Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Transkript

1 Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER

2 Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen 2010 Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen 2010 Øke bruk av naturgass innenlands

3 Vårt gull Vårt arvesølv Hvorfor energiomlegging? Vi må forvalte våre energikilder bedre. Kull Olje Gass Bio/avfall Vann Vind Hav Sol U ts l i p p Primærenergikilder Energitjenester Lys Arbeid Kjøling Oppvarming T ap

4 5B-1. Forskrift om Energiutredninger Versjon 2002 Norges- vassdrags og energidirektorat Juni 2002 Lokal energiutredning Områdekonsesjonær Kraftsystemutredning Anleggskonsesjonær UTREDNING

5 Formell forankring Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger

6 Myndighetenes virkemidler Tilskudd Forbud Avgifter Pålegg Informasjon

7 Hvorfor utarbeide energiutredninger? Kompetanseheving på energisystemer - klarere kobling mellom Energiloven og kommunal energiplanlegging etter Plan- og bygningsloven - generell kompetanseheving på energisystemer og energibruk Hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, hvor energi i mange sammenhenger er viktig tema Utredningsprosessen som bl.a. innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap skal gi større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål Bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet

8 Prosess Gir innspill og tilbakemeldinger Fjernvarmekonsesjonærer Anleggskonsesjonærer Kommune Utarbeidelse av lokale energioversikter OMRÅDEKONSESJONÆR Oppstart utredning Etablere nåtilstand, utarbeide prognoser Beskrive alternative energiløsninger Offentliggjøring Offentlig møte Andre aktører Utbyggere Byggeiere Leverandører

9 GWh Energibruk i dag Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen 600,00 500,00 400,00 300,00 200,00 100, ,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Totalt energibruk i Haugesund Kommune fra El kraft er stipulert for 1991

10 GWh Energibruk i dag Forbruk av Elektrisk kraft i Haugesund kommune Jord- og skogbruk Industri Privat tjenesteytende Offentlig tjenesteyting Fritidsboliger Private husholdninger Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Haugesund

11 GWh Energibruk i dag Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper Private hushaldningar Primær- næring Priv. tenesteyting Off. tenesteyting Industri Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper

12 Energibruk i dag Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Totalt energibruk pr. innbygger. * eksklusiv kraftkrevende industri. Kilde OED faktaheftet 2002

13 Haugesund Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Karmøy Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT

14 Energibruk i dag for husholdninger Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002

15 Haugesund Karmøy Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT

16 Forventet utvikling i energibruk GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass Forutsetningene i prognose for fremtidig energibruk Elektrisitet 0,96 % årlig økning Oppgitt av nettselskapet. Olje 1,0 % årlig økning Samråd med NOU 1198:11, Energi og kraftbalansen mot Gass 2,0 % årlig økning Fokus på naturgass, øker også interessen var bruk av annen gass som propan. Bio 2,0 % årlig økning Høyere el.priser gir økning i vedforbruk til oppvarming i boliger.

17 Framtidige utfordringer Vi bruker i alt for stor grad elektrisk kraft til oppvarming - vi er lite energifleksibel Stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming Øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder

18 Framtidige energiløsninger Kommunen har tilgang på naturgass og mulighet for kraftproduksjon i kombinasjon med varmeproduksjon (kogenereringsanlegg) Enkle enøk-tiltak kan gi innsparing på 35 GWh på kort sikt (tilsvarer ca 8 % av elforbruket) Den mest miljøvennlige kwh, er den du har klart å la være å bruke

19 Vårt gull Vårt arvesølv Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Kull Olje Gass Bio/avfall Vann Vind Hav Sol U ts l i p p Primærenergikilder Energitjenester Lys Arbeid Kjøling Oppvarming T ap

20 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Vannbåren varme: Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder Vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i nybygg over en viss størrelse samt ved større rehabiliteringer Vannbåren varme er med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger Kommunen kan gå foran med et godt eksempel

21 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Fjernvarme 1: Bygg med vannbåren varme kan tilknyttes et fjernvarmenett Avstander og mangel på kunder med vannbåren varme begrenser utbyggingsmulighetene Mulighetene for utbygging bør vurderes ved nye utbygginger av boligfelt og servicebygg (Økt støtte til utbygging av fjernvarme fra 2005?) Fjernvarmeanlegg kan være basert på ulike typer energikilder (biobrensel, avfall, spillvarme, varmepumpe i sjø, gass, osv.)

