Kommunenes klima- og energiplaner pr

Transkript

1 Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunen som samfunnsutvikler og samfunnsaktør Private boliger, holdninger og påvirkning Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem Sammenfatning Gruppering av tiltak (tallene angir antall kommuner med konkretiserte tiltak innen temaet) 1. Energieffektivisering /enøk: Klima og energieffektiv oppvarmingskilder: 10 (ikke kun de samme som for pkt 1) 3. Informere om det enkelte klima- og energitiltaks betydning: 6 4. Bruke hjemmesiden som info kanal om klima og energi tiltak og lignende: Sørge for at miljøvennlige energiløsninger blir valgt ved nye byggeprosjekt og utbyggingsområder, byggesak Oppfordre til mer sykkel / gang. (Mindre kjøring av elever til skolen.) Sykkelkampanjer Bevissthet rundt valg av reisemiddel inklusiv valg av privatbil: 3 Et par nevner også kameratkjøring. (Kollektivløsninger:1) 8. Avfall, tiltak for den enkelte: 2 Sammenfatning og drøfting Dette er et temaområde der en synes å finne igjen de samme tiltakene og målene for disse i andre hovedtema som mobil energibruk og stasjonær energibruk. Her rettes de imidlertid mer direkte mot den enkelte og blir mer folkeopplysning og da spørsmål om hvilke kanaler en skal bruke for å påvirke til ønskede valg. Det benyttes begreper som å stimuler e til, informere om, sørge for, initiere og bevisstgjøre, uten at det alltid sies så mye konkret om hvordan dette skal skje. Der det sies noe er bruk av hjemmeside en aktuell kanal 10 av de 14 kommune uttrykker dette eksplisitt. Hadde planene blitt lagt i dag ville muligens andre sosiale media også blitt trukket frem. Alle ønsker å stimulere til og informere om osv løsninger og handlinger som gir lavere klimagassutslipp og mindre bruk av energi. 10 av kommunene trekker frem klima- og energieffektive oppvarmingskilder som betyr bruk av biobrensel, varmepumper, solenergi baserte løsninger m.m. Energieffektivisering / enøk er også mange opptatt av. 10 kommuner kan sies å nevne dette særskilt. Det burde være grunnlag for sammen å se hvordan en best kan nå frem til den enkelte husstand om temaet. Disse tiltakene bør være relativt like for alle kommunene. 1

2 Det samme kan nok sies om det å informere om hvilken betydning forskjellige tiltak, vi som enkelt personer kan gjøre, har for klima /miljøet. Valg vi gjør når vi bygger en enkeltstående bolig, et leilighetskompleks eller et større utbyggingsområde setter rammen for klimagassutslipp. En del påpeker derfor at kommune må sørge for at det velges riktige energiløsninger for eksempel gjennom byggesaksbehandlingen. 4 kommuner er innom dette. Dette er nok et tema som alle enkelt kan ha fokus på og som kan foreslås som felles prosjekt. Gjennomslag og effekten avhenger nok av at saksbehandler som møter utbyggere har tilstrekkelig kunnskap om valgene. God opplæring av saksbehandler vil være en suksessfaktor. (Kommer vel under et annet tema ) Mobil energibruk blir i mindre grad nevnt direkte. Dette temaet dekkes selvsagt i hovedsak opp av hovedtemaet mobil energibruk. Gang og sykkelbruk med kampanjer blir nevnt av 4-5 kommuner. Sykkelkampanjer bør ha interesse for alle kommuner der også media bør ha interesse av å støtte oppunder og komme med jevnlig drypp om resultater, dvs vinnere av månedens aksjon eller lignende. Et par kommuner er også innom det å påvirke den enkelte i valg av klimavennlig kjøretøy og oppfordring til kameratkjøring. Hvordan vi kan gjøre det enkelt for oss å velge kjøretøy som gir lavt utslipp bør ha felles interesse. Videre bør det være av felles interesse å informere om effekten av valgte transportmiddel, kjørestil osv med tanke på klima og kanskje også økonomi. For øvrig blir kollektivløsninger kun trukket frem av to kommuner. Den enkelte kommune Horten Delmål Private boliger, holdninger og påvirkning (oversikten over delmål kan være mangelfull for noen kommuner) Delmål innen 2016 : ( alle med basis i 2009-tall) 1. Redusere bruk av fossile brensler med 30 %. ( fra 29 GWh til 20 GWh ). 3. Energieffektivisere /redusere energibruk i husholdningene med 10% (fra 238 til 214 GWh). Tiltak innen Private boliger, holdninger og påvirkning (Rød skrift indikerer at teamet også forekommer et annet sted i analysen) Sørge for at miljøvennlige energiløsninger blir valgt for nye byggeprosjekter og nye utbyggingsområder for bolig og næring. Informere om Enovas støtte m.v. Holdningsskapende arbeid overfor husholdningene. F.eks kampanje for alternativ fyring, kampanje etterisolering, lavenergi og lignende. Samarbeide med utbyggere og leverandører. Merknad Ansvarsplassering Ikke tidsangivelse av tiltak Ikke ressursvurdering 2

