Melding om oppstart og utlegging til offentlig høring - Planprogram klima- og energiplan

Transkript

1 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5154 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/48 Komite for plan, næring og miljø /123 Bystyret Melding om oppstart og utlegging til offentlig høring - Planprogram klima- og energiplan Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar oppstart av rullering av klima- og energiplan, jamfør plan- og bygningslovens Bodø bystyre vedtar at vedlagte planprogram for klima- og energiplan for Bodø kommune sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist i 6 uker, jamfør plan- og bygningslovens 4-1, og Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Rødt: Tillegg 2: vedlagte planprogram. Med følgende presiseringer: - Forrige plan skal oppsummeres. - Overordna mål for planen skal være å redusere bruken av fossil energi og klimautslepp. Det skal stilles krav for dette som minst er like ambisiøst som fylkesplanens mål om 30% reduksjon fra nivået i Henvisning til utkast til forslag til samfunnsdelen av kommuneplanen om innbyggere i Bodø i 2030 tas ut. Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Rødts forslag 1. strekpunkt ble tiltrådt enstemmig. Rødts forslag 2. strekpunkt fikk 3 stemmer (1R, 1SV og 1Uavhengig) og falt. Rødts forslag 3. strekpunkt fikk 3 stemmer (1R, 1SV og 1Uavhengig) og falt. Komitè for plan, næring og miljøs innstilling : - Bodø bystyre vedtar oppstart av rullering av klima- og energiplan, jamfør plan- og bygningslovens Side120

2 - Bodø bystyre vedtar at vedlagte planprogram for klima- og energiplan for Bodø kommune sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist i 6 uker, jamfør plan- og bygningslovens 4-1, og Forrige plan skal oppsummeres. Sammendrag Saken presenterer forslag til planprogram i forbindelse med rullering av Bodø kommunes klima- og energiplan. Bystyret skal vedta om planprogrammet er tilfredsstillende for utlegging til offentlig ettersyn før endelig vedtak i bystyret desember Det varsles oppstart av arbeidet med klimaog energiplan ved utlegging av planprogrammet. Side121

3 Saksopplysninger Bakgrunn ble «Kommunal planstrategi for Bodø » behandlet og vedtatt i bystyret. Her ble det fattet vedtak om rullering av klima- og energiplanen i inneværende kommunestyreperiode. Klima- og energiplanen er en temaplan og utarbeides som en egen kommunedelplan etter de prosesskrav som er gitt i plan- og bygningsloven. Det skal derfor som ledd i varsling av oppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med rullering av klima- og energiplanen. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Vurderinger Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging gir føringer for hvilke temaer en klima- og energiplan bør inneholde. Disse temaene knytter seg opp mot oversikter over klimagassutslipp og energiforbruk innenfor kommunens grenser. Videre bør det settes klare mål for reduksjon i klimagassutslipp og reduksjon i energiforbruk og omlegging til miljøvennlige energikilder. Selv om Bodø kommune skulle lykkes i å kutte i klimagassutslippene er Bodø kommune avhengig av hvordan resten av verden håndterer sine klimagassutslipp. Et viktig punkt ved rulleringen av klima- og energiplanen er derfor å ta inn emnet klimatilpasning og se på hvordan Bodø kommune best mulig kan tilpasse seg et klima i endring. Konklusjon og anbefaling Vedlagte planprogram vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for høring og offentlig ettersyn. Saksbehandler: Asgeir Jordbru Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Forslag til planprogram for klima- og energiplan Høringsutkast til bystyret Utrykte vedlegg: Ingen Side122

4 Side123

5 Planprogram Kommunedelplan klima og energi Bodø kommune Foto: Kjetil Iversen Høringsutkast til Bystyret, 16/ Side124

6 Innhold Innledning... 3 Hva er en klima- og energiplan?... 4 Rammer for planarbeidet... 4 Lovhjemmel... 4 Planprogram... 5 Klima- og energiplanens plass i det kommunale plansystem... 5 Internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale føringer... 5 Internasjonale føringer... 5 Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet... 5 Kyotoavtalen... 6 Nasjonale føringer... 6 Klimamål... 6 Nasjonale forventninger... 6 Regionale føringer... 7 Kommunale føringer... 7 Utfordringer... 8 Positive virkninger... 8 Fremtidsrettete bydeler... 8 Fremtidig energibehov... 8 Energiproduksjon i Bodø kommune og Salten... 8 Identifisere de gode løsningene... 9 Byjubileet... 9 Planprosessen... 9 Medvirkning... 9 Organisering Tidsplan Avslutning Begrepsforklaringer Side125

