Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Transkript

1 Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

2 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

3 Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning

4 Energitiltak TEK 97 Revisjon TEK 2007 Samlet glass- vindus- og dørareal U-verdi yttervegg U-verdi tak U-verdi gulv på grunn og mot det fri Gjennomsnittlig U-verdi for glass, vindu og dører U-verdi glassvegger og glasstak Kuldebroer Tetthet Varmegjenvinning av ventilasjonsluft Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte (SFP) 20 % av bygningens bruksareal 20 % av bygningens bruksareal 0,22 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K (20 cm isolasjon) (25 cm isolasjon) 0,15 W/m2 K 0,13 W/m 2 K (25-30 cm isolasjon) (30-35 cm isolasjon) 0,15 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K (20 EPS isolasjon) (20-25 cm EPS og kantisolasjon) 1,6 W/m 2 K 1,2 W/m 2 K (2-lags vinduer) (2-lags vinduer med lavemisjonsbelegg, gassfylling og isolert karm) 2,0 W/m 2 K Faller bort samme krav som for vindu Inkludert i U-verdien for 0,03 W/m 2 K for småhus bygningsdelene 0,06 W/m 2 K for andre bygg 4.0 luftvekslinger per time 1,5 luftvekslinger per time (småhus) 2,5 luftvekslinger per time 3.0 luftvekslinger per time for småhus. (andre bygg inntil to etasjer) 1,5 luftvekslinger per time (andre bygg over to etasjer) 60 % 70 % Ingen krav 2,0 / 1,0 kw/m 3 s (dag/natt) i næringsbygg 2,5 KW/m 3 s i boliger Kjøling Minst mulig kjølebehov Lokalkjøling skal unngås Temperaturstyring Ingen krav Natt og helgesenking av innetemperatur til 19 grader (17 grader for idrettsbygg)

5 Energi og klimaeffekt 2017 / (2019) 2027 / (2029) Årlig energibesparelse: 4-4,5 TWh 8-9 TWh 1,4 mill. tonn CO 2 2,8 mill. tonn CO 2 + Energiomlegging: 0,7 mill. tonn CO 2 1,4 mill. tonn CO 2 = Totalt: Foto: Harald Pettersen/Statoil

6 Utfordringer Adferdsendring på byggeplass Forskriftskrav til tetthet og kuldebroer Økt isolasjonstykkelse i vegg, tak og gulv setter krav til god fuktkontroll Produksjon av 2-lags vinduer med U- verdi 1,2 W/m 2 K isolert karm, lavemisjonsbelegg og gassfylling Energikrav og inneklimakvaliteter må sees i sammenheng gode løsninger på ventilasjon (luftkvalitet og temperatur) og dagslys Energiforsyning må være med i prosjekteringen fra starten av Kommunalt tilsyn på energiområdet må styrkes Foto: Svein Magne Fredriksen

7 Mål lekkasjetallet! Forenkelt måleutstyr kan brukes underveis og ved ferdigstillelse for å være sikker på at forskriftskravene til tetthet nås.

8 God fuktsikring Bygg med tørre materialer (gi materialene tid til å tørke ut) Bruk elektronisk fuktmåler og avfukter Vurdering om bygging bør skje under telt Foto: Byggmesteren / Oscar Ims

9 Omlegging til produksjon av vinduer med U-verdi < 1,2 W/m 2 K Produksjon av 2-lags vinduer med U-verdi 1,2 W/m 2 K krever isolert karm, lavemisjonsbelegg og gassfylling Vindusprodusentene v/ Norsk Trevareleverandørers Landsforening fikk tre millioner kroner ved fastsettelse av forskriften. Midlene inngikk i et forskningsprosjekt for å bidra til utvikling av - og omlegging til produksjon av miljøvennlige trevinduer med lav U-verdi. Rapportering fra prosjektet tyder på at det er / blir utviklet bærekraftige løsningene for isolerte karmer av norsk trevindu industri.

