SORTLAND KOMMUNE Myndighet

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkivsaknr.: 08/1619 Dok.nr: 1 Arkiv: FA-S80 Saksbehandler: Bjørn Rakstang Dato: ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SORTLAND KOMMUNE Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 123/08 Formannskapet KORT BESKRIVELSE AV SAKEN Regjeringen ønsker med bakgrunn i Kyotoprotokollen at alle kommuner skal ha en lokal energiog klimaplan. Dette skal være en handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klimaspørsmål i et helhetlig perspektiv, og kan omfatte energiproduksjon og energibruk, tilgang på miljøvennlige fornybare energiressurser og utslipp av klimagasser. Formannskapet ba i møte , om å få seg forelagt en sak om klimatiltak i Sortland kommune (drøftingssak nr 3). Vesterålen Regionråd har senere vurdert muligheten for en felles plan for alle kommunene i Vesterålen, og kommunens planer ble på bakgrunn av dette lagt på is. I juni 2008 ble det så klart at arbeidet med en regional plan foreløpig ikke blir gjennomført. Dette er bakgrunnen for forslaget til oppstartvedtak. FAKTA I SAKEN Global oppvarming er en av de største utfordringene i verden i dag, og FNs klimapanel har gjennom sine rapporter anslått at dersom man skal klare å begrense temperaturøkningen i verden til 2,0 2,4 C må utslipp av klimagasser innen 2050 reduseres med 50-85% i forhold til nivået i Kyotoprotokollen fra Klimakonvensjonen i 1997 ble satt i kraft fra 2005, og forplikter Norge til å sørge for at utslippene av klimagasser i i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn nivået i Gjennom St.meld. 34 Norsk klimapolitikk, med senere skjerpelser i klimaforliket på Stortinget fra januar 2008, har den norske regjering forplikta seg til flere krevende målsetninger: o Norge skal være karbonnøytralt innen 2030, dvs Norge skal sørge for utslippsreduksjoner som tilsvarer norske utslipp av klimagasser o Norge skal fram til 2020 bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990 o Norge skal skjerpe sin Kyotoforpliktelse for reduksjon av klimagasser med 10 prosentpoeng, til 9 prosent under 1990-nivå. I høringsnotat for Nordland Fylkeskommunes Klimamelding fra juli 2008 heter det at fylket skal minst oppfylle de nasjonale mål, og peker ut fire innsatsområder: o Energiproduksjon o Arealbruk, inkludert kommunal klima- og energiplanlegging o Transport o Fylkeskommunens egen virksomhet

2 I Kommuneplan for Sortland strategidokumentet sies det i kap 2.2. at Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for all planlegging og øvrig virksomhet i Sortland kommune. Bærekraftig utvikling defineres videre slik: En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Av felles prinsipper som skal inkluderes i planer og handlingsprogram er bl.a. o Varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser o Samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling o Globalt perspektiv Det vil være naturlig at en energi- og klimaplan blir utarbeidet som en kommunedelplan. I tillegg til klimabegrunnelsen er også kommunal økonomi en motivasjon for å gjennomføre klimatiltak, bl.a. vil Enøk-tiltak virke direkte kostnadsreduserende for kommunen. Det er også muligheter for lokal næringsutvikling som følge av grepene som tas i denne forbindelsen. Enova, det statlige organ som skal inspirere og motivere privat og offentlig virksomhet til å velge energieffektive løsninger, har utarbeidet veiledere til hjelp i planprosessen, og de områder som framheves med relevans for energi- og klimagassutslipp er: o Energibruk i alle sektorer o Utslipp av klimagasser fra alle sektorer o Tilgang til lokale/fornybare energiressurser o Vurdering av framtidige energi- og klimaløsninger o Tiltak og handlingsplan VURDERING Sortland kommune har besluttet å utarbeide en egen energi- og klimaplan. Det er riktig å ta utgangspunkt i egen kommune for å sikre en plan og tiltak som er mest mulig konkrete og aktuelle for Sortland kommune, og for å sikre at tiltakene er gjennomførbare. Kommunen kan eventuelt på et senere tidspunkt inngå i et regionalt samarbeid om en felles energi- og klimaplan, dersom dette blir aktuelt. Særlig er dette aktuelt i forhold til interkommunale aktører som renovasjonsselskap og energileverandør. Planen utarbeides som en kommunedelplan i hht plan- og bygningsloven, med en planhorisont på 12 år. Handlingsplanen bør rulleres årlig som en del av kommuneplanens handlingsprogram. Kommunedelplan vil inngå i rulleringen av kommuneplanen hvert fjerde år. Resultatoppnåelsen skal i fem år rapporteres til Enova, forutsatt at kommunen innvilges tilskudd fra Enova til utarbeidelsen av planen. Ihht Enovas veileder skal planarbeidet beskrive nåtilstand, fremtidig utvikling, beslutningskriterier og tiltak: 1. Beskrivelse av nåtilstand. En beskrivelse av kommunen i et energi- og klimaperspektiv. 2. Status for energibruk og relaterte klimagassutslipp. En beskrivelse av de ulike brukergruppers behov for energitjenester og statistikk over bruk av ulike energibærere. 3. Status for klimagassutslipp fra prosessindustri, landbruk og deponier. 4. Ressurskartlegging. Hentes fra lokale energiutredninger og fornybare energikilder som bioenergi, vind- og solenergi. 5. Energiproduksjon. En oversikt over all produksjon og leveranse av ulike energibærere. 6. Energisystemet. Grafiske framstillinger av energiflyten i kommunen. 7. Vurdering av lokale miljøhensyn. For eksempel reduksjon i bruken av fossilt brensel, sammen med miljøhensyn ved overgang til andre energiformer som vindkraft o.a.

