Forslag til planprogram Kommunedelplan for Klima- og energiplanlegging. Skien og Porsgrunn Sammen om Porsgrunn

Transkript

1 Forslag til planprogram Kommunedelplan for Klima- og energiplanlegging Skien og Porsgrunn Sammen om Porsgrunn

2 2

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Hva er en klima- og energiplan? 5 3 Temaer i planen Bedre bymiljø 3.2 Arealbruk og transport 3.3 Klimatilpasning og blågrønn by 3.4 Energiforsyning og energibruk i bygg 3.5 Innkjøp, forbruk og avfall 3.6 Klimavennlig landbruk 3.7 Næringsliv og teknologi 4 Utfordringer 4.1 Klimastatistikk 4.2 Kostnader Planprosessen Ansvar 5.2 Organisering 5.2 Tidsplan 5.3 Medvirkning 5.4 Økonomi Vedlegg 1- Rammer for planarbeidet og føringer Vedlegg 2- Viktige referanser

4 1 Innledning Målet med klima- og energiplanlegging er i henhold til statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging å planlegge og gjennomføre tiltak som gir resultat i form av reduserte klimagassutslipp i kommunene. Porsgrunn og Skien kommuner utarbeidet tidlig på tallet sine klima- og energiplaner. På grunn av mange felles problemstillinger og behov for samkjøring av tiltak mellom byene ble det utarbeidet en felles klima- og energiplan (KEP) for de to kommunene. Denne ble vedtatt i Samtidig med at felles KEP ble utarbeidet, vedtok Porsgrunn og Skien å delta i det statlige programmet Framtidens byer (FB). For å tilfredsstille kravet til handlingsprogram ble Klima- og energiplanen av 2007 transformert til Handlingsplan for Framtidens byer (HPFB). Hovedinnholdet var tilnærmet identisk med tidligere KEP, men oppbyggingen var noe annerledes for å tilfredsstille kravene til deltakelse i FB. Felles handlingsplan for FB ble politisk vedtatt av bystyrene i Fra statlig nivå var det et ønske å revidere handlingsprogrammet hvert 4. år og dokumentet ble derfor revidert i Programmet Framtidens byer ble formelt avsluttet på statlig nivå i 2014, men handlingsprogrammet anses fremdeles å være kommunenes operative dokument i klima- og energi arbeidet. Det er nå 4 år siden handlingsprogrammet ble revidert, og det er behov for å gjennomgå innholdet i dokumentet på nytt. Siden FB formelt er avsluttet anses det derfor som hensiktsmessig/riktig at det revideres og gjennom denne prosessen også transformeres tilbake til kommunenes klima- og energiplan. Inntil nytt dokument foreligger vil handlingsprogrammet for framtidens byer være å anse som de to kommunenes gjeldende klima- og energidokument. Prosjektleder Porsgrunn: Cathrine Nedberg, cathrine.nedberg@porsgrunn.kommune.no Prosjektleder Skien: Eigil Movik, eigil.movik@skien.kommune.no 4

5 2 Hva er en klima- og energiplan? I henhold til statlig planretningslinje, skal kommunene gjennom planlegging stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging, jfr. St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Dette skal gjøres i en egen kommunedelplan eller som en del av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Skien og Porsgrunn kommune har valgt å gå sammen om dette arbeidet og utarbeide en felles kommunedelplan. Kommunene står fritt til å velge temaer i planen, men planretningslinjen gir føringer på hva som bør være med i en klima- og energiplan. Dette er følgende temaer: a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunenes grenser. c) Framskrivning av utslippene i kommunen med bakgrunn i foreslåtte nye tiltak. d) Ambisiøse, men realistiske mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse, men realistiske mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målene. h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanen. For informasjon om klima- og energiplanens plass i det kommunale systemet, lovhjemler, samarbeidsformer (Bystrategi Grenland m.m.) samt internasjonale-, nasjonale-, regionale- og kommunale føringer, vises det til vedlegg 1. 5

