Ny plan og bygningslov

Transkript

1 Ny plan og bygningslov Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat 1

2 NOU 2005:12 Formål med endringene Forenkling Raskere og enklere prosesser Kostnadsreduksjoner Brukervennlighet Bedre struktur Rolleklargjøring Samordning forhold til andre regler forhold til arealplan lov, forskrift, standarder Foto: Pillgram Larsen 26

3 Universell utforming Mindre dispensasjon, men... Fokus på kvalitet: «få bort byggefeil» Søknadsplikt for alt, bort med meldingene Mer kontroll og mer uavhengig kontroll Obligatorisk sentral godkjenning for kontroll Økt kommunalt tilsyn Ulovlighetsoppfølging Foto: J. Ursin 37

4 Hvorfor? 4

5 5

6 Byggskader 1992: Kr : «Oftest» Kr Sprik: Kr Kr

7 7

8 Universell utforming - en utfordring for byggsektoren Individuelle Samfunnets forutsetninger tilrettelegging 8

9 9

10 10

11 11

12 Globalt byggevaremarked Umulig å se hva varen er god for om ingen troverdig forteller det Små tuer velter store lass 12

13 Globalt byggevaremarked Feil bolt på feil sted. Bygningen falt ned og NCC mistet sentral godkjenning Barn skoldet da steamdusj lakk SINTEF Brannlaboratoriet kunne ikke gå god for brannegenskapene 13

14 Hvordan? 14

15 Flere spor samtidig Produktdokumentasjon Kvalitetssikring Kontroll 15

16 Produktdokumentasjon Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige egenskaper. Produsent eller dennes representant skal sørge for at egenskapene til produktet dokumenteres

17 Kvalitetssikring Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at planog bygningslovgivningens krav er oppfylt

18 Kontroll I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak

19 Egenkontroll er ut Egenkontroll 19

20 Kvalitetssystem er inne Egenkontroll??? 20

21 I et kvalitetssystem inngår også operatørkontroll egenkontroll Det er ikke kontroll etter Egenkontroll 21

22 Obligatorisk kontroll... når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver

23 Obligatorisk kontroll uavhengig av klasse fuktsikring ved nybygging og ombygging av våtrom i alle boliger også fritidsboliger med mer enn én boenhet. SAK

24 24

25 ... ombygging forutsetter et visst omfang av ombyggingen, og at man i arbeidet gjør inngrep som kan medføre fuktskader. Bare fuktsikringen omfattes, ikke konstruksjonen for øvrig. 25

26 Obligatorisk kontroll uavhengig av klasse lufttetthet i nye boliger. også fritidsboliger med mer enn én boenhet. SAK

27 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Bygningsfysikk for prosjektering begrenset til energieffektivitet detaljprosjektering av lufttetthet fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, SAK

28 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Bygningsfysikk for utførelse begrenset til byggfukt, lufttetthet ventilasjon at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert SAK

29 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Konstruksjonssikkerhet for prosjektering begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget lastantakelser stabilitet materialegenskaper, SAK

30 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Konstruksjonssikkerhet for utførelse begrenset til at hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at valgte materialer har egenskaper som bestemt i prosjekteringen SAK

31 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Geoteknikk for prosjektering begrenset til at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og fastsette pålitelighetsklasse SAK

32 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Geoteknikk for utførelse begrenset til at geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at de er fulgt opp rapportert slik som anvist av prosjekterende SAK

33 Obligatorisk kontroll tillegg i tiltaksklasse 2 og 3 Brannsikkerhet for prosjektering begrenset til brannsikkerhetsstrategi/ konsept SAK

34 Norsk Standard eller europeisk standard Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er i samsvar med standard: skal det bare kontrolleres at standardens anvisninger for utvidet kontroll er fulgt. SAK

35 Kontroll etter kommunens vurdering Når det på grunnlag av planbestemmelser forhåndskonferanse søknadsbehandlingen tilsyn anses å foreligge forhold som gjør det nødvendig med kontroll for å sikre kvalitet i det ferdige byggverket SAK

36 Kontroll etter kommunens vurdering Kommunen kan unnta fra kontroll når unødvendig for å sikre at tiltaket er i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan og bygningsloven. Unntak fra kravet om uavhengig kontroll skal fremgå av tillatelsen. SAK

37 Annen «kontroll» er del av kvalitetssikring 37

38 Hvem? 38

39 Ansvarlige kontrollforetak Sentral godkjenning for ansvarsrett er obligatorisk 23 7 Skal oppfylle kravene i forskriftens tredje del SAK

40 Godkjenningsområder for kontroll av prosjektering Tiltaksklasse 1, 2 og 3 i følgende inndeling a) Overordnet ansvar for prosjektering (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) b) Arkitekturc) Utearealer og landskapsutformingd) Oppmålingsteknisk prosjekteringe) Brannkonseptf) Geoteknikkg) Konstruksjonssikkerheth) Bygningsfysikk i) Sanitær, varme og slukkeinstallasjonerj) Ventilasjon og klimainstallasjoner k) Vannforsynings, avløps og fjernvarmeanleggl) Løfteinnretningerm) Lydforhold og vibrasjonern) Miljøsanering 40