10 Høring i kommunalkomitén 30. sept På programmet står blant annet: Norsk Energigassforening: Hvorfor ikke bruke gass til oppvarming i Norge, slik de gjør i Europa? Norsk Petroleumsinstitutt: Skal vi virkelig forby oljefyring? I så fall må vi også likebehandle olje og elektrisitet (fordi elektrisitet produseres fra fossile brensler i Europa). Norsk Elvarmeforening: Elektrisitet er en fornuftig og miljøvennlig oppvarmingsløsning i bygningsmassen! Norsk Fjernvarmeforening: Fjernvarme er miljøvennlig og bør brukes i bygningsmassen! Norsk Teknologi: Varmepumper er bra for miljøet og bør brukes til å vare opp bygg. Det er ingen grunn til at fjernvarme skal ha monopol i konsesjonsområder

11 Hva er argumentasjonen bak våre krav til energiforsyning til bygninger? Redusere utslipp av klimagasser (uheldig med mange små punktutslipp av CO 2 ) Differensiert energiproduksjon og forsyning (mulighet til å utnytte flere energiressurser i Norge - ikke bare elektrisk kraft) Knapphet på elektrisitet (ikke bare på grunn av overføringskapasitet til problemområder, men i Norge og Europa generelt) Norge er en del av et større kraftmarked (der produksjon av elektrisitet i stor grad skjer fra fossile brensler) Frigjøre elektrisitet til el.spesifikke formål (industri, samferdsel i byområder osv) Energifleksibilitet hos forbruker (mulighet til å bruke ulik energiforsyning avhengig av variasjon i energiprisene) Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006

12 Tre for fremtidens bygg - også til varmeformål Solfanger Alle typer varmepumper Fjernvarme og nærvarme basert på flisfyring? Biokjel Pelletskamin Vedovn Biogass (f.eks fra avløp og gjødsel) Ulike løsninger i kombinasjon

13 Brukerundersøkelse 2007:

14 Økt tilsyn på energiområdet Ot.prp. Nr. 45: Om plan- og bygningsloven (byggesaksdelen): Det er etter departementets vurdering likevel nødvendig å innføre plikt til tilsyn på noen bestemte områder for både å sikre et visst minimum av tilsyn, og tilstrebe større likebehandling på noen områder der det kan være aktuelt De områder hvor det innføre plikt til å føre tilsyn bør etter departementets vurdering være: Oppfølging av allerede gitte pålegg Når kommunen er klar over ulovligheter Tema-tilsyn etter nærmere bestemmelser i forskrift gitt av departementet, for eksempel i forbidelse med innføring av nye forskriftskrav, eller der det er behov for særlig innsats. Dette kan f.eks. være aktuelt ved innføring av nye krav (energiløsninger, universell utforming osv) eller ulykker med sammenstyrtning, eller branner.

15 Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk forskrift? Brannsikkerhet 3,05 3,06 2,86 Konstruksjonssikkerhet 2,86 2,86 2,55 Sikkerhet i bruk - 2,91 2,68 Energi 3,14 3,21 3,15 Inneklima 3,16 3,22 3,06 Ytre miljø - 3,08 2,88 Tekniske installasjoner - 2,97 2,76 Brukbarhet 2,96 2,75

16 Lavenergiprogrammet Samarbeid mellom næring og myndigheter om å nå felles mål: effektivisere energibruk til bygg og anlegg sørge for/bidra til en miljøvennlig energiomlegging Virkemidler og aktiviteter: Forbildeprosjekter Investeringsstøtte Formidlering og utvikling av kunnskap Tidsramme på 10 år

17 Lavenergiprogrammet har følgende delmål: Nye bygg Eksisterende bygg Nå lovpålagte minimumskrav Start implementering av til energibruk (TEK 07) energimerkeordning Utredninger om alternative muligheter for energiomlegging skal være gjennomført og piloter/forbildeprosjekter være igangsatt. Utvikling og dokumentasjon av Energiteknisk oppgradering av ytterligere forbedringer, ut over bygninger skal være en del av den TEK 07 systematiske etter- og videreutdanningen samt i læremidlene. Alternative, anbefalte løsninger for energiomlegging skal være en del av den systematiske etter- og videreutdanningen samt i læremidlene. Energimerkeordning fungerer i markedet Ny TEK gjennomføres. En stor andel av bygg som bygges skal være passivhus.

18 Er forskriftskravene så robuste som vi kunne ønske? Nye innspill etter ikrafttredelse reiser spørsmål om hvor enkelt det er å regne seg vekk fra energitiltakene i forskriften. Vi må jobbe videre med å finne den rette balansegangen mellom frihet i prosjekteringen og unngå manipulering med energiberegninger ved å låse dimensjoneringsparametere i forskrift, f.eks: o ventilasjonsvolum, o tillufttemperatur, o maksimalt tillatt tranmisjonsvarmetap I tillegg må forskriften være brukervennlig og forståelig