3 Holmestrand Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen2020. Nye bygg skal bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Øke bevisstheten om klimagassutslipp og bærekraftig forbruk hos elever, ansatte og innbyggere for å stimulere til miljøriktig adferd. 5. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i husholdningene. 1. Informere om energibruk, energisparing, klimagassutslipp og den enkelte innbyggers mulighet til å bidra. 2. Bevisstgjøre lokalsamfunnet i fht energibruk og klimagass-utslipp. 4. Øke bevisstheten til alle i Holmestrand om miljøvirkninger av den enkeltes valg av reisemiddel, kjøp av privatbil med lavt utslipp, med videre. Ingen ansvarsplassering, tidsangivelse eller økonomi Tønsberg Reduksjonsmål energi Fornybar energi (eksklusiv el) skal utgjøre 20 % av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 30% innen Reduksjon energiforbruk innenfor industri, husholdninger, tjenesteytendenæring og primærnæringer med 1 til 2 % pr. år. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk Reduksjonsmål klimagassutslipp (uten Esso) Innen 2020 skal klimagassutslippene reduseres med 20 % i forhold til 1990 nivå, dvs utslippet skal da være tonn CO2 ekvivalenter. I 2006 var klimagassutslippet ca tonn CO2 ekvivalenter. Reduksjonen blir da tonn. 1. Stimulere til overgang til miljøtilpassede biler etter hvert som mulighetene for å velge slike biler øker. Det kan være elbil, hybridbil, bil som benytter lite drivstoff, biodiesel eller etanol. 2. Stimulere til å bytt ut olje-/parafinfyr med klimanøytral oppvarming som pelletskamin, rentbrennende vedovn og varmepumpe. 3. Innføre lokal støtteordning ved overgang til rentbrennende ovn. 4. Stimulere til å velge klimavennlig oppvarmingskilde, for eksempel biovarme, solvarme eller varmepumpe ved nybygg av bolig. 5. Stimulere til bruk av kollektivtransport eller reise flere sammen i bilen. 6. Velge tog i stedet for fly når det er mulig. 7. Stimulere til å velge miljømerkede varer. 8. Unngå å kjøpe ting du ikke trenger. Ikke kjøp søppel. 9. Arrangere årlig miljøseminar for lag og foreninger. 10. Kommunen etablerer egen miljøservice. (Eks servicesenteret) 11. Iverksette holdningskampanjer 3 Ikke ansvarsplassering Ikke økonomivurdering Ikke tidsplan

4 Sandefjord Øke innbyggernes kunnskap og interesse for klimaog energispørsmål. 12. Miljøprofil på kommunens hjemmeside 1. Sette fokus på enøk, klimagassutslipp, den enkeltes muligheter for å bidra gjennom informasjon på kommunens hjemmesider, i media m.v. 2. Mediadekninger av relevante prosjekter/saker. Bringe relevant stoff på kommunens hjemmeside. 3. Info om enøktiltak, alternative energikilder og støtteordninger til alle husstander. 4. Informasjon til innbyggerne på biblioteket, på kommunens nettsider eller lignende. Ikke ansvarsplassert. Ikke kostnadsvurdert. Ikke tidsplanlagt utover planens varighet. Larvik Øke bevisstheten om klimagassutslipp og bærekraftig forbruk hos elever, ansatte og innbyggere for å stimulere til miljøriktig adferd. 1. Stimulere til at barneskoler og barnehager blir Regnmakerskoler 2. Stimulere til at ungdomskoler skal følge opplegget i miljolare.no 3. Initiere kurs/seminarer med tema energi og klimagassutslipp for å bevisstgjøre egne ansatte og lokalsamfunnet 4. Informere om enøk, klimagassutslipp og den enkeltes mulighet til å bidra på kommunens internettside, i media m.v. Ikke ansvarsplassert. Ikke kostnader, men arbeidskapasitet og kompetanse. 4-årig handlingsplan Svelvik 1. Støtte opp om kampanjer for utfasing av parafinovner for å erstatte disse med pelletskaminer eller vedovner. 2. ENØK-kurs for boligeiere. Ikke ansvarsplassert Ikke kostnadsberegnet Frist innen planperioden Sande kr til de første 100 innbyggerne som kjøper seg en luft/luft-varmepumpe. 5. Arrangere åpne kurs/seminarer i regi av f.eks. Folkeuniversitetet med tema enøk, klimagassutslipp og eget ansvar. 6. Informasjon i forhåndskonferanser vedrørende byggesak. 7. Sette enøk, klimagassutslipp og eget ansvar på dagsorden på kommunens hjemmesider, i media mv. Kap om Informasjon og holdningsarbeid inneholder tiltak både innen kommunens virksomhet og overfor innbyggerne. Ansvar angitt og tidsfrist. 4