41 Godkjenningsområder for kontroll av utførelse Tiltaksklasse 1, 2 og 3 i følgende inndeling a) Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) b) Innmåling og utstikking av tiltakc) Grunnarbeid og landskapsutformingd) Plasstøpte betongkonstruksjonere) Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjonerf) Murarbeidg) Montering av bærende metalleller betongkonstruksjoner h) Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledningi) Taktekkingsarbeidj) Arbeid på bevaringsverdige byggverkk) Installasjon av brannalarm, nødlys og ledesysteml) Sanitær, varme og slukkeinstallasjonerm) Ventilasjon og klimainstallasjonern) Løfteinnretningero) Riving og miljøsanering. 41

42 Uavhengighet Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig SAK

43 Uavhengighet OBS!... annen juridisk enhet... uavhengig kontroll foretak etter norsk standard anses som uavhengig etter planog bygningsloven må ha sentral godkjenning 43

44 Standardisering av kontroll På høring i desember? Flere tillegg i vinter? 44

45 Ikrafttreden Senere ikrafttreden for de obligatoriske kontrollkravene enn for resten av regelverket Obligatorisk kontroll fra 1. juli 2011 Kommunen kan kreve kontroll i dag 45

46 Kontroll Krav om kontroll er ikke avhengig av ansvarlige foretak ellers Gjelder når ansvarlig foretak 20 1 Gjelder når tiltakshaver har ansvaret

47 ENERGIUTFORDRINGENE: Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn 47

48 NYE GREP I 2007: alle energiposter med (også kjøling) regulerer nettobehov brukeravhengige data låses skjerpet kravsnivå energikrav for frittliggende fritidsboliger 48

49 Klart skille mellom: Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning 49

50 GJELDENDE PRIORITERING Først redusere energibehovet så langt som mulig Dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder 50

51 TEK 10 Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET To alternative dokumentasjonsmetoder: Energitiltak Energiramme 51

52 ENERGITILTAK Moderat glass, vindus og dørareal: < 20% av oppvarmet BRA U verdi yttervegg: 0,18 W/ m 2 K U verdi tak: 0,13 W/ m 2 K U verdi gulv på grunn: 0,15 W/ m 2 K U verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/ m 2 K Normalisert kuldebroverdi: 0,03 W/ m 2 K for småhus 0,06 W/ m 2 K for andre kategorier Lufttetthet 2,5 (småhus) og 1,5 (øvrige bygg) oms pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Varmegjennvinning av boligbygning 70% ventilasjonsluft: øvrige bygninger 80% SFP faktor 2,5 kw/m 3 /s for bolig 2,0/1,0 kw/m 3 /s (dag/natt) for næringsbygg Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring NY NY 52

53 Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak I PRAKSIS: Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produktforbedringer Ingen utkragede betongkonstruksjoner Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg Balansert ventilasjonsanlegg Effektive ventilasjonsvifter 53

54 NÆRINGSBYGG: Varmegjenvinningsgraden NY økt fra 70% til 80% 54

55 ENERGITILTAKSMETODEN Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg Letter tilsynsarbeidet 55

56 ENERGIRAMMER kwh/m 2 år oppvarmet BRA Småhus / m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg 120 Universitet / høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hoteller 220 Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS

57 KONTROLLBEREGNINGER NS 3031: beregningsmetode tabell over brukeravhengige data ( låste inndata) klimadata 57

58 BRUKERAVHENGIGE DATA SOM LÅSES : Innetemperaturer Driftstider Varmt vann Belysning Utstyr Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr) 58

59 MINSTEKRAV U verdi yttervegg U verdi tak U verdi gulv U verdi vindu/dør Lufttetthet 0,22 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K 0,18 W/ m 2 K 1,6 W/ m 2 K 3,0 oms ved 50 Pa 59

60 TO NYE MINSTEKRAV for åsikre fornuftig fasadeutforming: U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 NY Total solfaktor gt 0,15 for glass i solbelastet fasade - med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov NY Unntak for småhus 60

61 REGNEEKSEMPLER: U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,24 0,8 0,30 0,24 61

62 HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING? Redusere klimagassutslippene Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten

63 TEK 10 Kap.14 III ENERGIFORSYNING Ikke tillatt å installere oljekjel til grunnlast NY 63

64 TEK 10 Kap.14 III ENERGIFORSYNING Bygning 500 m2: Minimum 40 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler Bygning > 500 m2: Minimum 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler Unntak: Når praktisk umulig pga naturforhold Bolig med nettovarmebehov mindre enn kwh/år. Når merkostnad over boligens livsløp. endret NY NY 64

65 FORETRUKNE VARMELØSNINGER Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Ulike løsninger i kombinasjon 65

66 FJERNVARME TEK: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen NY Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre NY 66

67 SÆRSKILTE BYGNINGER: Uoppvarmet areal => ingen energikrav Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav Lav innetemperatur => reduserte energikrav Bygninger under 30 m 2 kun minstekrav NY 67

68 ENERGIKRAVENE GJELDER OGSÅ FOR: Alle tilbygg/påbygg/underbygg uansett størrelse Alle tiltak i eksisterende bygninger Ny PBL 31.2 fjerde ledd : Kommunen kan tillate rehabilitering/ombygging også når det ikke er mulig åtilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader NY NY 68

69 Veiledninger på nett To veiledninger Byggesak Teknisk Begge inneholder lov, forskrift og veiledning Foto: Pillgram Larsen 69 16

70 70

71 Menneskers livsløp Bygningers livsløp 71

72 728