6 3 Temaer i planen Skien og Porsgrunn kommune vil i utarbeidelsen av revidert klima- og energiplan følge føringene i planretningslinjen i forhold til innhold. I programmet Framtidens byer, ble hovedfokus satt på følgende temaer, som sammen med øvrige temaer i planretningslinjen foreslås videreført i en revidert klima- og energiplan 3.1 Bedre bymiljø Dette temaet er knyttet opp til en overordnet tankegang om at det ut fra et miljøperspektiv er viktig at folk bor mest mulig samlet. For at dette skal være attraktivt er det også svært viktig at folk trives i sentrum og har et godt bymiljø. Prosjekt Skien 2020 og Boligstrategi for Porsgrunn kommune er planer som gir viktige føringer for bedre bymiljø. Urbant landbruk er et begrep som brukes om aktiviteter knyttet opp til produksjon om omsetning av mat og råvarer i byen. Det kan være alt fra dyrking av mat i kasser på balkonger eller tak, til større parsellhager i byen eller i byens randsone. Sammen med grønnstrukturen ellers i byene er dette med på å gi et bedre bymiljø for innbyggerne 3.2 Arealbruk og transport Målet er effektiv arealbruk og miljøvennlige transportsystemer knyttet mest mulig opp til kollektivtransport, sykkel og gange, samt at folk skal bo nær kollektivknutepunkter. Grenland har målsettinger og strategier som skal føre til en større andel miljøvennlig transport, og bidra sterkt til reduksjon av klimagassutslipp. Dette er nedfelt i det regionale samarbeidet Bystrategi Grenland, gjennom areal- og transportplan for Grenland (ATP), Handlingprogram for Bypakke Grenland og Belønningsordningen. Skien og Porsgrunn har store utfordringer knyttet til lokal luftforurensning. Faglige utredninger viser at det er fare for at Grenland overskrider grenseverdiene for svevestøv (PM10) de neste årene. Miljødirektoratet har pålagt Grenlandskommunene å revidere Tiltaksutredning for luftkvalitet i Grenland som skal vedtas våren Grenland har gjennom samarbeidet i Bystrategi Grenland og Bypakka vedtatt en rekke langsiktige areal- og transportmessige tiltak, som sammen vil kunne bidra til reduksjon i biltrafikken over tid. Mer umiddelbare tiltak er derimot nødvendig dersom grenseverdiene for svevestøv skal overholdes på kort sikt. En overgang til klimanøytralt drivstoff i den kommunale bilparken vil være et en viktig satsing. El- og hybridbiler er på få år blitt reelle alternativer i personbilmarkedet, og her er det viktig at kommunen tilrettelegger for hurtigladepunkter og fyllestasjoner for hydrogengass. I løpet av 2016 vil det bli etablert fyllestasjon for biogass i Grenland. 3.3 Klimatilpasning og blågrønn by Under erkjennelsen av at klimaendringene allerede pågår må kommunene også arbeide for å begrense de negative effektene av disse endringene. Dette er et viktig tema i det framtidige arbeidet med klima og energi i kommunene. Skien og Porsgrunn har utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som beskriver de største utfordringene knyttet til klimaendringer, som flom, skred, ras og ekstremnedbør. 6

7 Dette er et verktøy som kommunene benytter i analyser, planer og saksbehandling. Det er også utviklet et kartverktøy som gir oversikt over viktige flomveier og steder med behov for ivaretakelse av overvann i de fire Grenlandskommunene. Skien og Porsgrunn deltar i Klimatilpasningsnettverk som ledes av Miljødirektoratet. Her fokuseres det på grønne tak, utvikling av blågrønn faktor, overflatevann som ressurs i byrom, utforming av parker og grøntområder til flomveier og fordrøyning av vann med regnbed. Byene skal være attraktive, og blågrønne løsninger bidrar til trivsel. Vi må løse utfordringene med økt nedbør og flom i fremtiden. Ved å bruke overflatevannet som en ressurs i gater, plasser og parker vil det også bidra til et bedre bymiljø med en rikere biologi, og større opplevelseskvalitet. Erfaringer og prosjekter vil bli implementert i Klima- og energiplanen 3.4 Energiforsyning og energibruk i bygg Gjennom arbeidet med framtidens byer har det blitt arbeidet mye med å gjøre energibruken i bygningsmassene i kommunene mer miljøvennlig og effektivt. Både energieffektivisering og økt tilgang på fornybar energi er forutsetninger for en omstilling til lavutslippssamfunn. Gjennom arbeidet i Klimaog energiplanen vil det settes fokus på energiledelse og energioppfølgingssystem (EOS), det vil si en kontinuerlig overvåkning av energibruken i bygg. Fjernvarme spiller en viktig rolle i Grenland. I Porsgrunn utnyttes spillvarme fra industrien, og i Skien utnyttes bioenergi fra skogflis til å produsere fjernvarme. Fjernvarme går til oppvarming av kommunale og andre offentlige bygg innenfor konsesjonsområdet. Utvidelse av fjernvarmenettet er ønskelig, samtidig som at også utnyttelse av jordvarme er en fremadgående trend. 3.5 Innkjøp, forbruk og avfall Kommunene er store innkjøpere og vil i den sammenhengen kunne ha stor innflytelse gjennom de kravene som stilles til innkjøp. Videre vil en effektiv og hensiktsmessig utnyttelse og disponering av avfall også kunne ha store klimamessige effekter. Dette anses følgelig å være et viktig moment også i en revidert klima- og energiplan. Renovasjon i Grenland IKS vil i 2016 påbegynne arbeidet med en hovedplan for virksomheten. I forbindelse med planarbeidet vil det bli gjennomført en benchmarking (evaluering av virksomheten i forhold til det man oppfatter som best inne sin bransje) av virksomheten som bl.a. inkluderer et komplett CO2-regnskap. Hovedplanen vil inneholde forslag til tiltak for å imøtekomme krav som varslet i EUs plan for sirkulærøkonomi. En sirkulær økonomi bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. (Dette til forskjell fra en mer lineær «bruk og kast økonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall). Planen vil bli lagt frem for politisk behandling i kommunene i løpet av Dette arbeidet vil bli samkjørt med klima- og energiplanen. 7

