Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi

Transkript

1 Forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi

2 Innhold Forord... 3 Innledning... 4 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 Prosessutslipp... 4 Stasjonær forbrenning... 4 Mobile kilder... 4 Utredninger... 4 Mål og formål med planarbeidet... 5 Formålet med planarbeidet... 5 Om planarbeidet... 6 Bakgrunn for planarbeidet... 6 Lovhjemmel... 6 Internasjonale føringer... 6 Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet... 6 Kyotoavtalen... 6 Nasjonale føringer... 7 Klimamål... 7 Nasjonale forventninger... 7 Regionale føringer... 7 Kommunale planer, vedtak og utfordringer... 8 Kommuneplaner... 8 Planprosess og medvirkning... 8 Organisering... 9 Tidsplan... 9 Medvirkning... 9 Side 2 av 9

3 Forord I henhold til plan- og bygningsloven og legger Rana kommune herved forslag til planprogram for rullering av kommunedelplan for klima- og energi i Rana kommune, ut på høring og offentlig ettersyn. Samtidig varsles planoppstart. Formålet med kommunedelplan for klima- og energi er å skape rammer for å sikre en bærekraftig og klimavennlig utvikling i Rana. Klima- og energiplanen skal være et verktøy for å identifisere klimatiltak og nå Rana kommunes klima- og energimål. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, viktige problemstillinger, planprosessen med frister og deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslag til planprogram vil være tilgjengelig på kommunens servicesenter og på kommunens nettsider, Merknader og innspill til planprogrammet sendes Rana kommune på e-post: postmottak@rana.kommune.no eller til Rana kommune, Postboks 173, 8601 Mo i Rana. Høringsperiode: 29 september - 10 november Dersom det er spørsmål rundt planprogrammet kan disse rettes til Allan Berg, tlf eller på e- post: Allan.Berg@rana.kommune.no Side 3 av 9

4 Innledning Kommunedelplan for klima og energi, heretter kalt klima- og energiplanen ble første gang utarbeidet i Planen gir oversikt over status og forventet utvikling for klimagassutslipp og energibruk i Rana kommune. Klimautfordringene har ikke blitt mindre de siste årene. Tvert imot peker FNs klimapanel IPCC på at det er så godt som sikkert at klimaendringene er menneskeskapte, og at vi står framfor en global oppvarming uten sidestykke i historisk tid og med enorme konsekvenser. Kommunen har ulike roller og virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp, og er en viktig aktør i lokalsamfunnet. For å nå målet for reduksjon av klimagasser må Rana kommune utforme og gjennomføre tiltak innen planlegging, landbruk, transport, energieffektivisering, avfall mv. Tiltakene må gjennomføres i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Sentrale temaer og problemstillinger Klimagassutslippene i Rana kommune er fordelt på: Mobile kilder, prosessutslipp og stasjonærforbrenning. Prosessutslipp I Rana domineres klimagassutslippene av prosessutslippene fra de kraftkrevende industribedriftene i Mo industripark og Rana Gruber. Industrien reguleres i hovedsak av nasjonale virkemidler og Rana kommune har begrenset med muligheter til å sette inn tiltak i denne sektoren. Industrien er derfor ikke omfattet av kommunens målsetting da utslippene i hovedsak styres av nasjonale virkemidler. Stasjonær forbrenning Over en periode på 25 år har det vært en utslippsreduksjon på ca. 70 % innen stasjonærenergi i Rana. Reduksjon er et resultat av ny- og bedre teknologi, økonomiske incitamenter og holdninger. Rana kommune har gode eksempler i arbeidet med klimagassreduksjoner. Kommunen har drevet aktivt med energiøkonomiserende tiltak siden 1980 tallet. Det arbeides kontinuerlig med effektive og energivennlige løsninger i den kommunale bygningsmasse. Mobile kilder Den store utfordring nå tilskrives veitrafikken. Omkring halvparten av utslippene (utenom industrien) i Rana, kan tilskrives veitrafikken. I Norge har utslippene fra veitrafikken økt med ca. 30 % siden På trafikkområdet er det et stort potensial for å redusere CO2 utslippene. Areal og transportplanlegging, restriktive virkemidler, bedre kollektivtrafikk tilbud og ny teknologi vil være med å redusere utslippene fra veitrafikken over tid. Utredninger Klimaregnskap Rana kommune har basert sine klima- og energiplaner på energi- og klimastatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dessverre har ikke SSB produsert kommunefordelt statistikk på klimaområdet siden Kommunen har per i dag ikke egen statistikk på dette området. I forbindelse med rullering av klima- og energiplanen gjennomføres en utredning i forhold til å utvikle et eget klimaregnskap for Rana kommune - for å sikre måloppnåelse og fremtidig rapportering. Lokal energiutredning I arbeidet med rullering av klima- og energiplanen oppdateres den lokale energiutredning. Den lokale energiutredningen skal beskrive status for energisystemet i kommunen. Dette gjelder alle typer infrastruktur som er etablert. Utredningen skal vise hvor mye elektrisitet, fjernvarme, olje, gass, og biobrensel som benyttes stasjonært i kommunen. Den skal også gi en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsmessig rasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen. Etablering av Side 4 av 9

