NS Passivhus yrkesbygg Status og fremdrift

Transkript

1 Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og miljø Onsdag 5. januar 2011 NS Passivhus yrkesbygg Status og fremdrift Mats Eriksson

2 Standardiseringen i Norge Standardiseringen i Norge består av fire organisasjoner, hvorav Standard Norge er den største med ca. 75 medarbeidere. Det er ett felles salgs- og markedsføringsselskap og tre organisasjoner som jobber med å utvikle standarder innenfor sine fagområder. Standard Norge Norsk Elektroteknisk Komite Standard Online AS Post- og teletilsynet

3 Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003, ca. 75 ansatte Drives etter prinsippet om non-profit Utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet Fastsetter årlig ca nye Norsk Standard Norges medlem i CEN og ISO Standard Online er standardiseringens felles salgsselskap

4 Hvorfor arbeide med standardisering? Økt Globalisering medfører økt bruk av overnasjonale standarder Over 97 % av alle Norsk Standard fastsatt i 2008 var av europeisk (EN) eller internasjonal (ISO) opprinnelse Alle europeiske standarder (EN) blir fastsatt som Norsk Standard (NS-EN) Ca. 30 % av alle europeiske standardiseringsprosjekter er mandaterte, dvs. knyttet til et EU-direktiv/forordning EU er en sterk driver for Norsk Klima-, Energi- og Miljøpolitikk

5 Direktiv, lovverk og standarder EU direktiv/forordning Mandat CEN EN-standarder Nasjonalt Lov Forskrift Veiledning med nasjonale krav og metoder Verktøy Norsk Standard

6 Etablerte mål og virkemidler i EU Klimapakken EU % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte klimagassutslipp -Kvotehandelsdirektivet -Decision 406/2009/EC 20 % energieffektivisering -Handlingsplan (2006) -Økodesigndirektiv -Kogenereringsdirektivet -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energitjenestedirektivet

7 Standarder benyttes bl.a. som: Krav til varer, tjenester, produkter og materialer Spesifikasjon ved kjøp og salg Spesifikasjoner i offentlige anbud og anskaffelser Regler for prøving, sertifisering og akkreditering Verktøy for lover og forskrifter

8 Bygningsenergidirektivet fra 2002 er implementert i Norge Bygningsenergidirektivet Beregningsmetode for energiytelse Minstekrav til energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjon av tekniske anlegg NS 3031 TEK10 Energimerking Energivurdering

9 Standardisering - Komiteer Standardiseringsarbeidet er organisert i prosjekter som styres av standardiseringskomiteer. Nasjonalt er det ett nivå av komiteer. Internasjonalt organiseres arbeidet i tekniske komiteer med underliggende arbeidsgrupper. Det er i disse gruppene standardene utarbeides internasjonalt. Oppgaven til de nasjonale komiteene er enten å utarbeide nasjonale standarder eller å følge internasjonalt standardiseringsarbeid.

10 Komiteer innen energistandarder Komiteleder: Mats Eriksson Sekr.: Thor Lexow Komiteleder: Rolf Ulseth Sekr.: Thor Lexow E ns Ha w r: xo de e le r L ite ho m :T Ko ekr. S SN/K 34 Energi i bygninger SN/K 2 Energ 95 iledel se e lg He d ru a Dr e nn n i a se ar ild M rk r: h o de T le e ite eg m :H Ko ekr. S SN/K 5 Energ 30 is kontr pare akter Komiteleder: Sten Olaf Hanssen Sekr.: Kristoffer Polak SN/K 33 Bygningers varmeanlegg SN/K 100 Ventilasjon og Bygningsenergidirektivet (EPBD) inneklima Fornybardirektivet (REN) Kvotehandelsdirektivet Energitjenestedirektivet Energimerkedirektivet Økodesigndirektivet SN/K 249 Lys og belysning te gs n Kom it Saks eleder: E beha rl ndle end Lille r: K n l ut Lø ien e SN/K 30 Bygningers varmeisolering SN/K 25 Bygningsautomasjon Komiteleder: Hans Boye Skogstad Sekr.: Jose Santos Delgado Komiteleder: Gunnar Syversen Sekr.: Knut Løe

