Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Transkript

1 Bygglinjas fagdag 29. mars 2006 Bygningsenergidirektivet nye standarder for energibruk i bygg Siv.ing. Thor Lexow Eurokoder nye europeiske prosjekteringsstandarder Siv.ing. Steinar Leivestad 29. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering (NAS) Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) Norges Standardiseringsforbund (NSF) Norsk Teknologisenter (NTS) Etablert i 2003, ca. 70 ansatte Utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet Fastsetter årlig ca nye Norsk Standard Norges medlem i CEN og ISO

2 Markedsområde BAE Største markesområde i Standard Norge Tre største Konstruksjonsteknikk Juridiske (kontraktsstandarder) Beskrivelsessystem - NS 3420 Stor aktivitet - ca. 125 pågående prosjekter Anslagsvis delprosjekt BAE-næringen stor egeninnsats Næringens egeninnsats anslått til 35 mill./år Ca aktive eksperter fra næringen Mange standarder Totalt ca standarder på BAE-området Ca. 800 betydning for norske lover og forskrifter Ca. 450 gyldige norske (NS) Utfordring å holde oversikt? Markedsområde BAE - virksomhetsområder Konstruksjonsteknikk mur, betong, aluminium, stål og tre Kontrakter og blanketter NS 3420 beskrivelsessystem Akustikk, støy og vibrasjoner Brannsikring Byggematerialer og -produkter Digital byggeprosess Energi og varmeisolering Forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk Inneklima, ventilasjon og varmeanlegg Miljø og HMS Vannforsyning, sanitær og avløpsteknikk

3 Internett Felles web-portal med øvrige organisasjoner

4 Standarder hva er det? NS 3420 NS-EN ISO NS-EN ISO 8537 NS 9403 NS-EN ISO 8599 NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO NS-EN ISO Standarder er omforente retningslinjer, krav, spesifikasjoner og regler og benyttes som: spesifikasjon ved kjøp og salg spesifikasjoner i offentlige anbud retningslinjer for krav til varer og tjenester regler for prøving, sertifisering og akkreditering regler som grunnlag for oppfølging av nasjonale lover og forskrifter

5 Eksempler Arkstørrelser og dokumentutforming Elektriske apparater Installasjoner og konstruksjoner Kvalitetsstandarder/Miljøstandarder Leker og lekeplassutstyr Maskiner Mobiltelefoni, nettverk (f.eks. GSM) Bankkort Renhold Skruer og mutre PBL og teknisk forskift Lovverket: PBL TEK REN Funksjonskrav og krav til ytelse Få spesifikke krav bygg som du vil bare det er godt nok Løsninger må dokumenteres Norske Standarder svært viktig referanse Standarder er ikke en del av lovverket Krav i PBL og TEK anses som oppfylt hvis man følger Norske Standarder Standarder verktøykasse for å oppfylle lovverket

6 Bruk av europeisk standard Frivillig standard standard oppnådd ved enighet mellom interesserte deltagere (kan også være myndigheter) men uten pålegg fra myndigheter Harmonisert/mandatert standard standard bestilt av EU-kommisjonen for å regulere forhold mellom produsent/forvalter og myndighet på basis av mandat fra myndighet Harmonisert standard EU-kommisjonen gir et mandat til CEN om å utarbeide en harmonisert standard. En harmonisert standard er en teknisk spesifikasjon for et produkt eller produkttype som beskriver krav til egenskaper og attestasjonsprosedyrer relatert til ett eller flere direktiver. En produsent har rett til å CE-merke et produkt dersom det oppfyller bestemte krav i en harmonisert standard.

7 Mandatet til CEN For å hjelpe medlemslandene i arbeidet med å implementere Bygningsenergidirektivet lages det standarder som gir: retningslinjer for energirammer og metoder for å beregne den totale energiytelsen til nye og eksisterende bygg metoder for å energimerke bygg metoder for inspeksjon av kjeler, varmesystemer og luftbehandlingsanlegg

8 Bygningsenergidirektivet krever standarder Nye energikrav og krav til dokumentasjon i ny byggeforskrift vil kreve at dagens (mangelfulle) metodikk forbedres og det er behov for nye nasjonale standarder for energiberegninger Liten hensikt med nye krav til bygninger energibruk dersom det ikke samtidig settes krav til standardiserte beregningsmetoder og dokumentasjon BEREGNINGSVERKTØY Direktiv og standarder EU-direktiv Mandat CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Norsk Standard Verktøy

