TEK 10. Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13. Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk

Transkript

1 TEK 10 Rådgivere, oppgradering Martin Borg 28/5-13 Regelverket Plan- og bygningsloven (PBL) Regulerer utforming og bruk av materialer til byggverk Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) Krav til funksjoner og egenskaper Definerer minimumskrav Veiledning om TEK Forklarer forskriftens krav Utdyper innholdet Gir føringer for utførelse og materialbruk Gode råd 1

2 Number of buildings Regulatory minimum Pass Good Very Good Excellent Outstanding Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni (plan- og bygningsloven) Forskrift om tekniske krav til byggverk av 26. mars 2010 (byggteknisk forskrift) TEK 10 Forskrift om byggesak av 26. mars 2010 (byggesaksforskriften) SAK 10 Veiledning for Forskrift til tekniske krav til byggverk Veiledning til Forskrift om byggesak Standarder f.eks. NS 3510 Produktgodkjenninger Sertifiseringer Byggforskserien Byggdetaljer SINTEF Byggforsk Bransjeveiledinger Det er lov å bygge bedre enn TEK! BREEAM Minimal Aspirational Environmental Standards 2

3 TEK07 : obligatorisk fra TEK10 : obligatorisk fra TEK15 : passivhusstandard i 2015? TEK20 : nesten nullenergibygg i 2020? TEK 10 1.juli 2010 Ny oppbygning Nye kapitler Nye - nummer Spesifisering av sikkerhetskrav Justering på energikravene Krav til g-faktor 0,15 Ny rekkverkshøyde Universell utforming 3

4 Delt i fire deler: Første del Generelle bestemmelser Andre del - Naturpåkjenninger, uteareal og ytre miljø Tredje del Krav til byggverk Fjerde del Diverse bestemmelser Hvor finner vi reglene? Oppdatert på nettet Kan bestilles som hefte eller lastes ned som pdf. 4

5 Første del - Generelle bestemmelser Kapittel 1. Felles bestemmelser 1-1. Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Første del - Generelle bestemmelser Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten a) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller b) ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. 5

6 (3) Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. (4) Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. 6

7 Veiledning Dynamisk Elektronisk Stadig i endring Eks: brannkapittel i TEK 10 = 6 sider - veiledning = 84 sider Brukerne inviteres til å utfylle og kommentere - veiledning 10-1 Personlig og materiell sikkerhet Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. 7

8 10-3. Nedfall fra og sammenstøt med byggverk (1) Tak- og fasadematerialer med påmontert utstyr og innretninger skal utføres og festes slik at de ikke faller ned under forutsatte klimatiske forhold og dimensjonerende laster. (2) Byggverk skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Uhell på McDonald's Torget: Glassplate falt flere meter, landet mellom kunder I ettermiddag løsnet en glassplate og braste i gulvet mellom burgerspisende gjester på McDonald's Torget i Trondheim. Utdrag fra Adresseavisa

9 12-1. Krav om universell utforming av byggverk Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften, med mindre byggverket eller del av byggverket etter sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse. NS Del 1: Arbeids og publikumsbygg Del 2: Boliger Gjelder ikke boliger, med mindre det er krav om tilgjengelighet. 9

10 Bytte prosjekterings-modell Tidligere modell: voksen mann 185 cm høy rekker opp til 226cm, løper fort ser skarpt hører godt tenker klart. upåvirkelig av pollen og støv...til en mangfoldig modell 10

11 Balkong og terrasse mv. (1)Balkong og terrasse mv. skal ha tilfredsstillende sikkerhet og brukskvalitet. (2)Ved høydeforskjell større eller lik 0,5 m skal det sikres med rekkverk, jf (3)For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Atkomst til balkong/terrasser/uteplass fra hovedplan skal være trinnfri med avfaset terskel på maksimum 25 mm. Veiledningen sier: Til tredje ledd bokstav a Hensikten med kravet er å sikre likestilt bruk av balkonger, terrasser og uteplasser og at rullestolbrukere får trinnfri atkomst. Avfaset vil si at kantene på terskelen ikke er rette, men skråskjært ca Rekkverk (1) Rekkverk skal ha høyde og utforming som sikrer mot fall og sammenstøt. Rekkverk skal utformes slik at klatring forhindres. (2) Høyde på rekkverk i trapper og ramper skal være minimum 0,9 m. Høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m. Der høydeforskjellen er mer enn 10,0 m over terreng, skal rekkverkshøyde være minimum 1,2 m. 11