11 SN/K 034 Energi i bygninger Komiteen arbeider med å utarbeide og revidere nasjonale standarder som omfatter energi i bygninger, slik som: NS 3031:2007 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger NS 3701:2011 (?) Kriterier for passivhus og lavenergihus - Yrkesbygg Den følger dessuten opp annet internasjonalt arbeid med relevans til energibruk i bygninger og standarder knyttet til relevante EU-direktiver.

12 SN/K 034 Deltakere Andreas Aamodt, Norsk teknologi Ann Kristin Kvellheim, Enova Ann Magritt Larsen, Statsbygg Are Rødsjø, Husbanken Arild Gustavsen, NTNU Brynjulf Skjulsvik, NBEF Dag Refling, HLF Erling Weydahl, RIF og NP Gunnar Grini, BE Hilde Sæle, BE Ida Bryn, RIF John A. Bakke, Byggevareindustrien Lars Løkke., Lavenergiprogrammet Lars Myhre, Boligprodusentene Mats Eriksson, komiteleder NN, Arkitektbedriftene Ole-Petter Haugen, EBA Petter Nøstdal, EBA Rolf Ulseth, NTNU Stein Stoknes, NAL Thor E. Lexow, sekretær Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk Vojislav Novakovic, ISO/TC 163/SC 2 William Rode, NVE

13 Norsk Standard for beregning av bygningers energiytelse NS 3031

14 NS 3031:2007/A1:2010 Endringsblad NS 3031:2007/A1:2010 ble fastsatt i oktober Endringsbladet omfatter endringer som er tilpasset nye energikrav i TEK 10 samt NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger og NS-EN Bygningers termiske egenskaper Bestemmelse av bygningers luftlekkasje Differansetrykkmetode. TEK 10 gir overgangsbestemmelser frem til Fordi TEK 07 er knyttet opp mot NS 3031:2007 (dvs. uten endringsblad) så vil NS 3031:2007 og endringsbladet eksistere side om side fram til denne dato. Endringsbladet vil bli innarbeidet i NS 3031 når overgangsbestemmelsene gitt i TEK 10 er utgått. For daterte referanser til NS 3031 gjelder bare utgaven som er nevnt. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven av NS 3031 (innbefattet endringsblad).

15 Internt varmetilskudd - Endring i NS 3031:2010 a b Verdier for belysning skal som hovedregel benyttes ved kontrollberegning mot offentlige krav. Dersom det benyttes styringssystem for utnyttelse av dagslys eller styringssystem basert på tilstedeværelse, kan varmetilskuddet fra belysning reduseres med 20 %. Eventuelt kan andre verdier for belysning dokumenteres gjennom beregninger etter NS-EN eller tilsvarende Verdiene for utstyr, varmtvann og personer brukes for kontrollberegning mot offentlige krav.

16 NS 3031 kjernen i energiberegning Kriterier Beregning Resultat Dokumentasjon Inneklima NS-EN Passivhus NS 3700 NS 3701 Energikrav TEK Energimerke A-G NS Varmetapstall - Netto energi - Levert energi - Endringer - Tilpasninger - Alternative løsninger Kriterier oppfylt? Nei - Rapport Ja - Erklæring - Energiattest

17 EPBD Metodikk for beregning av energiytelse

18 NS 3031 passiv solvarme Baseres på Europeiske Standarder Egenprodusert (CEN/EN) passiv kjøling naturlig ventilasjon dagslys fornybar energi bidrag i prim.energi eller CO2 internt varmetilskudd 2 ENERGI- OG VARMESYSTEM oppvarmingsbehov ventilasjonsbehov varmtvannsbehov belysningsbehov kjølebehov BYGNINGS- OG BRUKERKBEHOV 1 systemtap Diverse elektrisk utstyr Netto energibehov Retning for energiberegning i NS 3031 Levert energi (kjøpt energi) En om