22 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Fjernvarme 2: Etablert infrastruktur for fjernvarme i Skåredalen Utredning i 2001 om fjernvarme i Haugesundsområdet (kundegrunnlaget ligger syd for Haugesund sentrum, varmesentral kan plasseres ved Norheim basert på naturgass/elektrisk,og/eller på Spanne ved basering på energigjenvinning av avfall og med) reserve/spisslast ved gasskjeler) Lave kraftpriser vanskeliggjør lønnsomme fjernvarmeanlegg Parallell utbygging av infrastruktur for fjernvarme og naturgass er ikke lønnsomt (særlig ved lite kundegrunnlag)

23 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Bruk av avfallsenergi: Muligheter for avfallsforbrenningsanlegg med fjernvarmenett på Spanne Prosjektet kan løse framtidige deponiproblemer i regionen

24 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Bruk av gass: Utbygd distribusjonsnett for lavtrykk naturgass i kommunen Byggefelt hvor gassrør blir lagt frem til boligen Stort potensiale for bruk av naturgass i husholdninger (oppvarming rom, tappevann og til bruk i matlaging) næringsbygg og industriprosesser (erstatte miljøbelastede oljekjeler, oppvarming som strålevarme i lagerhaller, idrettshaller, veksthus, kjøpesentre osv) Konkurransefordel å tilby næringstomter tilrettelagt for naturgass Naturgass kan også tilbys som flytende naturgass (LNG) eller som komprimert naturgass (CNG) Kogenereringsanlegg for produksjon av både elektrisitet og varme kan være aktuelt

25 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Bruk av spillvarme: Ofte store potensialer, men vanskelig eller ulønnsomt å utnytte Kan i tillegg til oppvarming gi grunnlag for ny næring som akvakultur og veksthus Haugesund Sjukehus kan ha overproduksjon av steamdamp (overskuddsenergien kan med fordel nyttes i flere nærliggende bygg som har kort avstand til sykehuset, og som allerede har vannbårne varmesystem installert) Kartlegging av tilgjengelig spillvarme i kommunen, temperaturforhold og utnyttelsesmuligheter

26 Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål Varmepumper: Reduserer bruk av elektrisitet til oppvarming Erstatter oljeforbruk eller vedforbruket i boliger Vestlandsklima gunstig for luft/luft varmepumper Varmepumper sjø/vann godt egnet pga jevn og høy sjøtemperatur og god varmekapasitet i vann Varmepumper sjø/vann bør vurderes for større bygg nær sjø Kunstisbane i Haraldsvang kan gi muligheter for gode energiløsninger (kuldeanlegget i kombinasjon med varmepumpe kan også gi betydelig energigevinst i form av varme)

27 Samspill mellom kommune og energiaktører I stortingsmelding 29 ( ) (Energiloven) understrekes behovet for tettere samarbeid mellom kommune og områdekonsesjonær Bedre koordinering av planlegging etter plan- og bygningsloven og energiloven Lokale energiutredning med offentlige årlige møter er et verktøy som legger til rette for et slikt samarbeid

28 Veien videre, hva nå? Referat fra møtet skal offentliggjøres Energiutredningen skal oppdateres årlig Årlig lovpålagt offentlig møte Løpende utveksling av informasjon mellom kommune og områdekonsesjonær Endringer i kommuneplan, reguleringsplan og byggesaker Vurdering av energiløsninger i forkant av utbygging Kompetanseheving på energisystemer Klarere kobling mellom Energiloven og kommunal energiplanlegging etter Planog bygningsloven Generell kompetanseheving på energisystemer og energibruk