B O L I G P R O D U S E N T E N E

Transkript

1 B O L I G P R O D U S E N T E N E Standard Norge v/ Steinar Leivestad Deres ref. Deres brev av Vår ref. P. Jæger Dato Høringssvar fra Boligprodusentenes Forening til forslag til Norsk Standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider (prns 8450) Boligprodusentenes Forening anbefaler ikke standardforslaget slik det er sendt ut på høring. Vi mener det er behov for en kraftig omstrukturering og endring av kravene, og en språklig bearbeiding av standarden slik at den blir mer leservennlig og tilgjengelig for de mange som jobber i byggenæringen. Vi mener at behovet for endringer er så stort at standarden må sendes ut på ny høring. I det følgende avgir vi mer utførlige merknader til høringsutkastet: Kun normative krav for fagområder hvor SAK10 krever uavhengig Arbeidet med å utvikle en norsk standard for av prosjektering og utførelse av byggearbeider er et direkte resultat av byggesaksforskriftens krav om uavhengig for utvalgte fagområder. Vi mener at de normative delene av standarden må begrenses til kun å gjelde disse fagområdene. På sikt kan det vurderes å utvide standarden med innenfor flere fagområder, men kravene for disse områdene må da være informative, og ikke normative. SAK krever uavhengig av våtrom og lufttetthet i alle boliger. For bygg i tiltaksklasse 2 og 3 kreves i tillegg uavhengig for fagområdene bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet og geoteknikk. For fagområdene konstruksjonssikkerhet og geoteknikk foreligger det etablerte, norske standarder med krav til. Det ligger i mandatet for den nye standarden at den ikke skal inkludere innenfor disse to fagområdene. Fagområdene som normativt skal behandles i standarden begrenses da til: - våtrom og lufttetthet for alle boliger - bygningsfysikk og brannsikkerhet for tiltaksklasse 2 og 3. Utsettelse av krav til 1. juli 2012 ingen sovepute Høringsutkastet bærer preg av å være et hastverksarbeid. Målet var at den nye standarden skulle være klar til 1. juli 2011 da de nye kravene om uavhengig etter SAK skulle gjøres gjeldende. Men kravet om uavhengig er nå utsatt til 1. juli Dette gir tilsynelatende noe mer tid til utvikling av standarden.

2 Boligprodusentens Forening 2 : 7 Men vi har likevel ikke god tid. Det er krevende å utvikle en standard for nye fagområder. Når standarden foreligger, må foretakene ha tid til å innarbeide krav til i foretakssystemene. Statens bygningstekniske etat må også ha tid til å godkjenne personer og foretak som skal fungere som uavhengig erende. Selv med den gitte utsettelsen må fokus for standardutviklingen fortsatt være de normative fagområdene våtrom, lufttetthet, bygningsfysikk og brannsikkerhet, og målet bør være å ha en standard klar sommeren 2011 slik at foretakene får ett år til å forberede seg på det nye kravet i SAK10. Kontrollkrav i NS 8450 må være konsistent med krav i andre standarder Kontrollkravene i NS 8450 må være konsistent med kravene i andre standarder. Det foreligger etablerte standarder som beskriver for fagområdene konstruksjonsteknikk og geoteknikk. Spesielt standarden NS-EN 1990 er sentral. Denne standarden beskriver prinsipper og krav til konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet. Standarden inneholder et nasjonalt tillegg (informativt) med nasjonalt bestemte parametre for bruk av NS-EN 1990 i Norge. Dette tillegget bygger på kravene i den tidligere prosjekteringsstandarden NS Valg av pålitelighetsklasse styrer klassen og formen. Det nasjonale tillegget beskriver fire pålitelighetsklasser og fire klasser som vist i tabell 1. Det skilles mellom begrenset, normal og utvidet, samt spesielle krav som gjelder for atomkraftverk og andre tilsvarende byggverk (pålitelighetsklasse 4) der feil i prosjektering eller utførelse vil føre til alvorlige konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tabell 1 Pålitelighetsklasse og tilhørende klasse (NS-EN Tabell NA.A1(902)) Pålitelighetsklasse Kontrollklasse (CC/RC) 1 B (begrenset) 2 N (normal) 3 U (utvidet) 4 Skal spesifiseres Det nasjonale tillegget bruker noe forskjellige begreper for av prosjektering og utførelse som vist tabell 2. For prosjektering benyttes begrepene grunnleggende, kollega og uavhengig eller utvidet. For utførelse benyttes tilsvarende begrepene basis, intern systematisk og uavhengig. Standarden angir at utvidet av prosjektering kan utføres som utvidet kollega, mens utvidet av utførelse skal skje som uavhengig. Tabell 2 Krav til form ved prosjektering og utførelse. B = begrenset, N = normal, U = utvidet (NS-EN Tabell NA.A1(903)) Kontrollform Kontrollklasse Prosjektering Utførelse Grunnleggende Kollega- Uavhengig eller Intern systematisk Uavhengig Basis utvidet (DSL 1) (DSL 2) (DSL 3) (IL 1) (IL 2) (IL 3) B kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N* kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U kreves kreves kreves** kreves kreves kreves Merknader * Dersom det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen (høysfast stål, høyfast betong, konstruksjoner med etteroppspent armering etc) skal utførelsen eres som for utvidet ** Utvidet av prosjektering kan utføres enten som uavhengig prosjekterings eller som utvidet kollega

