5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

Transkript

1 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

2 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav til energieffektivitet og energiforsyning. Innenfor hvert kravsområde er det egne sjekklister for henholdsvis dokumenttilsyn og tilsyn på byggeplass. Sjekklisten for dokumenttilsyn med krav til energieffektivitet er delt i to etter hvilken dokumentasjonstype som er valgt; energitiltaksmetoden eller rammekravsmetoden. Kommunen velger selv om den benytter sjekklistene i sin helhet eller kun konsentrerer seg om utvalgte spørsmål. Krav til energieffektivitet kan i prinsippet oppfylles ved bruk av mange ulike løsninger og kombinasjoner av energitiltak i og med at det er tillatt med omfordeling i en viss utstrekning. Det kan derfor registreres manglende oppfyllelse av spørsmålene som foreslås uten at dette nødvendigvis er tegn på at forskriftskrav ikke er oppfylt. I slike tilfeller vil nærmere undersøkelser være påkrevet. En del av spørsmålene vil derfor utelukkende kunne brukes for å spore forhold som gir mistanke om faktiske avvik. Oppbygging av sjekklister Følgende tabell viser hvordan sjekklistene er strukturert: Energieffektivitet Energikrav i TEK10 Energiforsyning Dokumenttilsyn Byggeplasstilsyn Dokumenttilsyn Byggeplasstilsyn Spørsmålene er delt i kategorier som benyttes ved rapportering. Rapportering er nærmere beskrevet under kapittel Hovedkrav energieffektivitet 2. Måleregler 3. Isolasjonsstandard gulv, vegg og tak 4. Vinduskvalitet 5. Kuldebroer 6. Tetthet 7. Kjølebehov 8. Fuktproblematikk 9. Energiforsyning Sjekklistene i word-format kan lastes ned her. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

3 Fig. 4 Sjekklister Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

4 Spørsmål Kommentarer og illustrasjoner Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader Dersom kravet dokumenteres oppfylt ved bruk av energitiltaksmetoden (TEK ) 1 Kan det fremskaffes dokumentasjon som viser at alle tiltakene er prosjektert? Det er totalt 11 ulike tiltak; de fleste tradisjonelle ENØK-tiltak: Samlet glass-, vindusog dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/ m²k U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/ dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/ m²(bra)k for sm 0,06 W/ m²(bra)k for øvrige bygninger Luftetthet: 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for øvrige bygninger Gjenvinning av ventilasjonsluften Boligbygning: Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften Øvrige bygninger: Gjenvinning av 80% av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor 2,5kW/(m³/s) for boligbygning 2,0 kw/(m³/s) for øvrige bygninger TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 1 Hvis nei: Kan det vises ved beregning at underoppfyllelse i ett eller flere tiltak kompenseres ved overoppfyllelse i andre tiltak? Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokalkjøling Natt- og helgesenking av innetemperatur Typisk eksempel på underoppfyllelse kan være at areal av dører/vinduer overstiger 20 % av oppvarmet BRA. Det tillates en viss grad av omfordeling, forutsatt at minstekrav overholdes. Omfordelingsmuligheten er ytterligere noe begrenset for næringsbygg, for å unngå at langlivede kvaliteter i bygningskroppen byttes ut med mindre robuste installasjonstekniske tiltak. TEK andre og tredje ledd Dersom krav til energieffektivitet dokumenteres oppfylt ved rammekravsmetoden (TEK ) 1 Kan det fremvises beregninger som viser standardisert netto energibehov for bygningen Beregninger skal være utført med beregningsprogram basert på beregningsmetodikk og standardiserte inndata (innetemperatur, utetemperatur, driftstider, internlaster med mer) gitt i NS TEK andre ledd 1 Er beregnet netto energibehov lavere enn rammekrav for aktuell bygningskategori? Netto energibehov oppgis i kwh/m2 år. Be om utskrift av gjennomført kontrollberegning. Beregningen skal omfatte alle energiposter, dvs. bygningens totale energibudsjett. Energipostene listes i Tabell 5 i NS3031. Flerfunksjonsbygg skal sonedeles. TEK Er oppvarmet BRA beregnet korrekt? BRA regnes om areal innenfor ytterveggene, uten fratrekk for areal av innvendige vegger. Oppvarmet areal er areal som tilføres varme fra bygningens varmesystem, enten direkte fra TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

6 varmelegemer eller via oppvarmet ventilasjonsluft. Krav til energieffektivitet (krav om at bygningen skal ha et lavt energibehov) TILSYN PÅ BYGGEPLASS Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