5 Hof 8. Opplegg for avfallshåndtering Enkle økonomiske betraktninger. 1. Konkrete tiltak som gjelder klima og energi skal Ansvarsplassering, innarbeides i planene til barnehager og skoler. Prioritet 2. Alle barnehager og skoler skal videreføre kildesortering Ingen økonomisk vurdering av avfall. 3. Det skal gjennomføres temaarbeid om klima og energi både i barneskolen og i ungdomsskolen. 4. Hof-Nytt skal ha Miljø, klima og energi som tema. 5. Kommunens hjemmeside skal ha stoff om Miljø, klima og energi godt synlig, samt linker til Enova m. fl. 6. Arrangere sykle- til- jobb / skole -aksjoner. Motivere til økt sykkelbruk gjennom Hof- nytt. 7. Initiere til energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i husholdningene. 8. Stimulere til fortsatt og økt bruk av ved som brensel i boliger, men også se mulighet til å benytte flis som brensel i større anlegg. Re 1. Holdningskampanje og informasjon til skoleelever og barn i barnehage. Benytte Enovas Regnmakerne eller Miljolare.no 2. Ha linker til klima- og energirelaterte internettsider på kommunens internettside, for eksempel: Mediadekninger av relevante prosjekter/saker. 4. Fortsette med informasjon til innbyggerne, på biblioteket eller lignende. 5. Oppdatering og informasjon i Renytt. 6. Starte ny sykkelkampanje. 7. Kameratkjøring. Kommunen tilrettelegger for en møteplass på sin hjemmeside. 8. Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring 5 Ikke ansvarsplassert Ikke økonomivurderinger Ikke tidsplan

6 med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Re Miljøforum. 9. Gjennom bl.a. VESAR og kommunenes innkjøpssamarbeid arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger - i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall. 10. Undersøke muligheter for støtte til infokampanje og til investeringene. 11. Starte kampanjer/enovaprosjekt med mål om utskifting av oljefyrer og parafinovner med fliskjeler, pelletskjeler, pelletskaminer eller varmepumper. 12. Informere om: enøktiltak, alternative energikilder, støtte-ordninger til husstander og næringsliv i Re kommune, lavenergibygg, enøktiltak/energieffektivitet 2 m.v. til tiltakshavere i fbm. forhåndskonferansen byggesak, nærvarmeløsninger, støtteordninger, m.v. til tiltakshavere i fbm. forhåndskonferanse reguleringssak. 13. Vurdere lokale klimaforhold i fht. plassering av bygg. 14. Kreve at alternative energiløsninger utredes. 15. Vurdere krav til løsninger i fbm. Reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. 16. I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet energi tas opp som en fast rutine. 17. Saksbehandlernes kompetanse på området styrkes, og de skal ha tilstrekkelig kunnskap om enøk, vannbåren varme og lokale energikilder for å følge opp kommunens målsettinger i fht. den enkelte byggesak. 18. Det etableres og videreføres en rutine hvor: - Energispørsmål tas opp med tiltakshaver på forhånds- 6 Drøfter resultatmåling av enøktiltak i kommunal virksomhet og Konkret handlingsliste overfor private utbyggere. Ikke ansvarsplassering Mangler tidsplan