3 Boligprodusentens Forening 3 : 7 Det nasjonale tillegget viser også veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser og klasser: - småhus plasseres i pålitelighetsklasse 1. Dette gir klasse begrenset og kun krav om grunnleggende () og basis (). - boligblokker og kontorbygg plasseres i pålitelighetsklasse 2. Dette gir klasse normal med tilleggskrav om kollega () og intern systematisk (). - byggverk med store ansamlinger av mennesker (tribuner, kinosaler, sportshaller etc) plasseres i pålitelighetsklasse 3. Det kreves da uavhengig eller utvidet kollega. Vi mener at nivået for våtrom, lufttetthet, bygningsfysikk og brannsikkerhet i den nye standarden må ses i forhold til nivået som beskrives i de etablerte standardene. Det virker ikke rimelig å kreve like strengt krav til av våtrom og lufttetthet i alle boliger som til av bæresystem i store publikumsbygg. Dersom vi stiller krav om utvidet for våtrom og lufttetthet, tilsier dette at man i absolutt alle boliger må ha egen/basis, kollega/intern systematisk og utvidet kollega/uavhengig. Alle søknadspliktige våtromsarbeider i eksisterende bygg må i så fall også underlegges det samme byråkratiserende regimet. Kontrollkravene i NS-EN 1990 er fastsatt på grunnlag av konsekvensene av svikt når det gjelder fare for liv, skade eller økonomisk tap. Det er også tatt hensyn til nødvendige kostnader og prosedyrer for å redusere faren for svikt. Om den nye standarden legger helt andre kriterier til grunn for nivået, vil dette virker forvirrende og bidra til å svekke troverdigheten til standardiseringsarbeidet. Vi finner det uheldig at utkast til ny standard bruker andre begreper for klasse og form enn det vi finner i NS-EN Vi anbefaler at NS 8450 erstatter klasse 1, 2 og 3 med klasse Begrenset, Normal og Utvidet, og at man for form benytter de samme begrepene som i NS-EN 1990 (se tabell 2). Kontrollklasse bør styres av tiltaksklasse Tiltaksklassen bør være styrende for klassen. Plassering i tiltaksklasse følger av kriterier i 9-4 i veiledningen til saksbehandlingsforskriften. Med utgangspunkt i kriteriene fra regelverket er det mulig å beskrive klasse som avhengig av etasjetall når en følger standardens hovedregel om at klasse settes lik tiltaksklasse. Både klasse for prosjektering og utførelse vil avhenge av etasjetall slik det fremgår av tabell 3 og 4. Tabell 3 Kontrollklasse for prosjektering avhengig av antall etasjer. B = begrenset, N = normal, U = utvidet Kontrollområde 14-2 og fagområde veil konsept Våtrom og lufttetthet 1-2 etasjer B (samsvar TEK) B B N (fravik TEK) 3 etasjer N (samsvar TEK) 4 etasjer N (samsvar TEK) B U N N U (fravik TEK) 5 etasjer 6 etasjer U U 7 etasjer U Kontroll uavhengig av klasse

