Engerdal kommune helt naturlig

Transkript

1 Engerdal kommune helt naturlig FORSLAG TIL PLANPROGRAM Klima- og energiplan

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Bakgrunn Planprogram FORMÅLET MED OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET SENTRALE TEMAER FOR PLANARBEIDET PLANPROSESS Opplegg for medvirkning Organisering Samarbeid om rullering i Sør-Østerdal Organisering internt i Engerdal kommune Fremdriftsplan...9 2

3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Den gjeldende kommunedelplanen for klima og energi i Engerdal kommune ble vedtatt av kommunestyret I kommunens planstrategi for , vedtatt av kommunestyret den slås det fast at kommunedelplan for klima og energi (heretter kalt klima- og energiplan) skal revideres i løpet av planperioden. Den nåværende klima- og energiplanen har som hovedmålsetting at Engerdal kommune skal spille en aktiv rolle i å stimulere en engasjert befolkning og et konkurransedyktig næringsliv med utgangspunkt i effektiv energibruk og alternative energiformer. Det er tatt inn en rekke tiltak innenfor følgende programområder: kommunale bygg private bygg fornybar energi i lokal varmeproduksjon fornybar energi i lokal elektrisitetsproduksjon transportsektoren Erfaringen viser at ambisjonsnivået var vel høyt og at resultatene ikke står i stil med ambisjonene. Mange tiltak har vært vanskelige å følge opp fordi de avhenger av så mange interesser og faktorer som kommunen ikke har påvirkning på. Hovedfokuset i den nye planen vil i større grad være knyttet til klimaperspektivet og konkrete tiltak som kommunen selv har større påvirkningskraft på. I henhold til gjeldende planstrategi skal klima- og energiplanen revideres i Revideringen følger en felles fremdriftsplan for energi- og klimaprosjektet i Sør-Østerdal og målsettingen er å vedta planen i mars-april De nasjonale forventningene til kommunalplanlegging sier at energi- og klimaplaner skal revideres hvert fjerde år. Den nye klima- og energiplanen utarbeides som en kommunedelplan og vil følge prosessreglene i plan- og bygningslovens (pbl) kap Planprogram Dette planprogrammet er en prosjektplan for å revidere klima- og energiplan for Engerdal kommune. Formålet med planprogrammet er å sikre tidlig medvirkning - spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt (jf. pbl 5-1), informere om hva som er formålet med planarbeidet, fastsette fremdrift med frister, og brukes som et verktøy for å avklare de mest sentrale problemstillingene og behovet for utredninger. Planprogrammet skal på denne måten bidra til at planprosessen blir mer oversiktlig, gjennomsiktig og forutsigbar, jf. pbl 4-1 og Det er derfor viktig at disse aspektene blir ivaretatt i planprogrammet. Man kan si at planprogrammet er en oppskrift på hvordan den kommende planen blir. For øvrig er framlegging av planprogram et ledd i varsling av planoppstart. 3

4 Ifølge lovkommentaren til plan- og bygningsloven må et planprogram som et minimum redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette er da et krav til planprogram for alle kommunedelplaner knyttet til temaer og virksomhetsområder. Plan- og bygningsloven legger visse føringer for innholdet i planprogrammet. Det finnes derimot ingen lovhjemmel eller fastsatt mal for planprogrammets oppbygning eller omfang. Dette blir da hensyn som forslagsstiller selv vurderer. I Engerdal kommune er det Formannskapet som er planutvalg når det gjelder kommuneplanens samfunnsdel og tematiske kommunedelplaner, inkludert klima- og energiplanen. 2 FORMÅLET MED OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Det er en rekke planer, avtaler og lover som er styrende og/eller retningsgivende for arbeidet med klima- og energiplaner. De overordnede føringene disse gir, vil få stor betydning for hvordan kommunene skal arbeide med energi- og klimarelaterte oppgaver i fremtiden. Under følger en ikke uttømmende liste over noen av de mest sentrale av disse: Internasjonale og nasjonale rammer og føringer - Plan- og bygningsloven (2008) - Energiloven (1990) - Klimaloven (2018) - FNs rammekonvensjon om klimaendringer - Klimakonvensjonen (1992) o Parisavtalen (2015) - EØS-avtalen (1994) - Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) - Under revisjon - Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Klimaforliket - Meld. St. 41 ( ) Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid Regionale rammer og føringer - Energi og klimaplan for Hedmark (2009/2016) - Regional samferdselsplan ( ) Kommunale rammer og føringer - Kommuneplanens samfunnsdel ( ) - Kommunal planstrategi ( ) - Energi- og klimaplan (2009) - Grønne valg (2018) 4

5 3 SENTRALE TEMAER FOR PLANARBEIDET Energi- og klimaarbeid i kommunene er samfunns- og sektorovergripende. Ved vurdering av hvilke temaer som skal inn i planen bør flere kriterier vurderes: Innen hvilke områder vil tiltak ha størst innvirkning på den totale klimagassreduksjonen, med utgangspunkt i statistikk fordelt på kilder/ sektorer. Framskriving av utslipp, fremtidige behov og etterspørsel etter energi og forventet energiproduksjon. Ambisjonsnivå på utslippsreduksjoner, effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Virkemidler som tenkes brukt for å nå målsettingene. Behov for klimatilpasning, med utgangspunkt i observerte og kommende klimaendringer. Hovedfokuset kommer derfor til å ligge på mål og tiltak som er gjennomførbare, hovedsakelig innenfor de fagområdene som kommunen kan sette vilkår eller på annen måte påvirke aktivt. Listen under inneholder temaer som planen bør eller kan berøre. Det presiseres at temaene ikke er prioritert og listen ikke er uttømmende: Vurdering av gjennomførte tiltak og måloppnåelse av eksisterende plan Areal- og transportplanlegging Areal- og transportplanlegging er et sentralt virkemiddel i arbeidet med klima- og energisparetiltak, og et område kommunen som planmyndighet har innvirkning på. Jordbruk og skogbruk Landbruk er et område som utgjør et forholdsvis stort bidrag til kommunens klimagassutslipp. Samtidig kan de mulighetene som skogen gir, være et bidrag i positiv retning. Landbrukskontoret i kommunen har ansvaret for veiledning, forvaltningsoppgaver, næringsutvikling og økonomiske virkemidler knyttet til landbruket. Kommunen som organisasjon/ drift En rekke virkemidler og tiltak for klimagassreduksjon og mer effektiv energibruk er knyttet til kommunens egen drift. Eksempler kan være interne transportløsninger, innkjøp, redusert forbruk, holdningsskapende arbeid etc. Avfall og gjenvinning Fornybar energiproduksjon Bioøkonomi Grønn næringsutvikling Klimatilpasning Klimatilpasning handler om å begrense eller unngå ulemper grunnet klimaendringer, og dra nytte av eventuelle fordeler. Klimaendringer kan endre forutsetningene og rammene for 5

6 mange av kommunens oppgaver, som hvor det kan bygges, hvilke bedrifter og næringsliv kommunen bør legge til rette for og forvaltning av naturen. God og helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Energiproduksjon- og distribusjon Miljøstyring og miljøsertifisering ENØK i kommunale bygg og VA-anlegg 6

7 4 PLANPROSESS 4.1 Opplegg for medvirkning Plan- og bygningsloven 5-1 sier at forslagsstiller skal tilrettelegge for medvirkning. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre at medvirkning er ivaretatt i planprosessen, særlig fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. Medvirkning innenfor arbeid med kommunedelplan skal sikres gjennom formelle krav i plan- og bygningsloven. I planarbeidet bør en også legge opp til andre former for medvirkning, men dette blir da prosesser der kommunen står friere til å velge framgangsmåte. I revisjonen av kommunedelplan for klima og energi legger Engerdal kommune opp til følgende opplegg for medvirkning: Formelle krav til medvirkning Lovhjemmel Kommentar Høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Pbl Annonseres i (Østlendingen) og på kommunens hjemmeside Varsel om oppstart av planarbeid (med muligheter for å fremme innspill til det Pbl Annonseres samtidig med høring og offentlig ettersyn av planprogrammet kommende planarbeidet) Høring og offentlig ettersyn av planforslag Pbl Annonseres i (Østlendingen) og på kommunens hjemmeside Andre former for medvirkning Lovhjemmel Kommentar Felles fagseminar med Regionrådet og Gjennomført planutvalg i kommunene Samarbeidsprosess med andre kommuner Alle kommuner i Regionrådet for Sør- Østerdal deltar i et samarbeid om rullering av planene Dialog med barn og unge Pbl 5-1 Det skal gjennomføres aktiviteter som innhenter innspill fra skoleelever til innhold i klima- og energiplanen. Det vil gjennom samarbeidsprosjektet vurderes om dette opplegget skal kjøres samlet for alle deltakerkommunene. Folkemøte - Dialog med andre interessenter Det skal avholdes minst et åpent møte i løpet av planprosessen for innbyggere, frivillige organisasjoner, større energiforbrukere, produsenter med flere. Regionalt planforum Pbl 5-3 Det kan bli aktuelt å presentere planforslaget for regionalt planforum behovet for dette vil bli avklart i en tidlig fase av arbeidet med planforslaget. 7

