aktør og samfunnsutvikler Mobil energibruk areal og transport Stasjonær energibruk og utbygging Næringsliv og industri Landbruk Avfall Private boliger, holdninger og påvirkning Kommunen som organisasjon og drifter av egne bygg og anlegg Mobil energibruk kommunal transport Stasjonær energibruk egne bygg Kommunale anlegg Innkjøp og miljøledelse

6 Hovedmålsettinger «20 % klimagassreduksjon innen år 2020» Egen virksomhet klimanøytral i planperioden 5 kommuner % energieffektivisering i planperioden 3 kommuner % energieffektivisering i egne bygg 7 kommuner % økning i andelen fornybar energi 7 kommuner Utfasing av fossilt brensel i egne bygg 6 kommuner Andre hovedmålsettinger gjelder sykkelby, el-bil og lavenergibygg I egen virksomhet er det hovedmål på miljøriktige innkjøp og miljøfyrtårnsertifisering 6

7 Målsettinger Reduksjon av klimagassutslipp eksempler Hele kommunen Egen virksomhet Reduksjon i % Tallfestet reduksjon Reduksjon i % Tallfestet reduksjon Horten 10 % reduksjon i % reduksjon i tonn CO2 innen 2020 Klimanøytral i Holmestrand 20 % reduksjon i % i % i Tønsberg 20 % reduksjon i tonn (med Esso) tonn (uten Esso) - - Sandefjord 25 % reduksjon i 2020 Konkrete mål for transportmåter - 16 km/ person/ år Intensjonsmålsetting Klimanøytral i Larvik 20 % reduksjon i Forbilde på miljøvennlig energibruk - 7

8 Målsettinger Effektivisering og reduksjon av energiforbruket Hele kommunen Egen virksomhet Reduksjon i % Tallfestet reduksjon Reduksjon i % Tallfestet reduksjon Horten 10% i % i GWh i % i % i Holmestrand % i % i Tønsberg 1-2 % reduksjon pr år i næringer - 10% i % i Sandefjord Generell målsetting om å effektivisere energiforbruket - - Fra 206 til175 kwh/m2 i

9 Tematisk gjennomgang - tiltak Kommunen som aktør og samfunnsutvikler Mobil energibruk areal og transport Fortetting og kompakt tettstedsutvikling med redusert transportbehov (9) Gang og sykkelveinett, sammenhengende, parkering, aksjoner (14) Kollektivknutepunkt (8) Parkeringsrestriksjoner og -regulering (6) Fyllestasjoner lavutslippsdrivstoff / ladestasjoner / parkering (6/7/1) Lavutslipps kollektivtrafikk (4) Påvirke VKT til bedre rutetilbud, priser, tilpasse ruter (12) Stasjonær energibruk og utbygging Fortetting og kompakt tettstedsutvikling (8) Krav/sørge for energieffektive og klimavennlige løsninger i byggesaker (13) Fjernvarme / nærvarme / varmeplaner (11) Klimavurdering i alle relevante kommunale planer (4) 9

10 Tematisk gjennomgang - tiltak Kommunen som aktør og samfunnsutvikler Næringsliv og industri Energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiløsninger (9) Overgang til fornybare energikilder (8) Stimulere til Miljøsertifisering (10) Klimaråd, frokostmøter, workshop - drøfting av klima- og energispørsmål (4) Landbruk Driftstekniske tiltak for reduksjon av klimagasser og erosjon (12) Bioenergi og bondevarme (9 / 11) Biogass (delvis utarbeidet i forkant av 12K s Biogass i Vestfold) (3) Økt skogproduksjon som klimatiltak (5) 10

11 Avfall Tematisk gjennomgang - tiltak Kommunen som aktør og samfunnsutvikler Motivere til økt kildesortering og skjerpe ordningen for husstandene (4) Strengere krav til sortering i næringsvirksomheter (6) Klimavennlige renovasjonsbiler (4) Avfallsplaner i rivetillatelser og byggetillatelser (6) Gjenbruksstasjoner (4) Utnytte avfallsfraksjoner til biogass / energiutnyttelse (2/5) Private boliger, holdninger og påvirkning Energieffektivisering /enøk (10) Bidra til klima- og energieffektive varmekilder (10) Bruke web-side som infokanal om aktuelle klima- og energi-spørsmål (10) Byggesaksinformasjon om energiløsninger i byggesaker (4) Motivere til mer sykkel / gange, Sykkelkampanjer (5) 11

12 Tematisk gjennomgang - tiltak Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk egen virksomhet Lavutslippsbiler og handlingsplan for innkjøp av biler (14) Anleggsmaskiner på biodiesel (6) Miljøvennlige arbeidsreiser, tjenestebiler, lavutslippsbiler, kollektivt, samkjøring (9) Klimakvoter (3) Stasjonær energibruk egen virksomhet Plan for energieffektivisering/ -økonomisering, ENØK-planer (11) Energiledelse og energioppfølging, SD-anlegg (7) Klimakrav til bygg og krav til kwh/ m 2 (6) Fase ut el- og/eller oljekjeler (11) Konvertere til vannbåren varme / tilkobling til fjernvarme (7/4) Årlig energiregnskap i årsrapport (1) 12

13 Tematisk gjennomgang - tiltak Kommunens egen virksomhet Kommunale anlegg ENØK-plan for tekniske anlegg (inklusive veibelysning) (8) Pumper i VA-anlegg (5) Veibelysning med f. eks. LED-lamper (5) Utnytte metan fra gamle deponier (4) Innkjøp og miljøledelse Miljøkriterier ved innkjøp, kvalifikasjonskrav (13) Miljøsertifisering av skoler, barnehager og øvrige virksomheter (10) Kjøpe el med opprinnelsesgaranti / klimakvoter tilsvarende fossilt utslipp (6 / 3) Bevisstgjøre / motivere ansatte gjennom kurs (8) klima og miljø i skoler og barnehager / Regnmakerskoler (7 / 8) 13

14 Politisk behandling Alle kommunestyrer vedtar planen slik den er framlagt, eller med noen presiseringer. 4 kommunestyrer endrer på sentrale deler av forslaget til vedtak. (målsetting, ambisjonsnivå, tidsfrister, strategi mv) 2 kommunestyrer omgjør fra «til etterretning» til «vedtak». 3 kommunestyrer ber om en mer konkretisert handlingsplan som ny sak. 6 kommuner vedtar revisjon eller rullering av foreliggende plan. årlig rullering (2) 4-årig rullering (4) 4 kommuner har konkret bedt om årsrapport eller års-evaluering. 1 kommune ber om et årlig klimagassregnskap. 14

15 Politisk behandling II Innarbeiding av mål og tiltak i kommuneplanen og andre styringsdokumenter konkrete vedtak i 7 kommunestyrer Innarbeiding i økonomiplanen og / eller årsbudsjetter konkret vedtak i 6 kommunestyrer Ytterligere tiltak eller korreksjoner av foreslåtte tiltak konkret vedtak i 8 kommunestyrer 15

16 Noen funn --- Klima og energiplanlegging har ikke funnet sin endelige form og plass. Målhorisont bør synkroniseres med kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen må følge styringsdokumenter i forhold til rullering og kommunevalgperiode. (4 årig - ref. statlig planretningslinje). Handlingsplanene bør avgrenses til prioriterte tiltak, og tidsbestemmes. Beregning av klimagasseffekt av planlagte og gjennomførte tiltak mangler. KS-modellen KVIKK bør vurderes. Temaer for samarbeid mellom flere kommuner: «Informasjonstjenesten» på internett om klimaspørsmål og energispørsmål Miljøledelse i form av Miljøfyrtårnsertifisering - internt og overfor næringslivet Oppbygging av energiteknisk kompetanse Bestiller-kompetanse for oppgradering av bygninger (EPC-avtaler?) Miljøkrav i innkjøp og miljøstyring er tydelige fellestemaer. Klimatilpasning er så vidt nevnt i de nyeste vedtatte planene. Plassering? 16