8 3.6 Klimavennlig landbruk Landbruk var et viktig tema i kommunenes første klima- og energiplaner, men temaet fant ikke noen naturlig plass i arbeidet med framtidens byer og handlingsprogrammet relatert til dette programmet. Med bakgrunn i de første klima- og energiplanene for kommunene er imidlertid klima- og energiutfordringen et viktig tema i det pågående arbeidet med revisjon av landbruksmeldingen for Grenland. I en revidert klima- og energiplan vil det derfor være en viktig kobling mot de tiltakene som foreslås i klima- og energikapittelet i landbruksmeldingen for Grenland. 3.7 Næringsliv og teknologi Det grønne skiftet De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig. Omstillingen omfatter alle samfunnsområder og aktører. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft. Det offentlige må sørge for riktige rammevilkår, en framtidsrettet infrastruktur, en bærekraftig naturressursog arealforvaltning og bidra til utvikling av markeder gjennom egne investeringer og bruk av egen markedsmakt. I Grenland satses det mye på å videreutvikle kunnskaps- og forskningsområdene Campus Kjølnes, Herøya Industripark og Klosterøya som nasjonalt ledende kunnskaps- og FoU-klynger. Det satses også på å styrke entreprenørskapsarbeid for unge gjennom hele utdanningsløpet gjennom bl. a realfagssatsing. Dette er forankret i Strategisk næringsplan for Grenland ( ). Denne planen er nå under revisjon og ny plan vil foreligge i løpet av Næringslivet, Høgskolen i Telemark og industrien i Grenland jobber aktivt med å redusere klimagassutslippene fra regionen. Eksempler på dette er forskning og teknologiutvikling for å fange CO2-utslipp fra sementproduksjon ved Norcem. Klimakutt i Grenland var et prosjekt som ble gjennomført i Prosjektet omfattet alle aktører som hadde betydning for klimagassutslippene i Grenland, og det ble utarbeidet en egen tiltaksplan for å redusere klimagassutslippene i regionen. Aktørene i denne sammenhengen var representanter fra industri, næringsliv, miljøorganisasjoner, høyskolemiljøet og myndigheter på regionalt og kommunalt nivå. I en kommunal klima- og energiplan er det viktig å fokusere på tiltak som ligger innenfor det handlingsrommet som kommunene har. I dette ligger også kunnskapsoppbygging om klimaendringer i skoleverket. Kommunene har ikke noe direkte myndighet overfor utslipp fra industrien, men å ta initiativ til å samle aktuelle aktører i Grenland for å evaluere effektene av nye tiltak vil ligge innenfor det som anses å være kommunenes handlingsrom. 8

9 4 Utfordringer 4.1 Klimastatistikk For å måle effekten av tiltakene er det av avgjørende betydning å ha gode indikatorer. Dette er et moment som også ble påpekt under kommunenes deltakelse i programmet Framtidens byer. I den sammenhengen jobbet departementet bla opp mot statistisk sentralbyrå for å finne egnet statistisk material å måle utviklingen på. Dette viste seg imidlertid å være vanskelig på kommunalt nivå. I den sammenhengen anses det derfor som svært viktig at det i en ny klima- og energiplan settes klare mål slik at man i etterkant enkelt kan måle om man har nådd målene eller ikke. 4.2 Kostnader Foreslåtte tiltak skal så langt det lar seg gjøre synliggjøres med kostnader, og helst en kost/nyttevurdering. Nye tiltak og finansiering av disse må vurderes i planen. I en hardt presset kommunal økonomisk situasjon kan det være en utfordring å få prioritert tiltakene i forhold til andre kommunale oppgaver. 5 Planprosessen 5.1 Ansvar Prosjektleder Miljørådgiver i Skien kommune, Eigil Movik og miljørådgiver i Porsgrunn kommune, Cathrine Nedberg er prosjektledere. Prosjektleder er ansvarlig for å sammenstille det arbeid som gjennomføres og følge opp arbeidsoppgavene blir utført på en tilfredsstillende måte innenfor gitte tidsrammer. Prosjektansvarlig Rådmannen/Kommunalsjef i henholdsvis Porsgrunn og Skien kommune er prosjektansvarlige. Rådmannen/Kommunalsjef står som ansvarlig for kvalitetssikring mot overordnede føringer og koblingen mot de politiske organene. Prosjekteier Bystyrene i Porsgrunn og Skien kommune er prosjekteiere. Klima- og energiplanen forankres politisk gjennom en styringsgruppe bestående av politiske representanter fra Skien og Porsgrunn kommune. 9

10 5.2 Organisering Politisk styringsgruppe Politiske representanter fra hver kommune, som til sammen utgjør 4 personer. Styringsgruppen skal ivareta helheten i prosjektet sett utfra flere ulike virksomhetsområder og forsikre at prosjektet er i tråd med overordnede føringer. Porsgrunn: 2 representanter fra Formannskap/Klima- og miljøråd (posisjon/ opposisjon). Skien: 2 representanter fra Hovedutvalg for klima, miljø, næring og friluftsliv (posisjon/opposisjon). Administrativ styringsgruppe Prosjektlederne er sekretariat for styringsgruppen. Administrativ styringsgruppe er prosjektansvarlig og skal holdes orientert om det pågående arbeidet med planen. Styringsgruppen er ansvarlig for å koordinere og forankre arbeidet. Porsgrunn: Repr. fra rådmannens ledergruppe og virksomhetsleder/avdelingsleder Byutvikling. Skien: Repr. fra rådmannens ledergruppe og utviklingssjef for Utviklingsstaben samfunn, næring og miljø. Arbeidsgruppe Fagpersoner innenfor de ulike temaene og prosjektlederne utgjør arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen er ansvarlig for å fremskaffe nødvendig informasjon og være med å diskutere tiltak innenfor sitt arbeidsområde. Arbeidsgruppen skal bidra og delta aktivt inn i planprosessen. Referansegruppe Intensjonen med referansegruppen er å involvere aktører med viktig kompetanse, og forankre planarbeidet i miljøer som er viktig for gjennomføring av tiltaksdelen i klima- og energiplanen. Bystyret Politisk styringsgruppe Administrativ styringsgruppe Arbeidsgruppe Referansegruppe Bedre bymiljø Arealbruk og transport Klimatilpasning og blågrønn by Energiforsyning og energibruk i bygg Innkjøp, forbruk og avfall Klimavennlig landbruk Næringsliv og teknologi 10

11 5.3 Tidsplan Følgende milepæler er satt for planprosessen i arbeidet med klima- og energiplan: Utarbeide forslag til planprogram Politisk behandling av forslag til planprogram Høring forslag til planprogram Bearbeiding av planprogram Vedtak planprogram O N D J F M A M J J A S O N D J F M A Analyser og utredning Politisk behandling av planforslag Høring av planforslag Bearbeiding av planforslag Vedtaksplan (Bystyret) Milepæler: Februar 2016 forslag til planprogrammet legges fram for politisk behandling i kommunene Mars 2016 annonsering og legges ut på høring i 6 uker April 2016 frist høringsuttalelser planprogrammet Juni 2016 planprogrammet legges fram for Bystyrene i de to kommunene Desember 2016 planforslaget til politisk behandling i kommunene Januar/februar 2016 offentlig ettersyn av planen April 2017 sluttbehandling i Bystyrene 11

12 5.4 Medvirkning Det legges opp til en bred og åpen medvirkningsprosess. Medvirkningen er tenkt på flere plan; formelle høringsrunder, klimaseminar på skolene og publisering av informasjon om planprosessen på kommunenes facebookside. Skien og Porsgrunn kommune ønsker å involvere ungdom spesielt i planarbeidet. Det er allerede avholdt en miljøkonferanse for ungdom, som vil være en del av medvirkningsprosessen. Ungdommene vil følges opp med et klimaseminar i utredningsfasen. I forbindelse med melding om oppstart og utleggelse av planprogram vil informasjon bli lagt ut på Skien og Porsgrunns servicesenter. 5.5 Økonomi Arbeidet med klima- og energiplanen vil gjennomføres av kommunenes egne fagpersoner og innleid konsulenthjelp. Konsulenten vil være en viktig medspiller i utredningsfasen, der sentrale oppgaver vil være kartlegging av nåsituasjon, framskrivninger av utslipp, utredning av tiltak og sammenstilling av planen. GKI s (Grenlandskommunenes innkjøpsenhet) generelle kontraktsvilkår vil legges til grunn ved kjøp av konsulenttjeneste. De konkrete tiltakene for perioden fastsettes i den sammenstilte klima- og energiplanen. Intensjonen er at det årlig skal utarbeides en egen handlingsplan for klimatiltak som innarbeides i de kommunenes virksomhetsplaner og budsjetter. 12

13 13

14 Vedlegg 1- Rammer for planarbeidet og føringer Rammer for planarbeidet Lovhjemmel Skien og Porsgrunn kommunes arbeid med klima- og energiplan er hjemlet i plan- og bygningsloven. Arbeidet med denne planen vil derfor følge plan- og bygningslovens krav til prosess, medvirkning og innhold. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør plan- og bygningsloven 4-1, Planprogram. Klima- og energiplanens plass i det kommunale system Det overordnede dokumentet i det kommunale plansystemet er planstrategien som gir oversikt over det samlede planbehov for kommunen. Kommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å ha en kommuneplan med samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen gir retninger og føringer for kommunens samlede utvikling de kommende år, mens arealdelen gir føringer på hvordan arealbruken i kommunen skal være. I tillegg er kommunene gjennom forskrift for kommunal beredskap pålagt å utarbeide en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse (ROS). ROS-analysen gir oversikt over og sannsynlighet og konsekvens for de hendelser som kan ramme et samfunn, eksempelvis pandemier, ras, flom og brann. Klima- og energiplanen vil fungere som et kunnskapsgrunnlag for utarbeidelse/revisjon av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og helhetlig ROS-analyse samtidig som føringer og tiltak i kommuneplanen vil være retningsgivende for utarbeidelse av klima- og energiplanen. For å få gjennomført tiltakene må disse også innarbeides i kommunens handlingsplaner og budsjetter. Føringer Internasjonale føringer Gjennom internasjonale avtaler er det fastsatt globale mål for klimagassutslipp. Disse avtalene danner grunnlaget for både nasjonalt, regionalt og kommunalt arbeid med å redusere utslippene av klimagasser. Paris-avtalen 12. desember 2015 ble Paris-avtalen om klima vedtatt. Avtalen er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen og skal formulere utslippsmål som det skal rapporteres på. Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner, og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Den gir en klar retning for fremtidig klimaarbeid og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen vil styrkes over tid. 14

15 Avtalen skal: Begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2ᵅC over før-industrielt nivå og etterstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5ᵅC. Øke evne til å tilpasse seg til de negative konsekvensene av klimaendringer og fremme utviklingen av robuste samfunn med lave utslipp, på en måte som ikke truer matproduksjonen. Sikre økonomiske overføringer i tråd med en slik utvikling. Avtalen finnes på hjemmesiden til FNs klimasekretariat. Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er «FNs rammekonvensjon om klimaendring» (Klimakonvensjonen). Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Klimakonvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen inneholder ingen tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte partene, men sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter, og demonstrere dette gjennom nasjonale virkemidler og tiltak. Kyotoavtalen Kyotoavtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyotoavtalen går nå inn sin andre forpliktelsesperiode som går fra 2013 til Siden store fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil ikke er forpliktet av Kyotoavtalen og store industriland som USA og Canada ikke har ratifisert avtalen, så dekker avtalen kun 15 % av de globale klimagassutslippene. Dette viser seg i at det globale utslippet av CO2 var 52 % høyere i 2010 sammenlignet med 1990-nivå3. Nasjonale føringer Under behandlingen av regjeringens første klimamelding i 2007 ble det inngått en avtale mellom regjeringspartiene og deler av opposisjonen (kristelig folkeparti, venstre og høyre) kalt klimaforliket. I etterkant av den nye klimameldingen (Stortingsmelding nr ) ble det fremforhandlet et nytt klimaforlik mellom de samme partene. Klimaforliket innebærer at Regjeringen skal arbeide for en bred og ambisiøs klimaavtale i tråd med togradersmålet, som nedfeller konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner for både industriland og store utviklingsland. Dette er nedfelt i følgende overordnede mål: 15

16 Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i I St. meld Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU, orienterer regjeringen Stortinget om hva som skal være Norges innspill til klimakonferansen i Paris vedrørende internasjonale forpliktelser for perioden Her melder Regjeringen om en forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU (Klimatoppmøte i Paris nov/des. 2015). Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 2008 fått nye bestemmelser om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Gjeldene utgave av nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni Regjeringen forventer følgende innenfor området klima og energi: Kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. Kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommunene sikrer at det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsplaner, som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å forebygge og redusere aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold. Det tas særlig hensyn til naturfarer og eksisterende og fremtidige klimaendringer. Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Forventingene er nærmere utdypet i statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fra 2009 samt stortingsmeldingene nr. 21 ( ) Norsk klimapolitikk og nr. 33 ( ) Klimatilpasning. 16

17 Regionale føringer På regionalt nivå foreligger det flere viktige planer og samarbeid som er av betydning for klimagassutslipp fra Grenland. Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste av disse: Bystrategi Grenland Er et forpliktende og ambisiøst areal- og transportsamarbeid på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Partene er Telemark fylkeskommune, kommunene (Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble), Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Det er satt følgende mål for samarbeidet: Grenland er innen 2020 et nasjonalt ledende byområde med 30 % reduksjon i klimautslipp fra transportsektoren. Transportutviklingen i Grenland er innen 2020 gjennomført i tråd med vedtak av KVU (Bypakke Grenland fase 1). Arealutviklingen i Grenland fram mot 2020 har en høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. Gjennom samarbeidsarenaen i Grenland blir saker av regional betydning drøftet på tvers av kommune og etatsgrenser slik at gjennomføringskraften blir større lokalt og nasjonalt. ATP Grenland, regional plan for samordnet areal og transport i Grenland De fire Grenlandskommunene har arbeidet sammen med fylkeskommunen for å lage en samordnet plan for areal og transport i Grenland. Visjon for planen er følgende: «I 2025 er Grenland et tyngdepunkt for befolkningsutvikling og næringsutvikling sør-vest for Oslo. På grunn av spennende jobbmuligheter og gode bo- og bykvaliteter velger folk fra hele landet å flytte til Grenland». Hovedmålene for planen er: Befolkningsvekst skal skapes ved å velge løsninger som sikrer attraktivitet for bedrifter, beboere og besøkende. Bærekraft skal skapes ved å velge areal- og transportløsninger som fremmer miljøvennlig transport, trafikksikkerhet, god folkehelse og god samfunnsøkonomi 17

18 Bypakke Grenland Bypakka er et samarbeid mellom kommunene Siljan, Skien og Porsgrunn, Telemark fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Den er et resultat av Bystrategi Grenland. Bypakke Grenland kan karakteriseres som «handlingsdelen til ATP» og er navnet på en stor pakke med ulike samferdselstiltak som skal bidra til å nå målene. Hovedmålene for Bypakke Grenland er: Et nasjonalt ledende byområde i reduksjon av klimagassutslipp fra transport Et ledende byområde med korte avstander og mindre bilbehov God fremkommelighet for næringstrafikken Attraktive forhold for reisende med kollektivtransport Tryggere og bedre fremkommelighet for gående og syklende Et tilgjengelig og universelt utformet transportsystem Belønningsordningen Er en tilskuddsordning for kollektivtransport og mindre bilbruk i byområder. Samferdselsdepartementet, Telemark fylkeskommune og kommunene Porsgrunn, Skien og Siljan signerte 8. november 2013 under en belønningsavtale for perioden Den totale rammen er på 215 millioner kroner fordelt på fire år, avhengig av at byområdet oppnår målet om at biltrafikken ikke skal øke i avtaleperioden. Midlene skal brukes til: Tiltak som bidrar til mer bærekraftig arealutvikling. Tiltak for å styrke kollektivtransport i bybåndet. Tiltak for å styrke fremkommelighet for myke trafikanter. Informasjon og holdningsskapende arbeid for å fremme miljøvennlige reiser og styrket folkehelse. 18

19 Kommunale føringer Skien og Porsgrunn kommune har gjennom deltakelse i Framtidens byer, utarbeidet handlingsprogram for «tvillingbyene» Skien og Porsgrunn, revidert i 2012: Kommunens innkjøpspolitikk skal ivareta miljøhensyn, samt sosiale og etiske krav, i tråd med regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser. Samlet utslipp av klimagasser innen transportsektoren skal reduseres med 30 % av 2006 nivå innen Langsiktige energi- og miljøstrategier skal være førende for all kommunal planlegging. Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen Det gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 % innen 2020 Reduksjonsmålet på CO2 utslipp i kommunale bygninger er 530 tonn/år i Skien og for Porsgrunn 630 tonn/år. (Forutsatt at 10 % av energiforbruket i kommunale bygg i Porsgrunn er fra fossile brensler). Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 % innen I Skien tilsvarer dette 9.4 % av CO2- utslipp i 2006 utenom industri, i Porsgrunn 5 %. Brukertilfredshet, holdninger og kunnskap om avfall og miljø skal ligge over landsgjennomsnittet. Kommunen skal prioritere tiltak som øker sikkerheten mot person- og materielle skader som følge av flom, erosjon og skred. Skien kommune Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av Skien bystyre I dette dokumentet er miljø og bærekraft et av tre satsingsområder. Innenfor dette satsningsområde er det angitt følgende mål som er relevante i klima- og energisammenheng: Samordnet arealbruk og transport: - Sørge for en arealbruk med høy arealeffektivitet innenfor bybåndet, senterstrukturen og langs kollektivaksene. - Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. - Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur. - Arbeidsplassintensive virksomheter skal legges i bybåndet. - Klimagassutslipp fra transport -sektoren i Skien skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2006 nivået. Fortetting med kvalitet: - Skien i grønt og blått en vakker by med høy tetthet og gode levekår. Miljøprofil i bygg: - Bruk av fossilt brensel skal reduseres med 50 prosent innen Det skal gjennomføres energibesparelser og energiomlegging i kommunale bygg på 22 prosent innen Reduksjonsmålet for CO2 utslipp i kommunale bygg er 530 tonn per år. 19

20 Porsgrunn kommune Kommuneplanenes samfunnsdel som ble vedtatt i 2013 har følgende langsiktige utviklingsmål: Porsgrunn skal være en god kommune å bo i... ha en fremtidsrettet byutvikling... ha et nyskapende og variert næringsliv... være en organisasjon med evne til endring og forbedring Bærekraftig utvikling er fellesnevner for målene i kommuneplanen. Dette betyr at planens mål og strategier må avstemmes mot bærekraft, og hensynet til miljø, inkludering, folkehelse og samfunnssikkerhet. Innenfor utviklingsmålet «fremtidsrettet byutvikling» vil følgende strategier være med på nå klima- og miljømålene: Redusere andelen biltrafikk gjennom en kombinasjon av stimuleringstiltak og restriktive virkemidler Prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk Legge til rette for gode sykkeltraseer, godt vedlikehold og sikker sykkelparkering Legge til rette for gåing i sentrum, på skoleveger, og til holdeplasser. Arbeide for rask realisering av Grenlandsbanen Bidra aktivt i gjennomføringen av Bypakka og følge opp felles vedtak i regi av Bystrategi Grenland 20

21 Vedlegg 2- Viktige referanser Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU FNs Klimakonvensjon Paris-avtalen

22 Porsgrunn kommune porsgrunn.kommune.no Storgata 153, 3901 Porsgrunn Skien kommune skien.kommune.no Henrik Ibsensgate 2, 3701 Skien Foto forside: Stina Glømmi