19 NS 3031 Energibudsjett Netto energibehov (beregnet)

20 NS 3031 Levert energi (beregnet/målt) Energivare Levert energi (kwh/år) 1. Elektrisitet 2. Olje 3. Gass 4. Fjernvarme 5. Biobrensel 6. Annen energivare Totalt levert energi Sum 1-6 Spesifikt levert energi (kwh/(m2/år))

21 NS3031 Årsvirkningsgrad - Effektfaktor Tillegg B (informativt) veiledende inndata B.9 B.9 B.10 B.10 B.9 B.11

22 NS 3031 Tabell B9-11 Veiledende systemvirkningsgrader og årseffektfaktorer Kjelanlegg osv. ηsystem = ηproduksjon x ηdistribusjon x ηregulering Varmepumper og kjøleanlegg COPsystem = COPproduksjon x ηdistribusjon x ηregulering

23 NS-EN En serie på 13 standarder for å beregne varme- og kjølesystemers energienergibehov og systemvirkningsgrader. NS 3031:2007 krever at man skal benytte årsgjennomsnittlig effektfaktorer gitt i tabell B.9 til tabell B.10 for varmeanlegg og tabell B.11 for kjøleanlegg dersom de ikke kan dokumenteres etter NS-EN 15316serien eller etter tilsvarende metoder. Standardene i NS-EN serien er ikke oversatt til norsk og et til dels kompliserte å bruke. Verdiene som finnes i tabell B.9 til B.11 i NS 3031:2007 er i dag ikke dokumenterte og ble også fremskaffet før standardene i NS-EN 15316serien ble fastsatt. Standard Norge har fått flere tilbakemeldinger om at verdiene ikke riktige i alle sammenhenger og at verdiene ikke er konsistente med det man vil få ved beregning etter NS-EN Standard Norges komité SN/K 34 Energi i bygninger har anbefalt at det bør utarbeides nye tabellverdier/formler som erstatning for tabell B.9 B.11 i NS 3031.

24 REVIDERT TABELL B9 (Forslag)

25 REVIDERT TABELLER B9-B11 Det foreligger en rapport som omfatter et forslag til reviderte systemvirkningsgrader. Metodikken, forutsetningene og resultatene gjenspeiler ikke komiteens anbefaling men rapporten vil være grunnlag for det videre arbeidet med å utarbeidingen av nye systemvirkningsgrader for NS SN/K 34 mener at vi trenger bedre tabeller for sjablongverdier og i tillegg dataprogrammer for å beregne systemvirkningsgrader dersom dette skal gjøres mer nøyaktig. Det er vedtatt å jobbe videre med å lage en prosjektbeskrivelse som skal omfatte nye systemvirkningsgrader i NS 3031 der man må se nøye på beregningsforutsetninger, modellbygninger osv.

26 Norsk Standard for lavenergiog passivhus NS 3700:2010 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger

27 NS 3700 Krav til maksimalt energibehov for oppvarming beregnes etter metoden i NS 3031 Beregning utføres med klimadata for kommunen der bygningen plassers Krav til maksimalt varmetapstall (transmisjon, ventilasjon og infiltrasjon) Minstekrav til kuldebroer, komponenter og utstyr Krav til energiforsyning, andel av levert energi fra andre energivarer enn el. og fossile brensler Prøvningsmetoder ved ferdigstillelse som lekkasjeprøving (NS-EN 13829) og termografi (NS-EN 13187)

28 NS 3700 Definisjoner Romoppvarming Oppvarming Ventilasjonsvarme Varmebehov Varmtvann Krav til energibehov til oppvarming