7 Spørsmål 1 Er produksjonsunderlaget tilgjengelig på byggeplass? Har alle deler av yttervegg isolasjonstykkelse over eller lik 20 cm? Hvis nei: Sjekk om følgende forhold likevel kan tilsi at krav til energieffektivitet oppfylles: 1. Andre deler av ytterveggen har tykkelse over 20 cm 2. Det benyttes nye, mer effektive, isolasjonmaterialer Har vinduene U-verdi som angitt i produksjonsunderlaget? Er kuldebroer forsøkt unngått, event. isolert? Hvis nei: Sjekk om overoppfyllelse av andre tiltak kan tilsi at krav til energieffektivitet likevel oppfylles Er vindsperresjiktet uten unødig mange skjøter. 6 Er skjøtene i dampsperre og Kommentarer og illustrasjoner U-verdier beregnes som gjennomsnitt for hver enkelt bygningsdel, eksempelvis for ytterveggen. Et av minstekravene er at ytterveggens U-verdi aldri skal være høyere enn 0,22. U-verdi på 0,22 tilsvarer normalt, med dagens isolasjonsmaterialer, yttervegg med en isolasjonstykkelse på 20 cm. Be om produktdokumentasjon. Mrk minstekrav for vindu/karm U-verdi = 1,6 Husk at U-verdien beregnes som gjennomsnitt for alle glass/vindu/dører inkludert karm/ramme. Utkragede betongkonstruksjoner, eksempelvis etasjeskiller og balkonger, er typiske kuldebroer («broer» som leder varmen rett ut gjennom ytterveggen). Minst 10 cm av isolasjon i yttervegg bør ligge på utsiden av alle tunge bærende materialer. Vinduer bør plasseres med ytterkant innenfor isolert sjikt. Vindsperresjiktet er et pustende produkt mellom ytterkledning og isolasjonssjikt. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader SAK bokstav a TEK TEK , bokstav a, nr. 6, Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

8 vindsperre teipet og klemte? Er eventuelle skader reparert tilfredsstillende? 6 7 Er gode tetteprodukter (teip, mansjetter, fugemasse) brukt for å hindre uønskede luftlekkasjer ved gjennomføringer som pipe, ventilasjonskanaler, ol.? For boliger dokumentert etter energitiltaksmetoden: Er flere av følgende tiltak gjennomført for å unngå behov for lokalkjøling (minimumskravet er gjennomføring av tiltak 1) eller 5): 1. utvendig solskjerming på solutsatte vinduer/ glassfelt 2. redusert vindusareal i solutsatt fasade 3. utspring (eksempelvis takutstikk) over store sørvendte glassareal 4. naturlig skjerming (vegetasjon, terreng) av store sørvendte glassareal 5. mulighet for gjennomlufting 6. ingen utvendige flater med høy avsorpsjonsevne 7. innvendige utildekkede tunge konstruksjoner i betong, mur eller lignende Valg av solskjermingsutstyr må balansere ulike krav som dagslystilgang, redusert oppvarmingsbehov og redusert kjølebehov. TEK , bokstav c, nr. 3 8 Er trematerialer (spesielt stenderverk, sviller, sperrer ol) tørket tilstrekkelig før lukking av konstruksjonen? Vises ved fuktmåling. Fuktinnholdet skal være under 20 vektprosent for å unngå problemer med fukt og muggsoppdannelse. TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

9 Krav til energiforsyning (krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke vesentlig del av varmebehovet) DOKUMENTTILSYN Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

10 Spørsmål 9 Kan det fremlegges dokumentasjon/ beregninger som viser at prosjekterte varmeløsninger kan dekke henholdsvis 40 og 60 % av bygningens totale varmebehov, og at disse er basert på andre løsninger enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. 9 Dersom en boligbygning planlegges oppvarmet utelukkende med direktevirkende elektrisitet (panelovner) og vedovn, er det da vist at 1. andre løsninger gir merkostnader over bygningens livsløp? eller 2. totalt varmebehov for boligbygningen, beregnet for standardisert Kommentarer og illustrasjoner 40%-kravet gjelder for bygninger under 500 m2 og 60%- kravet gjelder for bygninger over 500 m2. Varmebehovet omfatter varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt vann. Med alternative varmeløsninger menes her andre varmeløsninger enn de basert på direktevirkende elektrisitet (panelovner og elektrokjeler) eller fossile brensler (olje, naturgass og parafin). Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Se formler i veiledningstekst til TEK fjerde ledd. Beregningen foretas for et livsløp på 50 år for boligbygningen. Installasjonenes levetid settes til 20 år. Varmebehovet omfatter varme til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt vann. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader TEK , andre og tredje ledd TEK fjerde ledd Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

11 klima, er lavere enn kwh pr. år? Krav til energiforsyning (krav om å tilrettelegge for bruk av fornybare og CO2-nøytrale energiløsninger for å dekke en vesentlig del av varmebehovet) TILSYN PÅ BYGGEPLASS 9 9 Spørsmål Er det installert oljekjel for bruk til grunnlast? Er det installert varmekilde basert på fornybar energikilde? Kommentarer og illustrasjoner Oljekjel er kun tillatt installert for å dekke spisslasten (dvs. ca 20 % av varmebehovet). Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. Hjemmel Avvik funnet Avvik rettet Merknader TEK TEK Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet