Planprogram. Klima og energiplan Andebu kommune

Transkript

1 Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram Klima og energiplan Andebu kommune Innholdsfortegnelse: 1.Bakgrunn side 2 2.Rammer for planarbeidet.side 2 3.Planomfang. side 3 4.Organisering av planarbeidet side 4 5.Medvirkning og prosess..side 4 6.Framdriftsplan..side 5 Postadresse: Andebu sentrum 1, 3158 Andebu Telefon: Bank: Besøksadresse: «Soa_Adr2» Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@andebu.kommune.no Internett:

2 1. Bakgrunn 1.1. Klima- og energiplan for kommunen, krav og hensikt Alle kommuner skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Dette er fastslått i Kgl. resulusjon av 4. september 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å: a. sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b. Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c. Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Med utgangspunkt i behandling av forprosjekt vedr. ny kommuneplan -2023, vedtok Kommunestyret at temaene klima og energi skulle være et eget målområde i ny kommuneplan. I brev av har kommunen mottatt tilsagn om støtte fra ENOVA. Støtten er begrenset oppad til kroner under forutsetning av at planen er ferdig før 1. september. For å møte dette kravet og i tråd med Plan- og Bygningsloven 4-1. ønsker Andebu kommune å utarbeide en kommunedelplan. Denne planen vil være et godt forarbeid for å kople temaet opp mot revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, som skal starte i Klima- og energiplanen skal inneholde konkrete kortsiktige og langsiktige mål, prioriterte tiltak og tidsrammer. I tillegg skal den omfatte utslipp av klimagasser, energibruk, tilgang på lokale fornybare ressurser og holdningsskapende arbeid, alt i et helhetlig perspektiv. De kortsiktige målene innarbeides i en 4 årige handlingsplan hvor en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanen synliggjøres. Økonomiplanen avklarer når de forskjellige tiltakene skal settes i verk. Et forslag til planprogram for hvordan planprosessen skal gjennomføres er nå utarbeidet Planprogram formål og innhold Planprogrammet skal blant annet gjøre rede for formål, rammer og premisser i planarbeidet, samt vise hvilke utfordringer som skal utdypes. Planprogrammet gir føringer for hvilke tema som skal utredes og hvordan prosessen skal legges opp. Etter høringsperioden blir forslaget revidert med utgangspunkt i innkomne innspill. 2. Rammer for planarbeidet 2.1. Lovgrunnlag og overordnede føringer Nasjonale lover og forskrifter og regionale planer gir viktige føringer for planarbeidet også lokalt. Dette gjelder bl.a. klimameldingen fra Regjeringen, klimaforliket i Stortinget og rammer og forutsetninger fra ENOVA. Planen utarbeides som en kommunedelplan i tråd med bestemmelsene i Plan- og bygningsloven og Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Statlige føringer Norge skal være en pådriver i klimaarbeidet med utgangspunkt i målet om karbonnøytralitet i 2050 og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 o C sammenliknet med førindustrielt nivå, jfr. Stortingets behandling i 2008 av St. meld. 34 ( ) Norsk klimapolitikk (Klimaforliket +2 o C) Videre foreslår Regjeringen følgende mål:.norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal skjerpe sin oppfølging av utslippsforpliktelse etter Kyotoavtalen til 9% under 1990-nivå. Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunene bidra til å redusere utslipp fra transport ved å se lokalisering av boliger, arbeidsplasser og ulike tjenester i sammenheng med tilbudet av kollektivtrafikk, og fra stasjonær energibruk ved å tilrettelegge for bruk av fjernvarme. Plan- og bygningsloven gir også kommunene mulighet til å regulere parkering ved ny utbygging og ved bruksendringer, samt å utvikle gang-, sykkel- og turvegsystemet. 2.3 ENOVAs krav til energi- og klimaplaner Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert Side 2 av 5

3 energibruk/ klimagassutslipp for hele kommunen Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene Måloppnåelse skal tidfestes Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner 2.4. Regionale føringer Vestfold fylkeskommunes Strategi for samhandling om reduksjon i klimagassutslipp og klimatilpasning ble vedtatt i fylkestinget 26.oktober Følgende strategier om klima og energi i Vestfold er utviklet rundt rollene fylkeskommunen har som samfunnsaktør, regional planmyndighet, regional utviklerrolle og kompetanseorgan. Kort oppsummert vil Vestfold fylkeskommune: Etterspørre gode rammebetingelser og virkemidler Stille høye klimakrav i all egen virksomhet Styrke samarbeidet om en bærekraftig/klimavennlig regional arealpoltikk Legge til rette for verdiskaping for reduserte klimagassutslipp Øke kunnskapen om klimautfordringene Videreutvikle rollen som kompetanseorgan 3. Planomfang 3.1. Kommunens rolle Energi- og klimaspørsmål berører mange av kommunens oppgaver, og kommunen har flere muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennom forvaltning av lover, forskrifter og retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, ombygging og rehabilitering av bygninger. Gjennom kommunale tjenester og som eiendomsforvalter, kan kommunen legge vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger og utføre tjenester på en måte som er til minst mulig belastning for miljøet. Gjennom rollen som samfunnsutvikler kan kommunen samarbeide målbevisst med innbyggere, organisasjoner og næringslivet for å redusere klimatrusselen. Kommunen er også en stor arbeidsgiver og betydelig innkjøper av varer og tjenester. Innenfor alle disse områdene kan kommunen legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp både i egen organisasjon og i lokalsamfunnet Arbeidsoppgaver I arbeidet fram mot en ny klima- og energiplan er det behov for en del utredninger på forskjellige nivåer. Enkelte utredninger må settes bort til konsulenter, mens det meste vil bli utredet av ulike kommunale eller regionale etater. Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen Aktuelle tema som skal utredes i planen: Samordnet areal- og transportplanlegging. Fjernvarme/nærvarme-prosjekter i Andebu. Landbruket, klimagassutslipp og muligheter for energiproduksjon Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid Stasjonær energi i egne bygg. Offentlige, miljøriktige innkjøp 3.3. Mål Med utgangspunkt i de foran nevnte nasjonale føringer, retningslinjene for Enova-støtte og lokale prosesser skal Klima- og energiplanen omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning/infrastruktur for energi i hele kommunen. Energi- og klimamålene skal så langt det er mulig tallfestes. Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene. Måloppnåelsen skal tidfestes. Side 3 av 5

4 4. Organisering av planarbeidet 4.1. Politisk Forslag til planprogram og planen skal behandles i Teknisk utvalg og Formannskapet Administrativ Rådmannen har nedsatt en administrativ arbeidsgruppe bestående av Jan Agnar Stålerød Terje Rasmussen, Rolf Terje Christensen og Grete Evensen Øvrum som skal utarbeide et utkast til klimaog energiplan. Andre fagpersoner kan tiltre gruppa ved behov. Virksomhet teknisk har ansvaret for gjennomføring av prosessen. Det er også nedsatt en administrativ styringsgruppe Andre aktører Det skal nedsettes en ressursgruppe med representanter fra næringsliv, ulike organisasjoner og grupper som har spesielt engasjement i denne saken. Rådmannen har fullmakt til å engasjere ekstern konsulenthjelp innenfor prosjektets rammer dersom dette anses nødvendig. 5. Medvirkning/prosess Temaet i denne prosessen er å sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunen og hvordan Andebu-samfunnet kan møte disse utfordringene. Det legges opp til tidlig involvering av engasjerte borgere fra næringslivet, organisasjonslivet og offentlig virksomhet. Det vil være viktig å få kontakt med aktuelle ressurspersoner på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Underveis planlegges det ulike møtetyper i forhold til planarbeidet. I tillegg vil forankring og holdningsendringer i forhold til temaet også bli satt på dagsorden. Her vil barnehage og skole være viktige samarbeidspartnere. Det vil være naturlig å vise til eksempler på hvordan andre har møtt disse utfordringene og gjennomført tiltak. Forslaget til planprogram og utkast til endelig plan legges ut til offentlig ettersyn i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Side 4 av 5

5 6. Framdriftsplan Forslag til planprogram Klima- og energiplan 2023 Aktivitet Kommune Regionale myndigheter Innbyggere Periode/frist Planoppstart Etablerte prosjektgruppe, X April mai 2010 admin. styringsgruppe Søkt støtte X Mai- juni 2010 Innvilget støtte X Juli 2010 Utarbeide planprogram X November/ desember 2010 Vedtak høring av planprogram X 18. januar Offentlig ettersyn av planprogram X X X 19. januar til 2. mars Planarbeid- hovedfase Vurdere uttalelser, bearbeide X Mars planprogram Planprogram opp til politisk X 5.april behandling Etablere ressursgruppe X X X Mars-april Faglige utredninger X X Februar-mars-april Div. møter, medvirkning og prosess X X X Mars-april-mai Næringsfrokost om klima og X X Februar energi Internt planarbeid X Løpende Konkretisere mål og avklare April-mai med referansegruppe Utarbeidelse av planforslag X Mai Planarbeid- sluttfase Utkast til plan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring X X X Slutten av mai fram til slutten av juli Vurdere innspill, bearbeide X Slutten av juli plan Politisk behandling av Klima- X August og energiplan Kunngjøring av vedtakinformasjon X X X August- september Side 5 av 5