Saksframlegg. Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Arkiv: 144 K0 13/ Dato: KOMMUNEDELPLAN FOR MILJØ MED HOVEDTEMA KLIMA OG ENERGI SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Kommunedelplan for miljø med hovedtema klima og energi Sammendrag av høringsuttalelser med kommentar 3. Kunnskapsgrunnlag med faktaark og klimaregnskap 2013 Sammendrag: Det er gjennom en bred medvirkningsprosess utarbeidet ny miljøplan med hovedtema klima og energi. Planen er utarbeidet i et samspill mellom fagmiljøer; lag, foreninger og organisasjoner og innspill fra regionale myndigheter. Planforslaget har vært på høring og ligget ute til offentlig ettersyn i perioden Det har kommet inn 10 høringsuttalelser. Planen er utarbeidet i 2 deler; del I): Kommunedelplan for miljø - med hovedtema klima og energi og del II) som er en kunnskaps- og faktadel. Selve kommunedelplanen (del I) som nå legges frem for sluttbehandling i kommunestyret har tre hovedkapitler: 1. Klima og energi 2. Miljø 3. Handlingsprogram Handlingsprogram konkretiserer og viser hvilke tiltak som skal prioriteres i perioden. Her finner vi tiltak/prosjekter som skal følges opp, hvem som har ansvar for gjennomføring, tidsperspektiv og ressursbehov. Dette arbeidet er knyttet til Økonomi- og handlingsplan og det årlige budsjettarbeidet. Bakgrunn: Gjeldende nasjonale miljømål for Norge er gjort greie for i stortingsproposisjon Prop. 1 s ( ). Miljømålene er fordelt mellom følgende seks resultatområder: 1. Naturmangfold 2. Kulturminner og kulturmiljø 3. Friluftsliv 4. Forurensing 5. Klima 6. Polarområdene

2 For klimaområdet har Norge sluttet seg til Kyoto- avtalen og målet om å overoppfylle forpliktelsene med ti prosentpoeng, det vil si 30 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2020 i forhold til 1990 nivå. Lillehammer kommune har vedtatt å bidra til å nå dette målet i kommuneplanens samfunnsdel I ettertid har imidlertid regjeringen endret målene til 40 prosent innen Det er usikkert hva den faktiske forskjellen blir, men det forventes at kommunene bidrar til å nå de nasjonale målene innenfor de sektorene kommunene besitter virkemidler. Videre pålegges kommunene i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene å drive klima- og energiplanlegging. En revisjon av gjeldende Kommunedelplan for klima og energi 2007 er også forankret i kommunal planstrategi vedtok kommuneplanutvalget at det skulle utarbeides en ny miljøplan for Lillehammer med klima og energi som hovedtema. Planen skulle være en tematisk kommunedelplan, og følge plan- og bygningslovens krav til prosess, medvirkning og innhold. Den vedtok kommunestyret planprogram for Miljøplanen. Fakta: En bredt sammensatt administrativ arbeidsgruppe har utarbeidet planen og styringsgruppa bestående av ordfører, rådmann, sektorsjef for by- og samfunnsutvikling, leder for planutvalget og leder fagutvalg for by- og samfunnsutvikling har sikret styring og fremdrift for planarbeidet. Om plandokumentene Dette er 3.generasjon plan med klima- og energimål i Lillehammer. Den første ble vedtatt i 2000, den andre i 2007 og tok særlig for seg Lillehammer kommune som organisasjon. I planen som nå foreligger er tematikken utvidet til miljø generelt, men med hovedfokus på klima og energi. Planen skal gjelde for hele Lillehammer både Lillehammer som geografisk område og Lillehammer kommune som organisasjon. Planen er utarbeidet i to deler: - Del I: Kommunedelplan for miljø - med hovedtema klima og energi Del II: Kunnskaps- og faktadel Kommunedelplanen (del I) som nå legges frem for sluttbehandling i kommunestyret har tre hovedkapitler: 1. Klima og energi 2. Miljø 3. Handlingsprogram med prioriterte tiltak for perioden Kapittel 1 og 2 viser status, mål, utfordringer og tiltak for følgende tema: Klima og energi Energi Bygg og utbygging Areal- og transportplanlegging Transport Avfall og gjenvinning Landbruk Innkjøp Arrangementer Klimatilpasning Miljø Bymiljø Forurenset grunn Vann, avløp og vassdrag Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Naturmangfold Kunnskapsformidling, forbruk og holdninger

3 Kapittel 3 er Handlingsprogram som gir en sammenstilling av prioriterte tiltak. Del II Kunnskaps- og faktadel består av faktaark som beskriver tilstand, påvirkninger og aktuelle tiltak for viktige miljøområder, samt et energi- og klimaregnskap for kommuneorganisasjonens drift i Faktaarkene og energi- og klimaregnskapet danner blant annet grunnlaget for de mål og tiltak som beskrives i kommunedelplanen. Kunnskapsgrunnlaget skal publiseres på kommunens nettsider og fortløpende oppdateres. Medvirkning Planen slik den nå foreligger, er et resultat av tverrfaglig samarbeid internt, samt en bred prosess med åpne møter, dialogmøter med inviterte referansegrupper, høring og offentlig ettersyn. Her gis en kort oversikt over politisk medvirkning i prosessen: Regionalt planforum Ungdomsrådet Planutvalget Rådet for funksjonshemmede Fagutvalg for samfunnsutvikling og Fagutvalg for oppvekst og utdanning Rådene og utvalgene fikk planen for informasjon og drøfting med mulighet for å komme med innspill før høring. Innspill fra de ulike møtene ble innarbeidet i planen der dette var relevant vedtok kommuneplanutvalget å sende planutkastet på høring og å legge det ut til offentlig ettersyn med frist for uttalelse Høringsutkastet ble sendt til over 70 offentlige instanser, grender, lag, foreninger, samt lagt ut på kommunens hjemmesider. I løpet av høringen kom det i alt 10 høringsuttalelser. Disse innspillene samt arbeidsgruppas kommentarer og vurderinger er oppsummert i vedlegg 2. I tillegg til høringen arrangerte arbeidsgruppa et informasjonsmøte 3. juni for innbyggerne med presentasjon av høringsutkastet. På dette møtet, som på forhånd var varslet i lokal presse, møtte 10 engasjerte innbyggere. Vurdering: Planprogram Arbeidsprosessen med planen har i hovedsak fulgt de rammer som ble gitt i planprogrammet. Planforslaget (del I) omhandler imidlertid noen flere miljøtemaer enn foreslått i planprogrammet. Planprogrammets intensjon om en plan med klima og energi som hovedtema er ivaretatt slik at dokumentet er todelt: - Klima og energi - Miljø Høringsinnspillene Kommunen mottok gode og konstruktive innspill i høringen. Flere innspill gikk generelt på konkretisering av mål og ønske om sterkere forpliktelser for kommunen og andre ansvarlige myndigheter. Mange savnet også gode tallfestede mål og indikatorer for å få oversikt over måloppnåelse. Flere av forslagene er imøtekommet og er innarbeidet i planen som nå foreligger. Ellers er innspillene og arbeidsgruppas vurdering av disse referert i vedlegg 2.

4 Planens formål og virketid Planen blir et sentralt dokument og en premiss for miljøarbeidet generelt og spesielt for innsatsen på klima og energi for både Lillehammersamfunnet og Lillehammer kommune som organisasjon. Den skal legges til grunn for plan- og utviklingsarbeid i planperioden. Planen har et 10-års perspektiv for måloppnåelse, det vil si Handlingsprogrammet har 4-års perspektiv og skal rulleres årlig. Flere tema i planen er også omtalt i andre kommunedelplaner, blant andre; Hovedplan for vann og avløp, Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse og Kommunedelplan for Landbruk. Miljøplanen har ikke som mål å erstatte disse. Planens intensjon er å sørge for at overordnede klima- energi- og miljømål er samordnet og kan danne grunnlag for en tydelig og tverrfaglig miljøpolitikk. Handlingsprogram I planens klima- og energidel og miljødel (kap 1 og 2) er det foreslått en rekke tiltak for å nå planens mål. Her skilles det mellom tiltak rettet mot Lillehammersamfunnet og tiltak rettet mot kommunen som organisasjon. For tiltak som gjelder Lillehammersamfunnet kan andre enn kommunen stå som ansvarlig og for andre tiltak står kommunen enten alene eller sammen med andre aktører som ansvarlig. Det understrekes at kommunedelplanen ikke er forpliktende for andre enn kommunen, men intensjonen med delt ansvar er at kommunens rolle også defineres som koordinerende og pådrivende med tanke på å sette tiltak/prosjekter i gang. Tiltak som går direkte på kommunens forvaltning og drift vil være forpliktende for kommunen selv. Handlingsprogrammet (kap 3) inneholder tiltak fra planen klima- og energidel og miljødel, men kun de tiltak der kommunen har en sentral rolle eller der kommunen har et klart definert ansvar. Her konkretiseres tiltakene, de prioriteres i tid og det beskrives hvilke ressursbehov som er knyttet til gjennomføring av tiltakene. Forpliktelse for kommunen styrkes ytterligere ved at alle tiltakene knyttes direkte til ansvarlige tjenesteområder/enheter i kommunen. Tiltak som omhandler Lillehammer kommune som organisasjon og driften av denne er naturlig lagt til de politiske styringsorganene formannskap og kommunestyre. Handlingsprogrammet skal være et «levende» dokument som rulleres hvert år og må sees i sammenheng med arbeidet med Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett med tanke på prioritering av tiltak. Økonomiske konsekvenser Planens Handlingsprogram synliggjør en gjennomføring av flere tiltak som vil ha konsekvenser for kommunens økonomiske prioriteringer. Samtidig vil en stor del av oppfølgingsarbeidet foregå innenfor budsjettrammen, med egen bemanning og kompetanse. Dette inkluderer også tiltak som går på innføring av nye rutiner, atferdsendringer og generelt holdningsarbeid. Det foreslås å prioritere ca. 60 tiltak i 2016, dette omfatter tiltak som påbegynnes og sluttføres i 2016 og tiltak som påbegynnes i 2016 som videreføres i hele eller deler av planperioden. Hoveddelen av tiltakene prioritert i 2016 er innarbeidet i budsjett 2016 og med dette ivaretatt i rådmannens forslag til årsbudsjett for 2016.

5 Det er imidlertid noen tiltak som rådmannen ikke har funnet mulighet til å prioritere innenfor stramme budsjettrammer i Dette omfatter bl.a. kjøp av klimakvoter, utarbeidelse av klimaregnskap for kommuneorganisasjonens utslipp og innføring av tilskuddordning til private for utskifting til rentbrennende ovner. Totalt utgjør tiltak i prioritert handlingsprogram for 2016, som ikke er ivaretatt i rådmannens forslag til årsbudsjett, en kostnadsramme på kr ,-. Som det framgår av planens handlingsprogram (kap. 3) vil tiltak som det ikke bevilges midler til over ordinært budsjett og som ikke finansieres på annen måte, skyves ut i tid. Konklusjon: Planen blir et sentralt dokument og en premiss for miljøarbeidet generelt og spesielt for innsats innenfor tema klima og energi for både Lillehammer-samfunnet og Lillehammer kommune som organisasjon. Planens intensjon er å sørge for at overordnede klima- og miljømål er samordnet og kan danne grunnlag for en tydelig og tverrfaglig miljøpolitikk. Planen skal legges til grunn for kommunens plan- og utviklingsarbeid i planperioden. Rådmannen anbefaler at kommunedelplanen legges frem for kommunestyret til sluttbehandling. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar Kommunedelplan for Miljø med hovedtema klima og energi Planens handlingsprogram skal rulleres årlig og sees i sammenheng med økonomiog handlingsplan og årsbudsjett. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef