Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet
|
|
|
- Svein Bråten
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet
2
3
4 Finne en god modell for styring Organisering Strukturering Koordinering Konsistens Unngå parallelle prosesser
5 STYRINGSGRUPPE Byråd for klima, miljø og byutvikling Kommunaldirektør Areal og transport Koordinator: Plan og geodata PROGRAMGRUPPE Etatsledere Stasjonær energi Koordinator: Klimaseksjonen Forbruksmønster og avfall Koordinator: Klimaseksjonen Tilpasning til klimaendringer Koordinator: Klimaseksjonen Prosjektledere Prosjektledere Prosjektledere Prosjektledere Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe
6 Handlingsplan for hvert tema Sammenheng med andre planer Koordinator for hvert tema, arbeidsgrupper/prosjektledere, ressurs- /referansegruppe Beskrivelse av hvert prosjekt, hvem er prosjektleder, tidsplan Beskrivelse av status for prosjektene, hvordan følge opp fremdrift
7 Konkretisering av handlingsplanen eks forbruksmønster og avfall... forbruksmønster og avfall - bakgrunn for prioriteringer PRIORiterte prosjekter i prosjektperioden Prosjekt 3.1 Ny avfallsplan økt kildesortering Prosjekt 3.2 Returpunkter kvalitet i byrom. Designkonkurranse. Prosjekt 3.3 Kildesortering og gjenbruk internt i kommunen Prosjekt 3.4 Gjenbruk og god handtering av bruke EE-produkter Prosjekt 3.5 Utnytte ressurser nye trender - nye arbeidsplasser Prosjekt 3.6 Kildesortering i skoler og barnehager Prosjekt 3.7 Innføring av miljøledelse i Bergen kommune Prosjekt 3.8 Bossnett Prosjekt 3.9 Produksjon av biogass fra slam og matrester fra storkjøkken Prosjekt 3.10 Redusere klimagassutslippene fra nedlagte, kommunale avfallsdeponier Prosjekt 3.11 Speilvende reservasjon mot reklame Prosjekt 3.12 Skattesystem for premiering av gode vaner Prosjekt 3.13 Minske plastemballasje i handtering av dagligvarer Oversikt over prosjektene - ansvarsforhold og tidsplaner REFERANSEGRUPPE PROSJEKTENES STATUS
8 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene (IPCC, 2007) Forankre arbeidet med tilpasning til klimaendringer i kommunens omfattende arbeid med risiko og sårbarhet
9 Koordinator: Eva Britt Per 16 prosjekter involverer Plan og geodata, VA, Grønn Etat, Klimaseksjonen, Samferdsel, Byrådsavdeling for byggesak og bydeler m fl Viktig med god koordinering bl a mht å få konkretisert forskningsprosjektene og få god sammenheng og konsistens slik at resultatene kan brukes videre, særlig i klimatilpasnings- og ROS-arbeidet
10 Konkretisering av handlingsplanen Tilpasning til klimaendringer - bakgrunn for prioriteringer PRIORiterte prosjekter i prosjektperioden Prosjekt 4.1 Samfunnskritisk infrastruktur Prosjekt 4.2 Vannforsyning og effekter av klimaendringer Prosjekt 4.3 Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer Prosjekt 4.4 Haukåsvassdraget en ny bydel med åpne overvannsløsninger Prosjekt 4.5 Nestunvassdraget Prosjekt 4.6 Vann mellom Lungegårdsvannene Prosjekt 4.7 Forskningsprosjekt om havnivåstigning - samarbeid med Bjerknessenteret Prosjekt 4.8 NORADAPT Prosjekt 4.9 Dimensjonering av overvannsystemet - bruk av globale klimamodeller og data for lokale klimaendringer Prosjekt 4.10 MARE Internasjonalt prosjekt om bla risiko for oversvømmelser Prosjekt 4.11 Klimaendringer og menneskerettigheter The Bergen Charter of Climate Change and Human Rights Prosjekt 4.12 Regionalt klimapanel Prosjekt 4.13 Etablering av FN-kontor i Bergen - UNOSAT Prosjekt 4.14 Klimaforum Oversikt over prosjektene - ansvarsforhold og tidsplaner REFERANSEGRUPPE
11 Prosjekt Prosjektnavn Etat Prosjektle der 4.1 Samfunnskritisk infrastruktur VA Varighet 4.2 Vannforsyning og effekter av klimaendringer VA 4.3 Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer VA 4.7 Forskningsprosjekt om havnivåstigning Klimaseksjon en 4.8 NORADAPT Klimaseksjon en 4.9 Dimensjonering av overvannssystemet VA Per Vikse Per Vikse MARE - Interreg - prosjekt Klimaseksjon en Eva Britt Isager 4.11 Klimaendringer og menneskerettigheter Klimaseksjon en 4.12 Regionalt klimapanel Klimaseksjon en 4.13 Etablering av FN-kontor Klimaseksjon en 4.14 Klimaforum Klimaseksjon en 4.15 ROS-analyse i kommuneplanens arealdel. Oppfølging/rullering Plan og geodata Eva Britt Isager Eva Britt Isager Eva Britt Isager Eva Britt Isager GIS - Oppfølging/videreutvikling av aktsomhetskart/klimasårbarhet Plan og geodata