12 12-17 Figur 1: Maksimumsmål på åpninger i rekkverk Vindu og andre glassfelt. (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt og fall. Sikring kan utføres ved brystning med høyde minimum 0,8 m opp til glassfelt, personsikkerhetsrute eller på annen måte. For øvrig gjelder følgende: a. I bygning med boenhet skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med tredje etasje være sikret. Dette gjelder ikke for vindu og glassfelt mot balkong o.l. b. I byggverk med krav om universell utforming skal vindu og andre glassfelt i yttervegg fra og med første etasje være sikret. I skoler og barnehager skal også øvrige glassfelt sikres der barn kan oppholde seg. c. I inngangsparti og kommunikasjonsvei skal glassfelt være sikret i ferdselsretning. Veiledningen sier: I bygning med boenhet kreves det sikring fra og med tredje etasje, unntatt mot balkong e.l. For vindu og glassfelt mot balkong/terrasse vil risikoen for skade ved fall være liten i og med at det ikke er noen høydeforskjell. 12

13 Vindu og andre glassfelt. (2) Glassfelt i inngangsparti og kommunikasjonsvei der det kan være fare for sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder med senter 0,9 m og 1,5 m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i nærliggende glassfelt. (3) Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje. (4) Renhold og vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. 13

14 Hva med glass med lav lystransmisjon (mørke glass)? LT % Korreksj.faktor *) Min. lysareal i % av gulvareal 80 (ref) ,00 1,06 1,14 1,23 1,33 1,46 1,60 1,78 2,00 2,20 2,67 3,20 4,00 10,0 10,6 11,4 12,3 13,3 14,6 16,0 17,8 20,0 22,0**) 26,7**) 32,0**) 40,0**) *) Korreksjonsfaktor for å kompensere for redusert lystransmisjon (LT) **) Overskrider tillatt glassareal i byggeforskriftene når U-verditabellen i byggeforskriftene anvendes. Det må derfor brukes glass med bedre U-verdi enn angitt i tabellen i kapitlet om energibruk Kap Energi 14

15 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) Energieffektivitet (1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn Energitiltak (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: a) Transmisjonsvarmetap: 1. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA 2. U-verdi yttervegg 0,18 W/(m²K) 3. U-verdi tak 0,13 W/(m²K) 4. U-verdi gulv 0,15 W/(m²K) 5. U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m²K) 6. Normalisert kuldebroverdi, der m² angis i oppvarmet BRA: - småhus 0,03 W/(m² K) - øvrige bygninger 0,06 W/(m² K). b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time. 15

16 Generelt om energitiltaksmetoden Er ei sjekkliste som ved å følges gir et energieffektivt bygg. Kommentar: Grad av energieffektivitet (kwh/m 2 år) framkommer imidlertid ikke. Krever ikke energiberegninger Metode gir rom for å fravike ett eller flere av tiltakene ( Teknisk bytte ), men det må dokumenteres at varmebehovet ikke økes. Uavhengig av bygningskategori Energirammer (kwh pr m 2 oppvarmet BRA per år): Småhus: /oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehage: 140 Kontorbygg: 155 Skolebygg: 120 Universitet/Høyskole: 160 Sykehus: 300 (335) Sykehjem: 215 (250) Hoteller: 220 Idrettsbygg: 170 Forretningsbygg: 210 Kulturbygg: 165 Lett industri/verksteder: 175 (190) ( ) gjelder for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko spredning av forurensning/smitte 16

17 Energirammemetoden Generelt om energirammemetoden Energirammer gitt som maksimal tillatt energibehov innenfor aktuell bygningskategori (kwh/m 2 år). Alle energiposter ikke lenger bare oppvarming Stor frihet mht valg av løsninger Hvordan dokumentere? Energiberegning ihht. NS 3031 Energibudsjett Sjekkliste som dokumenterer inputverdier i beregningene Minstekrav (1) Følgende minstekrav skal oppfylles: Tabell: Minstekrav U-verdi yttervegg [W/(m 2 K)] U-verdi tak [W/(m 2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m 2 K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m 2 K)] 0,22 0,18 0,18 1,6 3,0 Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) (3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: a) U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24 b) Total solfaktor for glass/vindu (g t) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. 17

18 Regneeksempler: U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,0 0,24 0,24 0,8 0,30 0,24 Til tredje ledd bokstav b Total solfaktor for glass/vindu (g t ) angir andelen av solstrålingen som slipper gjennom både solskjerming og glass. Solbelastet fasade er fasader orientert mellom nord-øst (45 ) og nord-vest (315 ). Total solfaktor for glass/vindu (g t ) mindre enn 0,15 kan oppnås f.eks. med persienner eller screensystemer; utvendig, mellom glassene eller i koblede funksjoner. Fravær av kjølebehov skal dokumenteres etter NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. 18

19 19