29 NS 3700 Passivhus oppvarming

30 NS 3700 Lavenergihus oppvarming

31 TEK 2010 Energirammer

32 NS Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Arbeidet basert på SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 42 er startet opp AG1 Nivå, klimatilpasning og internlaster Klimakorrigering Arealkorrigering for mindre yrkesbygninger Samtidighet og effektivitet for belysning og utstyr AG2 Energiforsyningskrav Kraven i TEK må selvfølgelig oppfylles Elektrisitet kan i fremtiden være grønn, det kan derfor bli galt å sette krav til bruk av spesielle energivarer. Kompromiss - en faktor for andelen fossile- og fossilbaserte energivarer AG3 Luftmengder reduce Ventilation / Behovsstyrt ventilasjon Følger prinsippene i NS 3700 Kommer i løpet av 2011 (?)

33 TU 20 Mest lest i 2010 Passivhus er teknologisk overmot Passivhus kan være helseskadelig Passivhus reduserer ikke utslipp Nye forskrifter får krass kritikk OVERMOT: Jan Vilhelm Bakke tror ikke byggenæringen er i stand til å oppfylle så strenge kvalitetskrav som passivhus krever for å fungere som de skal

34 Mer kontrollert ventilasjon motvirker passivhusfukt SINTEF har kartlagt risikoen for økt omfang av fuktskader ved økt isolasjonstykkelse, noe som er en konsekvens av skjerpede myndighetskrav til energibruk. Konklusjonen i en ny rapport er at risikoen for fuktskader og muggvekst i teorien øker noe, men at de positive effektene av bedre og mer kontrollert ventilasjon, som også er en konsekvens av de samme myndighetskrav, er større. Krav til varmegjenvinning og balansert mekanisk ventilasjon vil i praksis føre til en mer kontrollert ventilasjon, og at minimumskravet i større grad vil oppnås enn hva som har vært tilfelle tidligere. Bedre ventilasjon vil gi lavere fuktinnhold i innelufta, noe som vil redusere muggvekstrisikoen. Disse positive effektene er trolig større enn de negative effektene av at ytre del av konstruksjonen blir kaldere. SINTEF Byggforsk Prosjektrepport

35 Luftmengder yrkesbygninger Kilde: Kriterier for passivhus- og lavenergibygg Yrkesbygg SINTEF Byggforsk prosjektrapport 42

36 Varmepumper i lavenergiboliger og pa SINTEF Energi AS og COWI AS arrangerer 23. februar et fagseminar i Oslo hvor temaet er bruk av varmepumper i lavenergiboliger og passivhus. Varmepumper representerer en lovende teknologi for energieffektiv og miljøvennlig oppvarming og beredning av varmt forbruksvann i boligbygg av lavenergi- og passivhusstandard. Det er i de senere årene utviklet teknologi som er spesielt tilpasset denne typen bygninger. Varmepumper med karbondioksid (CO2) som arbeidsmedium kan med høy effektivitet levere varmt tappevann i ønsket temperaturområde (60-80 C) uten behov for ettervarming. Det finnes også CO2-varmepumper som kan benyttes til kombinert romoppvarming og varmtvannsberedning.

37 Typisk løsning Varmeisolering: Ca. Ca. Ca. Ca cm i - 50 cm i cm i vegg cm i skråtak flatt tak gulv på grunn Vinduer/dører U = 0,80 W/(m²K) g = 0,5 Termisk tyngde: Småhus lette Leilighetsbygg mellomtungt Ventilasjon: 82 % varmgjenvinning 1,2 m³/(hm²) småhus 1,48 m³/(hm²) leilighetsbygg

38 Bellona i nytt hus Et av Norges mest energieffektive kontorbygg, godt innenfor kravet til energimerke A. Det er fasiten for Bellonas nye hjem, som ble tatt i bruk Energimerke A Høyisolert og tett Høyeffektiv varmegjenvinning Behovsstyring Termisk masse Solfangere, grunnvarmepumpe og fjernvarme Bellona-bygget, Oslo 67 kwh/m2

39 Forslag til kriterium til energiforsyning i NS 3071