5 denne type faktagrunnlag er også viktig for å legge til rette for en miljøvennlig utvikling av energisystemet. Transport I forbindelse med planarbeidet er det behov for å gjøre utredninger innen området mobile kilder. Nærmere 50 % av klimagassutslippene i kommunen kan relateres til transport. Utredningsarbeidet vil primært være orientert mot kommunens virkemidler for å redusere utslippene og diverse trafikkreduserende tiltak. Mål og formål med planarbeidet Målsetningen med gjeldende klima- og energiplan er formulert i kommunestyrets vedtak : «Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2 ekvivalenter med 30 % innen 2020 fra 1991 nivå» For å sikre resultatoppnåelse har Rana kommune i nåværende vedtatt en rekke delmål: Rana kommunes klima- og energistrategier skal være langsiktige og tydeliggjort i kommuneplanleggingen. Rana kommune skal ha et forbruk og en produksjon som er med på å redusere klimabelastningen i kommunen. Rana kommune skal i samarbeid med andre, redusere kommunens klimautslipp gjennom positiv dialog og aktiviteter Rana kommune skal være en pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp. Rana kommune skal sikre at innbyggerne har god kunnskap om de muligheter som finnes for å redusere klimagassutslippene gjennom gjenbruk, avfallsminimering mv. Rana kommune skal gjennom helhetlig planlegging tilpasse seg og redusere virkningene av fremtidens klimaendringer. Alle delmål og strategier i Klima- og energiplanen vurderes og revideres i utfra: Nye nasjonal- eller regionalpolitiske føringer Ny kunnskap Utslipp, energibruk og tilpasning til et klima i endring. I forbindelse med rullering av Klima- og energiplanen vurderes det ikke som nødvendig å endre på det overordnede mål for reduksjon av klimagasser. Formålet med planarbeidet «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» (2009) gir føringer for hvordan klima- og energiplanlegging skal gjennomføres i kommunen: «Kommunene skal i sin kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år». Planretningslinjen er hjemlet i plan- og bygningsloven og pålegger kommunene å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Rulleringen av klima- og energiplanen for Rana kommune er i tråd med den Statlige planretningslinje Klima- og energiplanen vil utfra retningslinjene bli utarbeidet som et lokalt styringsverktøy. Formålet med planarbeidet: Redusere utslippene Side 5 av 9

6 Redusere energibruk Øke andelen energi som kommer fra fornybare kilder Dette skal oppnås gjennom: Energiutredning, kartlegging og framskrivning av forventet utslipp av klimagasser og energibruk i Rana kommune som organisasjon og samfunn. Definere kommunens mål og tiltak knyttet til kommunens ulike roller som myndighets utøver, samfunnsutvikler, tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter etc. Planens handlingsdel vil beskrive tiltak som kommunen kan gjøre: Tiltak som er samarbeidsorientert mot andre offentlige etater, private og næringsliv Tiltak som omhandler tilrettelegging og planlegging Tiltak i egen drift og organisasjon. Om planarbeidet Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunestyresak 91/12, planstrategi , ble det fattet vedtak om rullering av klima- og energiplanen i Klima- og energiplanen er en temaplan og utarbeides som en egen kommunedelplan etter de prosesskrav som er gitt i plan- og bygningsloven. Det skal derfor som ledd i varsling av oppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jf. plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet utgjør første steg i arbeidet med rullering av klima- og energiplanen. Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. Lovhjemmel Rana kommunes arbeid med klima- og energiplan er hjemlet i plan- og bygningsloven. Arbeidet med denne planen vil derfor følge plan- og bygningslovens krav for prosess, medvirkning og innhold. Internasjonale føringer Klimakonvensjonen - rammeverket for samarbeidet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er «FNs rammekonvensjon om klimaendring» (Klimakonvensjonen) 2. Konvensjonen ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Klimakonvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen inneholder ingen tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte partene, men sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter, og demonstrere dette gjennom nasjonale virkemidler og tiltak. Kyotoavtalen Kyotoavtalen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet under Klimakonvensjonen i Kyoto i Japan i desember Kyotoavtalens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste klimagassene til minst 5 prosent under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra 2008 til Kyotoavtalen går nå inn sin andre forpliktelsesperiode som går fra 2013 til Siden store fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil ikke er forpliktet av Kyotoavtalen og store industriland som USA og Canada ikke har ratifisert avtalen, så dekker avtalen kun 15 % av de globale klimagassutslippene. Side 6 av 9