3 8. Scenarieutvikling. Planen skal inneholde en framskriving av energibehovet og av klimagassutslippene i kommunen. Gjerne flere scenarier med bakgrunn i ulike forutsetninger. 9. Tiltaksbeskrivelser. Det skal utarbeides en oversikt over tiltak som må/bør gjennomføres for at kommunen skal nå sine mål. 10. Handlingsplan. Hva kommune selv skal iverksette og hva kommunen vil stimulere andre aktører til å gjennomføre. Prosessen foreslås organisert på følgende måte: o Oppdragsgiver/eier: kommunestyret o Styringsgruppe: formannskapet o Prosjektansvarlig: enhetsleder Myndighet Ottar Skog o Plangruppe/arbeidsgruppe: Representant fra Reno Vest Representant fra Vesterålskraft Representant fra Sortland kommune, Eiendom Representant fra biobrenselaktør Representant fra Sortland kommune, Myndighet, Bjørn Rakstang prosjektleder Planprosessen skal være åpen og inkluderende. Referansegruppe settes sammen underveis i prosessen. Fra kommunalt hold kan det inkludere kommuneplanlegger, landbruksansvarlig, m.fl. Det er viktig at målsettingen, tiltak og handlingsplan er konkret og innenfor rekkevidden av det kommunen kan oppnå. Det foreslås at arbeidet konsentreres om følgende satsingsområder: o Bosettingsmønster og transport. Utredning av konsekvensene av dagens bosettingsmønster i en klimasammenheng, og hva kan man oppnå med en energi- og klimatenking i den videre utvikling i kommunen. o Nærvarme/fjernvarme. Sortland sentrum har i dag et fjernvarmenett. Det bør foretas en vurdering av konsekvenser ved en videre utbygging, evt supplert med nærvarmeanlegg i sentrum og i småsentra og ellers hvor infrastruktur og ressurstilgangen tilsier en satsing på dette. o Bioenergi. Kommunen rår over relativt store ressurser for en satsing på bioenergi. Dette gjelder særlig i skogen, men også hos kommunens husdyrprodusenter hvor også husdyrgjødsla utgjør en betydelig kilde til utslipp av klimagasser. En vurdering av mulighetene for utnyttelse av disse vil være naturlig å ta med. Her er det også et betydelig potensial for næringsutvikling. Flere initiativ tas i disse dager i kommunen for å utvikle interessante løsninger som både gir stor klimauttelling og samtidig et interessant næringsutviklingsaspekt. o Enøk på kommunal eiendom. Kommunen rår over betydelig bygningsmasse, og planen bør inneholde vurderinger for alternative energiformer og direkte enøk-tiltak for de enkelte bygninger. Tiltak her vil i tillegg til god klimavirkning gi en direkte innsparing på kommunale budsjetter. Personalmessige vurderinger Planprosessen vil kreve en del ressurser fra ulike enheter i kommunen. Det forutsettes ca 0,70 årsverk. Dette fordeler seg slik: Enhetsleder Myndighet 0,05 årsverk Eiendom 0,10 årsverk Andre - Myndighet 0,10 årsverk Prosjektleder Myndighet 0,45 årsverk

4 Samtidig forutsettes det at andre aktører, både i plangruppa og i en eventuell ressursgruppe, stiller sine ressurser til rådighet i arbeidet. Antatt framdrift i planprosessen er vist i tabellen under. Det satses på at utkast til vedtak i kommunestyret skal foreligge i Aktivitet A S O N D J F M A M J J A S O Saksframlegg og oppstartsvedtak Søknad til Enova og NFK Beskrivelse av nåsituasjon Plangruppe, innspillsfase Utarbeidelse av plandokument Utarbeidelse av tiltaksbeskrivelse Utarbeidelse av handlingsplan Høringsperiode Innarbeiding av innspill Vedtak i kommunestyret Økonomiske vurderinger Arbeidet baseres på å benytte egne personalressurser, samt egeninnsats også fra deltakende aktører som Reno-Vest, Vesterålskraft m.fl. Det vurderes ikke som nødvendig å engasjere ekstern ekspertise/konsulentbistand, men det vil bli aktuelt å delta på kurs, konferanser og eventuelt befaringer. Enova bidrar med tilskudd gjennom støtteprogram. Etter søknad kan de bidra med inntil kr ,- innenfor 50% av kostnaden til utarbeidelsen av kommunal energi- og klimaplan. Nordland Fylkeskommune bidrar med ytterligere kr ,-, forutsatt positiv behandling av tilskuddssøknad hos Enova. Budsjett 2008/2009 Kommentar Arbeidsinnsats Kr Egeninnsats, 0,70 årsverk Kurs, konferanser, m.m. Kr Lokale møter, etc. Kr Gruppemøter og fellesmøte Uforutsett Kr Totalt budsjett Kr Finansieringsplan Egeninnsats Kr Enova Kr Nordland Fylkeskommune Kr Totalt Kr INNSTILLING Arbeidet med å utarbeide kommunal energi- og klimaplan for Sortland kommune vedtas igangsatt i henhold til framlagte prosessplan FORMANNSKAPET FS-123/08 BEHANDLING I MØTE

5 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt VEDTAK: Arbeidet med å utarbeide kommunal energi- og klimaplan for Sortland kommune vedtas igangsatt i henhold til framlagte prosessplan.