12 Regionalt klimapanel Tema: Regionalt klimaarbeid, transportanalyser med mer Hver kommune utvikle en egen klimaplan - arbeidet med klima samordnes i regionene Klimautfordringer gir et potensial for ny næringsutvikling. Dette handler også om økonomi - og det er viktig å se på hvordan det kan gjennomføres en mest mulig bærekraftig utvikling av regionene
13 Klimaforum Klimaforum er en møteplass som skal samle aktører fra næringsliv, myndigheter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen kommune, Bergenscenarier 2020 og Bergen Næringsråd
14
15 nsbyer
16
17 Klima- og energihandlingsplanen Klimagasser 2006 i Bergen Stasjonær 22 % Vegtrafikk 55 % Mobil forbr. 10% Prosess 4 % Deponi 9 %
18 Koordinering med Fremtidens byer Bygge opp planen rundt de fire hovedtemaene som er i Fremtidens byer Dele inn i kort og lang sikt Kort sikt sammenfallende med Fremtidens byer konkret fortelle at Fremtidens byer er handlingsprogrammet i første fase (prosjektene som gjelder klima og energi) Lang sikt 30 år sammenfall med klimaforliket - karbonnøytral
19 Storbysamarbeidet Energi Målet med samarbeidsprosjektet, som har fått navnet EnergiMiljø i Sørvest, er å styrke samarbeidet mellom energimiljøene i de tre regionene. I tillegg skal storbyene lede an i utviklingen av bærekraftige og miljøeffektive transportløsninger og framtidsrettet energibruk
20 Klimaplan for Hordaland fylkeskommune Bl a Bergen kommune og det regionale klimapanelet deltar i arbeidet
21 Bergen er medlem i European Climate Forum Bakgrunnen for medlemskapet er: Bergen samarbeider med lokale forskningsinstitusjoner om å utvikle en lokal klimamodell Bergen arbeider med å utrede menneskeretter som en fjerde dimensjon i tillegg til den økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonen innenfor FNs klimapolitikk. Arbeid i forbindelse med Damsgårdsundprosjektet Bergen er en modellby innen ECF-samarbeidet, og deltar i ECFs team i prosjektet Cities of the Future, dette prosjektet finansieres av EUs 7. rammeprogram, kategori Cooperation
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.
Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer [email protected] Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,
Lokal energiplanlegging eksempel Bergen
Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7
Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring
Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal
Norsk Vann årskonferanse 2013
Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den
UiO Plan for avfallshåndtering
UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014 Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi
Klimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen
Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,
HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?
HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
Regional klimaplan for Telemark Planprogram
Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen
Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
Grønn bølge og miljøledelse
Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin spesialrådgiver Oslo skal Byøkologisk program 1. redusere
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
Marin bioprospektering
Marin bioprospektering Formålsrettet og systematisk leting etter bestanddeler, bioaktive forbindelser eller gener i marine organismer. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan
Grønn bølge og miljøledelse
Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Grønn bølge og miljøledelse - grunnsteiner i kommunens miljøarbeid Kjersti Helgeland Bohlin koordinator for miljøledelse Byøkologisk program 1. Byrådet
Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 [email protected] 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE
PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene
Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning
Planprogram for klimaplan for Fredrikstad
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak
Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Søknad Byregion Fase 2
Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0043 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre
Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning
Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling
Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært
Strømsø Grønn mobilitet. Mål, strategier, status, utfordringer,...
Strømsø Grønn mobilitet Mål, strategier, status, utfordringer,... Liv Marit Carlsen, byplanlegger 16. april 2012 Tiltak - oversikt Hovedgaten Bjørnstjerne Bjørnsons gate rehabiliteres, avlaster Strømsø
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning
Nordland fylkeskommunes arbeid med klimatilpasning Karina Maria Gregersen, miljøkoordinator 24. januar 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Disposisjon Analyse av forventede klimaendringer i Nordland Regional plan
Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet
Byrådsleder Monica Mæland Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen Deres ref 200603885-68 NHO Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til
4 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER
4 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER PRIORITERTE RROSJEKTER I PROSJEKTPERIODEN 4.1. Samfunnskritisk infrastruktur 4.2. Vannforsyning og effekter av klimaendringer 4.3. Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer
Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør
Flom og overvannsproblematikk i byer og tettsteder som følge av økt nedbør Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Foto: Thomas Stratenwerth NVE har
Kommuneplan 2013 Planstrategi og planprogram
Kommuneplan 2013 Planstrategi og planprogram Høring til 1.11.2011 Senioringeniør Leif Arne Vesteraas Plan og bygningsetaten Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan
Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune
Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Forord
Forord Fylkesmannen skal utarbeide en FylkesROS som gir oversikt over viktige samfunnssikkerhetsog beredskapsmessige utfordringer i fylket. Første utgave av Fylkes-ROS kom i 2007. Den er nå revidert. Det
Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren?
Kortreist kvalitet Hva betyr omstilling til lavutslippssamfunnet for kommunesektoren? Presentasjon på generalforsamlingen i Vestregionen 15.06.17 Lars Wang, insam as Byutvikling fra a til å. Innovasjon
Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør. Signe Gunn Myre
Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør Signe Gunn Myre Signe Gunn Myre, Statens vegvesen Kort om meg Leder Sykkelbyprosjektet i Statens vegvesen Region sør Prosjektleder for Samspillskampanjen
POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE
POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE Arbeidsprosess Møtet ledes av ordfører i kommune hvor møtet avholdes. Møtene starter med å verifisere tekst fra forrige møte og bli enige om hvilke
HO 24. august 2016. Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen
HO 24. august 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Planstrategien
Miljøfylket Nordland i et endret klima
Miljøfylket Nordland i et endret klima - Noen refleksjoner 02.09..2009 1 Hva er klimaendringer? Og hvilke konsekvenser kan de få? Naturlige kontra menneskeskapte endringer Hvor sikkert er det at vi opplever
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring
Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 [email protected] 1 Et trygt og robust samfunn - der
Tema 3: v/ Vigdis Espnes Landheim, Fagsjef Areal og miljø i Sør Trøndelag Fylkeskommune. Refleksjon om spørsmålstillingen
Tema 3: Nye forventninger til fylkeskommunen hvilken organisasjon må fylkeskommunen bygge for å ta rollen som samfunnsutvikler, hvilke endringer må skje internt? v/ Vigdis Espnes Landheim, Fagsjef Areal
Tjenestedesign og kontinuerlige leveranser i Oslo kommunes sky
Tjenestedesign og kontinuerlige leveranser i Oslo kommunes sky 04.09. 2015 Trine Lind, prosjektleder - Byrådsavdeling for finans Tema Kort om Oslo kommune Digitaliseringssatsingen: Program for elektroniske
Definisjoner og forklaring av terminologi. CO2-ekvivalent. Energifondet. Ordforklaring
Ordforklaring Definisjoner og forklaring av terminologi CO2-ekvivalent CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimaregnskap og tilsvarer effekten en mengde CO2 har på den globale oppvarmingen over en
Klima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
Klimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
Enovas kommunesatsing:
Enovas kommunesatsing: Fra plan til tiltak NVEs energidager 16. oktober Kjersti Gjervan, Enova SF Eier ca 20% av alle næringsbygg i Norge Stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter
Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!
Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
NEDLEGGING AV DOVREFJELLRÅDET - OVERFØRING AV OPPGAVER TIL NASJONALPARKSTYRET
Saknr. 09/2927-8 Ark.nr. K12 &40 Saksbehandler: Hanne Thingstadberget NEDLEGGING AV DOVREFJELLRÅDET - OVERFØRING AV OPPGAVER TIL NASJONALPARKSTYRET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger
Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet En energi- og klimaplan vil: Synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging
Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging Planseminar Vestfold Guro Andersen 3. Desember 2015 DSB og klimatilpasning Kort om DSB Klimatilpasning og samfunnssikkerhet Ny bebyggelse Eksisterende
Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud
Organisering av prosjektet og oppdrag på anbud Nina Martinsen, Statens vegvesen Region øst Jeg har her som prosjektleder prøvd å oppsummere noen viktige punkter fra det eksisterende arbeidet som pågår
Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma
Samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2016-30.06.2021 1. Parter i avtalen Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom
Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye
Vi samles her fra hver vår side av kloden, et usannsynlig utgangspunkt. Men vi har likevel mye felles, i regioner av is og snø og et ekstremt klima. Dette preger selvsagt naturen, helt sikkert også vår