7 Nasjonale føringer Klimamål Under behandlingen av regjeringens første klimamelding i 2007 ble det inngått en avtale om klimaforliket. I etterkant av den nye klimameldingen (Stortingsmelding nr ) ble det fremforhandlet et nytt klimaforlik mellom de samme partene. Klimaforliket har følgende overordnete mål for norsk klimapolitikk: Redusere utslippene frem til 2020: Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i Karbonnøytralitet senest i 2030: Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norskeutslipp i Nasjonale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 fått nye bestemmelser om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Første utgave av nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni De nasjonale forventninger presiserer følgende innenfor området klima og energi: At kommunene tar hensyn til klimautfordringene og norsk energiomleggingspolitikk i planleggingen. Det legges til rette for redusert energibruk og klimagassutslipp, energieffektivisering, utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringene. At nye områder for nærings- og boligformål vurderes ut fra klimatiske forhold, behov for energi til oppvarming og tilgang på varme fra omgivelsene, for eksempel spillvarme, jordvarme etc. At kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risiko og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer. Det vises stor aktsomhet med å planlegge for utbygging i fareområder og andre områder som kan berøres negativt av klimaendringer. Det legges vekt på å redusere faren for tap av menneskeliv, samt forebygge skader på bygninger, infrastruktur, natur, kulturmiljøer og kulturminner. Rana kommune har i 2014 vedtatt en sektorovergripende beredskapsplan som imøtekommer diverse tilpasninger til et klima i forandring. Regionale føringer Nordland fylkeskommune har gjennom regional plan klimautfordringene ( ) utarbeidet en visjon om at «Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utvikling.» Det overordnede målet for fylkeskommunen er «å identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen.» Dette overordnede målet er videre konkretisert i tre hovedmålsettinger: 1. De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20 % i forhold til 1991 (dette innebærer 30 % reduksjon i forhold til 2008). 2. Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering. 3. Nordland fylkeskommune skal bidra til å redusere kommunenes sårbarhet for klimaendringer og styrke deres tilpasningskapasitet/evne. Side 7 av 9