8 Det kan bli aktuelt med andre former for medvirkning. Dette vil i tilfelle komme som et resultat av planprosessen. Kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å få befolkningen til å medvirke i utviklingen av lokalsamfunnet og for å lage partnerskap mellom kommune, næringsliv og befolkning. For å oppnå et best mulig resultat i arbeid med klima- og energitiltak bør også aktører som ikke kan pålegges direkte tiltak, motiveres til handling. 4.2 Organisering Samarbeid om rullering i Sør-Østerdal Gjennom prosjektet «Energi og klima i Sør-Østerdal» (EKSØ) samarbeider kommunene om tiltak og oppfølging av energi- og klimarelaterte fagområder. Rullering av klima- og energiplaner i alle kommunene, er et prioritert tiltak i prosjektets handlingsplan i Dette er forankret gjennom vedtak i regionrådet. Samarbeidet er ment å avlaste kommunene ved å utarbeide felles maler/utkast, der utforming og innhold i planene ellers er likt. Samarbeidet er også ment som en arena for utveksling av erfaring og kompetanse som skal virke arbeidsbesparende og heve kunnskapsnivået. Samarbeidet skal komme frem til og peke på felles utfordringer og muligheter i regionen som kan danne grunnlag for iverksetting av tiltak som kommunene kan samarbeide om i fremtiden. Disse tiltakene kan tas inn i kommunenes egne handlingsplaner, eventuelt utgjøre en egen del av handlingsplanen. Samarbeidet vil også så langt det er mulig, gjennomføre felles prosesser for involvering av politikere, ansatte og innbyggere. Ressursbruk knyttet til samarbeidsprosessen dekkes av prosjektmidler Organisering internt i Engerdal kommune Administrativt I henhold til vedtatt planstrategi ligger ansvaret for revidering av klima- og energiplanen til enhet for plan, næring og teknikk. Det er likevel ønskelig med en litt bredere sammensatt arbeidsgruppe. Vi foreslår derfor planarbeidet blir ledet av en tverrfaglig intern arbeidsgruppe, bestående av følgende personer: Markus Pettersen Enhetsleder plan, næring og teknikk Eskil Vethe Herfindal Skog-, utmarks- og miljøvernkonsulent Odd Magnar Opgård Fagansvarlig teknisk drift Katrine Kleiven Landbruksveileder og næringsutvikler Kirsti Axelberg Organisasjons- og samfunnsutvikler (enhet Støtte og utvikling) NN Representant fra enhet Oppvekst Den interne arbeidsgruppa ledes av Markus Pettersen, med Eskil Vethe Herfindal som prosjektleder. 8

9 Politisk Ansvaret for utarbeidelsen denne type kommunedelplaner er i utgangspunktet lagt til Formannskapet, mens den formelt vedtas av kommunestyret. I tillegg til den formelle prosessen, bes Formannskapet ta stilling til om det er ønskelig med større politisk involvering og medvirkning i planprosessen. 4.3 Fremdriftsplan Tabellen nedenfor viser forventet framdrift for revisjonsarbeidet med kommunedelplan for klima og energi. Det er lagt opp til at planprogrammet ferdigstilles gjennom formannskapets endelige behandling i juni Planarbeidet, med utarbeiding av selve planforslaget, vil skje gjennom samarbeidet med de andre kommunene og dels parallelt med høringen av planprogrammet. Det er utarbeidet en felles fremdriftsplan i det kommunale samarbeidsprosjektet og det er et mål å ha endelige vedtak i kommunestyrene i perioden mars-april FREMDRIFTSPLAN FOR SAMARBEIDSPROSESS: Aktivitet S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J 1. Diskusjoner, beslutninger Styringsgruppa 1. Sak til regionrådet - forberedelse og behandling Planprogram: Utarbeide planprogram inkl. fremdriftsplan 2. Varsel om oppstart og høring 3. Høring - planprogram (6 uker) 4. Politisk behandling - planprogram Planarbeid: 5. Utarbeide faktagrunnlag, status, fremskrivinger 6. Vurdere tiltak og virkemidler 6. Medvirkningsprosess (politikere, barn og unge osv.) 6. Innarbeide innspill - medvirkningsprosess 7. Utarbeide handlingsprogram 8. Planforslag - politisk behandling 1. gang 9. Planforslag - høring, offentlig ettersyn (6 uker) Planforslag - evt. bearbeiding etter høring 10. Planforslag - endelig politisk behandling 11. Planforslag - kunngjøring 9