9 Inndeling av standarder for bygningsenergidirektivet Område 1: Omfatter beregning av primær energibruk i bygninger Område 2: Omfatter beregning av levert energi (kjøpt energi) Energiproduksjon Område 3: Omfatter beregning av netto energi for varme, ventilasjon og kjøling Område 4: Støttestandarder (klimadata, brukerdata, inneklima, U-verdier etc.) Område 5: Omfatter måling og verifikasjon av energiytelse (bygningers tetthet, termografering, inspeksjon av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg) Bygningsegenskaper 1 2 passiv solvarme passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys 5 Egenprodusert fornybar energi Energiomdanning bidrag i prim.energi eller CO 2 varmebehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov 3 BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV 4 ENERGI- OG VARMESYSTEM systemtap Diverse elektrisk utstyr 6 internt varmetilskudd Energiomdanning CO 2 - utslipp Primærenergi 7 Netto energibehov til varme, ventilasjon, VV, belysning og kjøling. Levert energi (kjøpt energi) Retning for energiberegning

10 Noen viktige standarder under utvikling: pren Metoder for å uttrykke energiytelse og energiattestering av bygg pren Bedømmelse av energibruk og definisjon av indikator for energiytelse pren Totalt energibehov, primærenergi og CO 2 - utslipp pren ISO Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling pren Kriterier og valideringsprosedyrer for beregning av energibehov til varme og kjøling Eks. modell av bygning for varmegjennomgang pren ISO 13789

11 pren ISO Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming og -kjøling Basisstandard for et beregningsprogram Omfatter beregningsmetoder for å bestemme måneds og årsforbruk av energi til varme og kjøling Omfatter tre metoder: forenklet times-, måneds- og sesongberegninger for både kjøling og varme Inneholder regler inndata og grenseverdier for dynamiske simuleringsprogrammer Krav til dokumentasjon av indata og resultat Energimerking av bygg - pren Krav til hva energiattesten skal omfatte, og hva som skal dokumenteres Anbefaling for utformingen av energimerket med energiytelsesindikator og klasifisering av energiytelse. Bygninger som utføres etter 2006-kravene bør være i klasse A - C. Ca. 50% av bygningsmassen vil være mellom klassene A-D, og ca. 50% vil være i klassene E-G.

12 Før: Beregning av bygningers energibruk (til varme og ventilasjon) NS utg Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon NS utg Bygningers energi- og effektbudsjett - kontroll av budsjett (energioppfølging ET-kurve) - veiledende verdier for energi- og effektbehov (normtall) Etter 2006: Beregning av bygningers totale energibruk, energimerke og inspeksjon NS-EN ISO 13790, NS-EN ISO 10211, NS-EN ISO 13370, NS-EN ISO 12831, NS-EN ISO 6946, NS-EN ISO 10077, NS-EN 15315, NS-EN ISO 14683, NS-EN ISO 13789, NS-EN ISO 13786, NS-EN 13947, NS-EN ISO 10456, NS-EN 12524, NS-EN 13465, NS-EN 15217, NS-EN ISO 13791, NS-EN 13799, NS-EN , NS-EN , NS-EN ISO (1-6), NS-EN ISO 7345, NS-EN ISO 9288, NS-EN ISO 9251, NS-EN ISO 12792, NS-EN 12599, NS-EN 13829, NS-EN 12569, NS-EN Programvare for beregning og dokumentasjon (database for byggdata, klimadata, forskriftskrav, beregningsmoduler, skjemaer, energimerke etc.) Dokumentert energiramme Energiattest Inspeksjonsrapport

13 Data for beregning standardiserte, variable, veiledende og dokumenterte 1. Bygningsspesifikke data Bygningstyper (NS 3457 Bygningstypetabellen) Varmegjennomgangskoeffisienter (U-verdier) Vindus- og dørareal Tetthet (klimaskjerm) Varmekapasitet Solskjerming 2. Installasjonsspesifikke data Varmegjenvinnerens virkningsgrad Kjølevirkningsgrad Vifter, SFP Varmesystem og pumper Varmetap fra varme- og varmtvannssystemet Belysning Automatikk 3. Brukerspesifikke data Driftstider Romtemperaturer Ventilasjonsluftmengder Tilluftstemperaturer Varmt tappevann Belysning Varmetilskudd fra personer og utstyr Generelle krav til beregningsmetoden 1. Må kunne fremskaffes innen rimelig tid for implementeringen 2. Må være åpent tilgjengelig - i praksis basert på EUstandarder (pren ISO 13790) 3. Må være repeterbart - forskjellige brukere samme resultat 4. Resultatet må være enkelt å kontrollere 5. Må være teknisk robust - grensesnitt, plattform, selvstendig program 6. Må ta hensyn til standardiserte inndata knyttet til ulike bygningstyper 7. Må være rimelig og kreve minst mulig ressurser av brukerne 8. Må være stabil over tid og lett å oppdatere ved endringer

14