7 konferansen - Det overleveres brosjyrer og annen informasjon om emnet - Byggherrer skal få informasjon om energi og enøk i byggesaks-behandlingen. Byggesaksbehandlingen fra forhåndskonferansen og videre er viktig mht. til å legge premissene for den enkelte byggesak og derigjennom følge opp kommunens målsettinger når det gjelder energibruk. I forhåndskonferansene har man anledning til å informere byggherren på et tidlig stadium. 10. Det skal utarbeides et informasjonsskriv til alle tiltakshavere. Andebu Barn i Andebu skal få økt bevissthet og forståelse for sammenhengen mellom bærekraftig forbruk, naturforvaltning og klimaendringer. Det skal etableres klima- og energi-råd i kommunen. Bevisstheten om klimagassutslipp og bærekraftig forbruk i Andebu kommune skal økes. 1. En eller to lærere ved hver skole gis opplæring og får veiledningsoppgaver overfor øvrige lærere og elever ved skolen. 2. Barnehagene og skolene skal følge Regnmakerne eller tilsvarende program. 3. Skogselskapet skal arrangere skoleskogdager og sammen med andre aktuelle organisasjoner bistå med relevant opplæring. 4. Et klima- og energi-råd opprettes med medlemmer fra politikk, arbeidsliv og personer med interesse for klima og miljø. Rådet skal arbeide med informasjon og oppfølging av klimaspørsmål samt kunnskapsoppbygging i landbruk, øvrig næringsliv i kommunen og privat husholdning. Sekretariatet skal være i kommunal regi. 5. Kommunen skal ha en aktiv holdning til å drive informasjon mot innbyggerne om bærekraftig klima- og energi-forvaltning. Ansvarsplassering Tidsplan 7

8 Stokke Nøtterøy 1. Kunnskapsformidling om energi, enøk og klimagassutslipp. 2. Konkrete tiltak som gjelder klima og energi skal innarbeides i planene til barnehager og skoler. «Regnmakere». 3. Alle barnehager og skoler skal kildesortere alt avfall. 4. Det skal gjennomføres temaarbeid om klima og energi både i barneskolen og ungdomsskolen. 5. Gjennomføre et årlig møte med næringslivet i kommunen. 6. Stokke-Nytt skal ha Miljø, klima og energi som tema. 7. Kommunens hjemmeside skal ha stoff om Miljø, klima og energi godt synlig, samt linker til Enova m. fl. 8. Bruke klimarådet aktivt. 9. Utdanne egen miljøfyrtårnsertifisør. 1. Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel påvirker miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene, og informere innbyggerne via media, nettsider og lignende om hvordan kjøre mer miljøvennlig. 2. Påvirke større grupper som 1) gods- og varebilsjåfører, taxi og bussjåfører og 2) kommunalt ansatte som benytter kommunale tjenestebiler til å gjennomføre opplæring i og drivstofføkonomi med drivstoffbesparende kjørestil. 3. Oppfordre til miljøsertifisering. 4. Oppfordre og tilrettelegge for mindre elevtransport med bil til skolene. 5. Arrangere åpne kurs/seminarer/informasjon. Tema enøk, klimagassutslipp og eget ansvar. 6. Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel påvirker miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene, og 8 Ansvar- flere Tidsfrist og økonomi prosessforklaring Konkret ansvarsplassering Ressursvurdering Start slutt i planen Samarbeidsgrupper

9 Tjøme Lardal informere innbyggerne via media, nettsider og lignende om hvordan kjøre mer miljøvennlig. 7. Øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen ved å bygge flere gang og sykkelveier, øke det sammenhengende sykkel-/gangveinettet og øke kvaliteten mht veidekke, krysninger og oversiktlighet. 1. Regnmakerskoler 2. Tilrettelagt miljøundervisning i Ungdomsskolen. 3. Mindre foreldrekjøring til skolene. 4. Årlig statusmøte for Klima- og energitiltak. 5. Tilrettelegge for god informasjon om klimaspørsmål på kommunens hjemmeside. 6. Arrangere sykle til jobb/skolekonkurranser. 7. Energieffektivisering og overgang til fornybare energikilder i husholdningene. 1. Informere om tiltak og muligheter for energieffektivisering og klimagassreduksjoner på kommunens hjemmesider. 2. Sende ut en kortversjon av Energi- og klimaplan til kommunens innbyggere. 3. Informasjon ved byggesaksbehandling. 4. Påvirke bedrifter til miljøsertifisering. 5. Lage en konkurranse i forhold til å sykle til jobben. 6. Lage en kampanje som oppfordrer til samkjøring/ kameratkjøring. 7. Oppfordre lag og foreninger til å være miljøbevisste ved innkjøp av klær (treningsklær, uniformer etc). 8. Motivere næringslivet til samordning av transport, logistikk, ta med returvarer. 9. Delta på Earth Hour markering hvert år. 1. Økonomiske tilskudd til innbyggerne som bytter ut 9 Konkret ansvar, Økonomivurderinger, Løpende oppgaver Angitt ansvar, økonomi og gjennomføring Ikke ansvarsplassering Økonomivurdering Tidsfrister på tiltak Ikke ansvarsplassering Konkret kostnadsvurdering

10 gammel vedovn. 2. Økonomisk tilskudd til innbyggere som etterisolerer. Planperioden 10