Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre. Kursdagene NTNU STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Transkript

1 Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima-og miljøperspektiv. Veien videre Kursdagene NTNU STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

2 BYGGEFORSKRIFTEN (TEK) Hva oppnådde vi med 07-revisjonen? Hvordan bør forskriften videreutvikles? Langsiktige målsetninger?

3 Hva oppnådde vi med 07-revisjonen? tydelig beskrivelse av hvordan nye bygg bør innrettes klarere skille mellom energireduksjon og energiomlegging bedre bygningskropp (robuste og langlivede energikvaliteter) favorisering av fornybare og CO2-frie varmeløsninger målrettet produktutvikling økt fokus- økt kunnskap enklere tilsyn

4 De gode resultatene betinger også: Adferdsendring på byggeplass Nøyaktig utførelse for å redusere uønskede luftlekkasjer og kuldebroer God uttørking av stenderverk før innebygging for å unngå fuktproblemer og muggvekst Økt kommunalt tilsyn og bruk av uavhengig kontroll Foto: Svein Magne Fredriksen

5 Erkjennelse: Ambisjonsnivået for næringsbygg burde vært høyere Behov for tilleggsgrep for å unngå mye glass i fasaden Behov for snarlig revisjon

6 Opplagt grep: Øke krav til varmegjenvinning i næringsbygg. Trolig tilbake til nivået foreslått i høringen i dvs. 80 %.

7 Ny utredning fra SINTEFByggforsk legges til grunn: Bredt sammensatt referansegruppe Høringsmøte i slutten av januar 2009.

8 SINTEFByggforsk foreslår : Varmegjenvinningsgrad for næringsbygg: 80% Krav til gjennomsnittlig U-verdi for fasade Maksgrense for produkt av systemsolfaktor og glassareal/solbelastet gulvareal

9 BE vurderer: Krav som mer direkte begrenser bruk av ufornuftig store mengder glass (bruk av velkjente parametre) Begrense omfordelingsmulighetene i energitiltaksmodellen Låse innblåsningstemperaturen (vil forutsette rev..av NS 3031) Høyne standardverdier for normaliserte kuldebroverdier (vil forutsette rev. av NS3031)

10 Andre viktige føringer for videreutvikling av byggeforskriftene- Klimaforliket Ot.prp nr. 45 ( ) Regjeringsoppdraget Klimakur Revidert EU-direktiv Stadig ønske om forenkling.

11 Klimaforliket om energiomlegging: innføre krav om fleksible energisystemer i offentlige bygg over 500 kvm forberede forbud mot installering av nye oljefyringsanlegg

12 Forventede endringer i bestemmelser om fjernvarme: Tilknytningsplikt vil fremgå av planbestemmelsene Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre

13 Når vil første revisjon skje? Ot.prp nr.45 behandles av Stortinget i februar. Nye forskrifter (TEK,GOF, SAK) må foreligge når ny lov trer i kraft ; trolig TEK: Justerte krav vedr. energieffektivitet + innstramming i krav vedr. energiforsyning

14 Senere revisjoner kravsnivået skal revideres minst hvert 5.år jevnlige skritt i retning passivhusstandard økt fokus på installasjonstekniske tiltak (for eksempel behovsstyring av lys og ventilasjon) håp om enklere dokumentasjon av unngått kjølebehov nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter

15 Bygningsmodeller Energitiltak RAMME- Brukeravhengige data KRAV Klimadata

16 Lavenergiprogrammet Samarbeid mellom næring og myndigheter om å nå felles mål Tidsramme på 10 år Delmål : En stor andel av nye bygg skal ha passivhusstandard

17 Revidert EU-direktiv underveis: Fortsatt direktiv- ikke forordning; dvs. stor frihet i nasjonal implementering Viktigste skjerpinger allerede innført i Norge (krav til rehab.tiltak under 1000 kvm, krav til mer aktiv vurdering av varmeløsninger ) Forutsetter nasjonale planer for andel lavenergi/nullenergibygninger Tydeligere mht. regulering av CO2 utslipp og bruk av primærenergi

18 SEKTORANSVAR En stor del av den nødvendige klimagassreduksjonen må finne sted i byggsektoren