7 Innledning Kommunedelplan klima og energi, heretter kalt klima- og energiplan ble første gang utarbeidet i Planen gir oversikt over status og forventet utvikling for klimagassutslipp og energibruk i Bodø kommune. Målsettingen med gjeldende klima- og energiplan er formulert i bystyrets vedtak og lyder «Bodø skal arbeide aktivt for å redusere sine utslipp og i så bidra til å ta det nasjonale og globale ansvaret for å berge miljøet. Forslaget til klima- og energiplan for Bodø kommune danner et godt grunnlag for videre arbeid med å redusere klimautslipp i Bodø. Som mål i 2012 skal klimautslippene ikke være høyere enn 1990-nivået + 1%» Bodø by er i en rivende utvikling og behovet for en oppdatert plan for energibruk, klimagassutslipp og klimatilpasning har meldt seg ble kommunal planstrategi for Bodø vedtatt av bystyret. Her ble det fattet vedtak om revisjon av klima- og energiplan med tema «strategi, mål og tiltak for energibruk og utslipp av klimagasser» For beredskapshovedstaden Bodø er det viktig å vise omverdenen at kommunen tar sitt ansvar innenfor samfunnssikkerhet og beredskap alvorlig. Bodø kommune vil i løpet av 2013 ferdigstille en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse der energiforsyning og sårbarhet for naturhendelser er to av flere emner som tas opp. Klima- og energiplanen vil sette fokus på klimatilpasning og hvordan Bodø kommune kan forberede samfunnet mot fremtidige klimaendringer. Bodø kommune har gjennom flere år gjort en god innsats for at byen skal tåle påkjenningene fra naturen. Hovedmålet nå bør derfor være å ta det siste steget og gjøre beredskapshovedstaden Bodø til Norges best klimatilpassede storby. Delmål for arbeidet med ny klima- og energiplan er: Å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, klimatilpasning og energibruk til bruk i annen kommuneplanlegging Å identifisere effektive og økonomisk lønnsomme tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser Å utarbeide en helhetlig energipolitikk for Bodø kommune med fokus på fornybar energi Å utarbeide et grunnlag for klimatilpasning til bruk i arealplanlegging Arbeidet med ny klima- og energiplan vil foregå delvis parallelt med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel samt helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Føringer fra disse planene vil derfor bli forsøkt tatt inn i prosessen med klima- og energiplan. Foreslåtte tiltak i ny klima- og energiplan vil ikke få innvirkning på kommuneplanens arealdel før ved neste rullering av arealdelen. 3 Side126

8 Hva er en klima- og energiplan? «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» 1 ble utgitt i 2009 og gir føringer for hvordan klima- og energiplanlegging skal gjennomføres i kommunen. Planretningslinjen er hjemlet i plan- og bygningsloven og pålegger kommunene å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Dette skal gjøres i en egen plan eller som en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. På grunn av temaets størrelse og kompleksitet har Bodø, i likhet med de fleste andre kommuner i Norge, valgt å utarbeide en egen kommunedelplan for temaet klima og energi i stedet for å bake dette inn i samfunns- og arealdelen. Kommunene står fritt til å velge hovedfokus i planen, men planretningslinjen gir føringer på hva som bør være med i en klima- og energiplan. Dette er: a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser inkluderes. b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c) Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Bodø kommune vil i utarbeidelsen av ny klima- og energiplan følge tilrådingene i planretningslinjen i forhold til innhold. I tillegg vil kommunen også sette fokus på sikker energiforsyning og klimatilpasning. Rammer for planarbeidet Lovhjemmel Bodø kommunes arbeid med klima- og energiplan er hjemlet i plan- og bygningsloven. Arbeidet med denne planen vil derfor følge plan- og bygningslovens krav for prosess, medvirkning og innhold Side127

9 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør Plan- og bygningsloven 4-1. Planprogram. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og avklare rammer og premisser for den videre prosessen, og belyse opplegg for medvirkning. Klima- og energiplanens plass i det kommunale plansystem Det overordnede dokumentet i det kommunale plansystemet er planstrategien som gir oversikt over det samlede planbehov for kommunen. Kommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å ha en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling de kommende år, mens arealdelen gir føringer på hvordan arealbruken i kommunen skal være. I tillegg er kommunene gjennom forskrift for kommunal beredskap pålagt å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen gir oversikt over og sannsynlighet og konsekvens for de hendelser som kan ramme et samfunn, eksempelvis pandemier, ras, flom og brann. Klima- og energiplanen vil fungere som et kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og helhetlig ROS-analyse samtidig som føringer og tiltak i kommuneplanen vil være retningsgivende for utarbeidelse av klima- og energiplanen. Videre vil tiltakene i klima- og energiplanen gi føringer for ulike sektorplaner. For å få gjennomført tiltakene må disse også innbakes i kommunens økonomiplan. Internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale føringer Gjennom internasjonale avtaler er det fastsatt globale mål for klimagassutslipp. Disse avtalene danner grunnlaget for både nasjonalt, regionalt og kommunalt arbeid med å redusere utslippene av klimagasser. Internasjonale føringer Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er «FNs rammekonvensjon om klimaendring» (Klimakonvensjonen) 2. Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Klimakonvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen inneholder ingen tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte partene, men sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter, og demonstrere dette gjennom nasjonale virkemidler og tiltak Side128

10 Kyotoavtalen Kyotoavtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyotoavtalen går nå inn sin andre forpliktelsesperiode som går fra 2013 til Siden store fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil ikke er forpliktet av Kyotoavtalen og store industriland som USA og Canada ikke har ratifisert avtalen, så dekker avtalen kun 15 % av de globale klimagassutslippene. Dette viser seg i at det globale utslippet av CO 2 var 52 % høyere i 2010 sammenlignet med 1990-nivå 3. Nasjonale føringer Klimamål Under behandlingen av regjeringens første klimamelding i 2007 ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene og deler av opposisjonen (kristelig folkeparti, venstre og høyre) kalt klimaforliket 4. I etterkant av den nye klimameldingen (Stortingsmelding nr ) ble det fremforhandlet et nytt klimaforlik mellom de samme partene. Klimaforliket har følgende overordnete mål for norsk klimapolitikk: Redusere utslippene frem til 2020: o Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Karbonnøytralitet senest i 2030: o Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Første utgave av nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni Regjeringen forventer følgende innenfor området klima og energi: At kommunene tar hensyn til klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. At nye områder for nærings- og boligformål vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme, jordvarme eller sjøvarme. 3 United Nations statistic division. 4 Klimaforliket og stortingsmelding nr Norsk klimapolitikk 6 Side129

11 At kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risikoog sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder og andre områder som kan berøres negativt av klimaendringer. Det legges vekt på å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner. Disse forventingene er nærmere utdypet i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fra 2009 samt stortingsmeldingene nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og nr. 33 ( ) Klimatilpasning. Regionale føringer Nordland fylkeskommune har gjennom regional plan klimautfordringene ( ) utarbeidet en visjon om at «Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utvikling.» Det overordnede målet for fylkeskommunen er «å identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen.» Dette overordnede målet er videre konkretisert i tre hovedmålsetninger: 1) De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20 % i forhold til 1991 (dette innebærer 30 % reduksjon i forhold til 2008). 2) Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering. 3) Nordland fylkeskommune skal bidra til å redusere kommunenes sårbarhet for klimaendringer og styrke deres tilpasningskapasitet/evne. For å nå disse målene er det konkretisert en rekke tiltak rettet mot ulike aktører der kommunene er tenkt å spille en viktig rolle. Fylkesplan for Nordland ( ) inneholder arealpolitiske retningslinjer for klima og klimatilpasning. Her oppfordres kommunene til å belyse sårbarhet og tilpasning til klimaendringer gjennom rullering av klima- og energiplaner. Kommunale føringer Planstrategien til Bodø kommune sier lite om klimautfordringen men peker på tre hovedområder for klimagassutslipp i kommunen: Sildoljefabrikken på Burøya, privatbilisme og avfallsdeponiet på Vikan. Ny samfunnsdel og arealdel er som nevnt under utarbeidelse. Den nye samfunnsdelen har følgende foreløpige mål for klimaarbeidet: «Bodø skal være en innovativ og fremtidsrettet lavutslippsby hvor innbyggerne føler trygghet for naturfarer» for å nå dette målet er det lagt opp til følgende strategier: Gjennom fremtidsrettet arealplanlegging skal Bodø tilpasse seg fremtidens klima og skape trygghet for innbyggerne. Gjennom samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningsmiljøene skal det legges til rette for: o Utnytting av de positive virkningene et endret klima har for Bodø. o Utvikling av innovative miljøer innen klimarelaterte næringer. 7 Side130

12 o Utvikling av fremtidsrettete klimanøytrale bydeler når båndlagte arealer frigjøres. o Utslippsreduksjon av klimagasser lik nasjonale og regionale mål. I Bodø kommunes økonomiplan er følgende formulering lagt inn angående grønn profil på byjubileumet: «Byjubileum 2016 miljøbyen Bodø. I forbindelse med rullering av Bodø kommunes klima- og energiplan ber bystyret rådmannen ha fokus på byjubileumsåret 2016 og hvordan gode miljø- og klimatiltak kan implementeres slik at byjubileumsåret får en grønn profil der natur og miljøinteresseaktører er inkludert på en konstruktiv måte gjennom idé- og kafédialogmøter. Relevante tiltak kan være: bysykler, grønt flagg-grønn skole, øko-innkjøp, miljøsertifisering av kommunale enheter, oppgradering gjeldende klima og energiplan» Utfordringer En av hovedsatsningene i kommuneplanens samfunnsdel er at Bodø kommune skal ha innbyggere i år Dette er flere innbyggere enn det Bodø har i dag. Dette skaper utfordringer i forhold til hvordan byen planlegges fremover. Bodø kommune ønsker derfor å se nærmere på følgende sentrale utfordringer i arbeidet med klima- og energiplanen. Positive virkninger Sett i sammenheng med Bodøs satsning frem mot 2030 vil det være viktig å få kartlagt om Bodø kommune kommer til å oppleve positive effekter av et endret klima. God kunnskap om positive effekter vil gjøre Bodø kommune bedre i stand til å posisjonere seg mot fremtidige næringsmuligheter. Fremtidsrettete bydeler Rundt Bodø sentrum ligger store arealer som i dag er båndlagt til Forsvarets virksomhet og landbruksvirksomhet. En god del av dagens byutvikling foregår i aksen Bodøsjøen- Mørkved. Eksempelvis planlegges det en utbygging av 1300 boliger i området Hunstad sør. Bodø kommune ønsker å utarbeide et klimagassregnskap over virkningen av en utbygging på Hunstad sør i forhold til om en tilsvarende utbygging skjedde på Rønvikjordene eller i flyplassområdet. Fremtidig energibehov Dagens samfunn stiller store krav til leveringssikkerhet av strøm. Med en økning i folketallet på må Bodø kommune sikre at byens innbyggere også i fremtiden har god leveringssikkerhet av strøm. Det vil derfor være viktig å kartlegge forsyningssikkerheten av strøm både i henhold til oppetid på strømnettet, men også sikre at det til enhver tid er nok strøm tilgjengelig i nettet både i dag og i fremtiden. Energiproduksjon i Bodø kommune og Salten I arbeidet med klima- og energiplanen ønsker Bodø kommune å kartlegge kommunens potensial for utnytting av fornybar energi. Bodø kommune har i dag flere vannkraftverk og det er antagelig et potensial for flere småkraftverk. Bodø kommune er også en kommune med mye vind slik at potensialet for vindkraftproduksjon er stort. 8 Side131

13 Store områder i Bodø kommune er underlagt vern samtidig som store områder av naturen brukes som rekreasjon av den stadig økende befolkningen. Mulighetene for konflikter er store i møtet mellom kraftutbygging og natur/landskapsvern. En viktig side i kartleggingen av kommunens potensiale for fornybar energi er derfor også å identifisere de deler av kommunen som av ulike årsaker ikke er aktuelle for utbygging. Andre fornybare energikilder som kommunen vil se på er tidevann, bølger, biobrensel og jordvarme. Da mye av strømproduksjonen i Salten blir konsumert innenfor Bodø kommunes grenser vil Bodø kommune ta initiativ til et samarbeid med de andre Saltenkommunene for å se på potensialet for mer fornybar energi i hele Saltenområdet. Identifisere de gode løsningene Regjeringen har i samarbeid med de 13 største kommunene i Norge startet et prosjekt kalt «fremtidens byer» der formålet er tilpasning til et klima i endring og reduksjon i klimagassutslipp. Prosjektet går over en periode fra 2008 til Gjennom dette prosjektet er det lansert en lang rekke tiltak i de ulike byene for løsninger innen areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning. Bodø er som den 15. største kommunen i Norge ikke med i, men vil gjennomgå alle tiltakene som er gjort i prosjektet for å se hvilke tiltak Bodø kommune kan og bør adoptere. Disse tiltakene vil også bli sett i sammenheng med det som allerede er igangsatt i Bodø, eksempelvis gjennom Bypakke Bodø. Byjubileet Bodøs feiring av 200 år som by i 2016 blir et år spekket med gode arrangementer. Gjennom en grønn profil på jubileet ønsker Bodø kommune å vise at byen er en bærekraftig storby. Arbeidet med klimaog energiplanen vil ha et ekstra fokus på hvilke varige tiltak som kan iverksettes i forbindelse med jubileet. Planprosessen Medvirkning I arbeidet med ny klima- og energiplan er det ønskelig med stor grad av medvirkning fra befolkningen. I plan- og bygningslovens 5-1 medvirkning heter det blant annet: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» Gjennom skoleverket er det laget flere arenaer som kan brukes for å involvere barn og unge i klimaog energiplanlegging. Enova har etablert regnmakerskolen som et undervisningstilbud for 4. til 7. klasse med tema klima og energi. Newtonrommene er en annen arena som retter seg mot 8. til 10. klasse og har som mål å fremme realfagsinteressen. Bodø kommune ønsker i arbeidet med klima- og energiplanen å se på hvordan barn og unge kan involveres gjennom disse to tilbudene og eventuelle andre tilbud i skoleverket. Målet er at barn og unge får en opplæringsarena innenfor klima- og 9 Side132

14 energispørsmål der de samtidig får muligheten å komme med konkrete tiltak til reduksjon i klimagassutslipp og energiomlegging. Videre legges det opp til halvdaglige temamøter mellom offentlig forvaltning, private aktører og interesseorganisasjoner. Målet med møtene er å få innspill på hvilke tiltak de ulike sektorene kan være med på for å redusere klimagassutslipp og redusere energibruk. Temaer for denne møteserien vil være landbruk, transport, industri, bygg, klimatilpasning og forskning og utvikling. For å sikre forankring for arbeidet med klima- og energiplanen fra andre offentlige etater vil både planprogrammet og selve planen bli presentert i Nordland fylkeskommunes planforum i høringsperiodene. I forbindelse med melding om oppstart og utleggelse av planprogram vil informasjon bli lagt ut på Bodø kommunes internettside. Her vil befolkningen kunne følge fremdriften og få informasjon og tips om energisparing. Organisering Bystyret er kommunens øverste politiske organ og vedtar utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak av planprogrammet og endelig klima- og energiplan. Komite for plan, næring og miljø (PNM) har til oppgave å behandle plansaker etter plandelen i planog bygningsloven. PNM vil derfor fungere som styringsgruppe i arbeidet med klima- og energiplanen. Det vil bli opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra kommunens administrasjon, Bodø energi, IRIS-Salten, og Nordland fylkeskommune. Arbeidsgruppa vil fungere som rådgivere for prosjektleder i arbeidet med klima- og energiplanen. Prosjektledelse er lagt til samfunnskontoret. Bystyret Vedtak av planprogram, utlegging til offentlig ettersyn og vedtak av plan Komite for plan, næring og miljø (PNM) Styringsgruppe Rådmannen Prosjektledelse ved samfunnskontoret Arbeidsgruppe -Administrasjon - Bodø Energi - Iris Salten - Nordland fylkeskommune Organisering av kommuneplanarbeidet 10 Side133

15 Tidsplan Følgende milepæler er satt for vedtak i bystyret og offentlige ettersynperioder i arbeidet med klimaog energiplan. Hendelse Tidspunkt Vedtak oppstart og utlegging av planprogram til September 2013 offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av planprogram September og oktober 2013 Vedtak planprogram Desember 2013 Vedtak høring av plan og utlegging til offentlig Mars 2014 ettersyn Offentlig ettersyn av plan Mars og april 2014 Endelig vedtak plan Juni 2014 Medvirkning vil foregå fortløpende gjennom hele planprosessen. Utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget vil foregå parallelt med planprogramprosessen slik at kunnskapsgrunnlaget vil være ferdig utarbeidet i løpet av Avslutning For å få til de gode klima- og energiløsningene er Bodø kommune avhengig av innspill også fra dem som bor andre steder men bruker arbeidstid eller fritid i Bodø kommune. Bodø kommune trenger at alle gode ideer for reduksjon i klimagassutslipp, for mer fornybar energi og for et sikrere Bodøsamfunn blir løftet fram og tatt med i planleggingen. Bodø kommune oppfordrer derfor at byens innbyggere, organisasjoner, bedrifter og offentlige instanser kommer med innspill gjennom hele planprosessen. Begrepsforklaringer I arbeidet med temaplaner vil det være naturlig å bruke en del begreper som ikke er selvforklarende. Derfor er det utarbeidet en kort forklaring av begreper som er brukt i dette planprogrammet. Klimagass Atmosfæren rundt jorda er en blanding av ulike gasser. Noen av disse gassene bidrar til å reflektere stråling fra jorda ut mot verdensrommet tilbake til jorda igjen. Disse gassene kalles drivhusgasser og er de gassene som gjør at det er levelig på jorda med en global snittemperatur på ca. 15 grader celsius. Gjennom menneskelig aktivitet har konsentrasjonen av en del av disse gassene økt. Dermed vil drivhuseffekten bli sterkere og jorda varmere. Disse gassene kalles klimagasser. Klimagassene er karbondioksid, metan, ozon, lystgass og klorfluorkarboner 11 Side134

16 Klimatilpasning Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller utnytte muligheter endringene kan innebære. Hvor store konsekvenser klimaendringene vil få for natur og samfunn vil være et resultat av hvor mye klimaet endrer seg og samfunnets evne, mulighet og vilje til å ta hensyn og aktivt tilpasse seg disse endringene. Naturhendelse/naturfare En naturhendelse i denne sammenhengen er en hendelse som er utløst av naturen selv. Eksempelvis flom, skred, storm, hetebølge osv. Gjennom klimatilpasning er målet at samfunnet skal være så godt forberedt som mulig mot naturhendelser for å unngå tap av menneskeliv, materielle skader og store økonomiske tap. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) En ROS-analyse er en analyse av hvor ofte en hendelse inntreffer (sannsynlighet) og hva som er konsekvensen av denne hendelsen f. eks. hvor mange omkommet i flom, hvor store materielle skader. Risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Jo høyere sannsynlighet og konsekvens er jo høyere vil risikoen være. ROS-analysen vil se på flere ulike hendelser og avdekke hvilke hendelser som har størst risiko for samfunnet. Fremskrivning En fremskrivning er en antagelse om fremtiden. Som eksempel kan nevnes hvor mye strøm trenger Bodøsamfunnet i år 2030? Dette vil avhenge av mange faktorer og jo flere faktorer den avhenger av jo usikrere vil fremskrivningen være. Karbonnøytralitet Karbonnøytralitet betyr at det ikke skal slippes ut mer klimagasser en det det klares å kompenseres for. Eksempelvis vil Norges mål om å bli karbonnøytral bety at Norge ikke skal slippe ut mer klimagasser en det de klarer å kompensere for gjennom kjøp av klimakvoter. 12 Side135