8 For å nå disse målene er det konkretisert en rekke tiltak rettet mot ulike aktører der kommunene er tenkt å spille en viktig rolle. Fylkesplan for Nordland ( ) inneholder arealpolitiske retningslinjer for klima og klimatilpasning. Her oppfordres kommunene til å belyse sårbarhet og tilpasning til klimaendringer gjennom rullering av klima- og energiplaner. Kommunale planer, vedtak og utfordringer Kommuneplaner En av hovedsatsningene i kommuneplanen (strategiskdel) er målsetningen om innbyggere i år Dette er ca flere innbyggere enn det Rana har i dag og det vil øke utslippene. For å imøtekomme utfordringene med flere innbyggere skal arealene i kommunen forvaltes utfra et langsiktig og helhetlig perspektiv, som det er beskrevet i kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for byutvikling. Framtidig bystruktur skal ha et utbyggingsmønster, transportsystem og en grønnstruktur som gir høy arealeffektivitet og god tilgjengelighet for miljøvennlige transportmåter. Rana skal være en foregangskommune på klima og ren energi, som det står beskrevet i kommuneplanen. Mo i Rana skal være fjernvarmebyen som utvikler bruk og tilknytningsplikt til fjernvarme. Lokaliseringsvalg knyttet til bolig- og næringsutbygging kan være avgjørende for om det blir lønnsomt å utnytte miljøvennlige energikilder. Innenfor konsesjonsområde for Mo fjernvarme har alle nybygg over 1000 m2 bruttoareal tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget, i hht. konsesjonsreglene og PBL Utafor konsesjonsområdet for fjernvarme skal det finnes gode miljøløsninger for utvikling av fornybare energikilder. Rana kommune og Statens vegvesen har i samarbeid utarbeidet en strategisk plan for aktiv transport. Planene presenterer hvordan tilrettelegging av aktive transport i form av sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Rana, skal foregå. Aktiv transport og kollektivtransporten er et viktig bidrag til å nå de kommunale klimamål. Bilbruken utgjør en stor andel av klimagassutslippene i kommunen (utenom industrien). Bedre tilrettelegging for aktiv transport vil redusere bilbruken og klimagassutslippene. Planprosess og medvirkning I arbeidet med ny klima- og energiplan er det ønskelig med stor grad av medvirkning fra befolkningen. I plan- og bygningslovens 5-1 medvirkning heter det blant annet: «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.» Gjennom skoleverket er det laget flere arenaer som kan brukes for å involvere barn og unge i klima og energiplanlegging. Enova har etablert regnmakerskolen som et undervisningstilbud for 4. til 7. klasse med tema klima og energi. Rana kommune ønsker i arbeidet med klima- og energiplanen å se på hvordan barn kan involveres i klimaarbeidet gjennom forskjellige tilbud. Målet er at barn får en opplæringsarena innenfor klima- og energispørsmål der de samtidig får muligheten å komme med konkrete tiltak til reduksjon i klimagassutslipp og energiomlegging. Nordlands fylkeskommune vil i nærmere framtid utarbeide en kollektivplan for Rana. Kollektivplanen skal bidra til å utvikle et bedre transportalternativ i kommunen. I prosessen med rullering av klimaplanen legges opp til tett samarbeid og dialog med Statens vegvesen, internt i kommunen og med Nordlands fylkeskommune omkring tilrettelegging og tiltak i kollektivplanen. Tilrettelegging for et bedre kollektivtilbud vil kunne stimulere til mindre bilbruk og være et viktig klimatiltak. Side 8 av 9

9 Videre legges det opp til folkemøte og diverse temamøter mellom offentlig forvaltning, private aktører og interesseorganisasjoner. Målet med møtene er å få debatt og innspill på tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og reduksjon innen energibruk. I forbindelse med melding om oppstart og utleggelse av planprogram vil informasjon bli lagt ut på Rana kommunes internettside. Organisering Kommunestyret er kommunens øverste politiske organ og vedtar utlegging til offentlig ettersyn og endelig vedtak av planprogrammet og endelig klima- og energiplan. Rådmannens ledergruppe vil fungere som styringsgruppe i arbeidet med klima- og energiplanen. Det vil bli opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra kommunens administrasjon. Arbeidsgruppa vil fungere som rådgivere for prosjektleder i arbeidet med klima- og energiplanen. Prosjektledelse er lagt til miljøvernkontoret. Organisering av kommuneplanarbeidet: Prosjektansvarlig: Teknisksjef, Sverre Å. Selfors Prosjektleder: Miljøvernrådgiver, Allan Berg Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe Arbeidsgruppe: Inger Blikra (Plankontoret), Karsten Holgersen (Byggdrift), Torhild Jakobsen (Landbruk), Gro Sæten (Folkehelse). Ståle Lysfjord (Bydrift), Hilde Sofie Hansen (Miljøvernkontoret), Allan Berg (Miljøvernkontoret). Referanser i forbindelse med planarbeidet: Nordlands fylkeskommune, Statens vegvesen, Naturvernforeningen, Rana utviklingsselskap, Helgelandskraft. Politisk medvirkning: Det er ikke planlagt for politisk medvirkning i utarbeidelsen av planen, utenom den formelle behandling av planforslag og planprogram. Tidsplan Følgende milepæler er satt for vedtak i kommunestyret og offentlige ettersynperioder i arbeidet med klima og energiplan:e Tidspunkt Vedtak oppstart og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn September 2014 Offentlig ettersyn av planprogram september/oktober 2014 Vedtak planprogram Desember Vedtak høring av plan og utlegging til offentlig ettersyn mars 2015 Folkemøte om Klima- og energiplanen, mars 2015 Offentlig ettersyn av plan april 2015 Endelig vedtak plan mai/juni 2015 Medvirkning Medvirkning vil foregå fortløpende gjennom hele planprosessen. Utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget vil foregå parallelt med planprogramprosessen slik at kunnskapsgrunnlaget vil være ferdig utarbeidet i løpet av høsten/vinteren Side 9 av 9