4 Boligprodusentens Forening 4 : 7 Tabell 4 Kontrollklasse for utførelse avhengig av antall etasjer. B = begrenset, N = normal, U = utvidet Kontrollområde 14-2 Fagområde veil. 9-4 Grunn og terrengarbeider Montering av stål og betongkonstr. Plasstøpt betong Byggfukt, lufttetthet* Ventilasjon** 1-2 etasjer B B B B 3 etasjer N 4 etasjer B- U N N N 5 etasjer 6 etasjer U U U U 7 etasjer * For byggfukt og lufttetthet er det ikke retningslinjer for valg av tiltaksklasse i saksbehandlingsforskriften. For enkelthets skyld er det forslått at klasse for byggfukt og lufttetthet settes på samme nivå som utførelse av montering av bærekonstruksjoner og plasstøping av betong. ** For ventilasjon er tiltaksklasseplasseringen ikke knyttet til antall etasjer, men til luftmengde, branncelle, brannklasse, røykventilasjon, styring etc. Det er samtidig viktig å presisere at tiltaksplasseringen bare gjelder for det aktuelle fagområdet/området. Selv om grunnarbeidene plasseres i tiltaksklasse 2 eller 3 på grunn av krevende grunnforhold (geoteknikk), skal ikke dette påvirke tiltaksklasseplassering for andre fagområder som bygningsfysikk og brannsikkerhet. System for uavhengig av prosjektering og utførelse Vi anbefaler at standarden beskriver punkter for alle fagområdene som skal underlegges uavhengig etter SAK For hvert punkt må det beskrives hva som skal eres, hvilken klasse som skal gjelde (begrenset, normal eller utvidet ), når en skal finne sted og hvordan den skal dokumenteres. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med dette, vil den uavhengige en begrenses til en av at standardens anvisninger er fulgt. Tabell 5 viser hvordan et slikt system kan fungere. Tabell 5 Sammenheng mellom tiltaksklasse, klasse og uavhengig etter SAK Tiltaksklasse Kontrollklasse NS 8450, NS-EN 1990 Uavhengig etter SAK Begrenset Begrenset Begrenset Normal Normal Utvidet Våtrom

5 Boligprodusentens Forening 5 : 7 Figur 1 viser de to alternative formene for uavhengig som SAK åpner for: 1. Ved å la den uavhengig erende utføre en av alle de belagte fagområdene 2. Ved å følge standardenes krav og etterpå la den uavhengig erende bekrefte at standardens anvisninger er fulgt Uavhengig etter SAK Våtrom fuktsikring ved ombygging og nybygging av våtrom i boliger lufttetthet i nye boliger : energieffektivitet detaljprosj. av lufttetthet og fuktsikring av yttervegger, tak og terrasser : byggfukt lufttetthet ventilasjon : brannsikkerhetsstrategi/konsept : risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem : hovedbæresystem som prosjektert kvalifiserte undersøkelser geotekniske oppgaver som prosjektert Uavhengig erende erer: Ved å følge anvisninger i standarder Uten å følge standarder - våtrom - lufttetthet - bygningsfysikk - brannsikkerhet - konstruksjonssikkerhet - geoteknikk Våtrom fra fra fra fra fra ihht NS-EN 1990 fra ihht NS-EN 1997 OK Uavhengig erende erer at det foreligger dokumentasjon som bekrefter at standardenes anvisninger erfulgt OK Figur 1: To alternative former for uavhengig Forutsetningen for et slikt system er at en dokumenteres på en troverdig og etterprøvbar måte. Skriftlig avkryssing i en sjekkliste kan suppleres med måleprotokoller og fotodokumentasjon. Det bør lages en veiledning som viser eksempler på tilfredsstillende dokumentasjon. Tabell V1 i vedlegget viser hvordan systemet kan fungere for av lufttetthet. Kontrollen gjøres ved å måle lekkasjetallet ved 50 Pa trykkforskjell etter standarden NS-EN Denne målingen kan utføres av foretaket selv, men det skal foreligge måleprotokoll fra målingen som dokumentasjon. I tråd med NS-EN anses det tilstrekkelig med enten overtrykks- eller undertrykksmåling. Hvordan håndtere serieproduksjon og stort volum? Den nye standarden bør beskrive retningslinjer for når tiltaket inkluderer serieproduksjon av mange enheter. Et eksempel er en stor boligblokk med mange våtrom. Skal alle våtrommene underlegges samme nitidige, eller holder det med en grundigere av det første badet og senere stikkprøve av et begrenset utvalg bad? Ut fra en kost-nyttevurdering virker det ikke fornuftig å kreve like grundig av alle våtrommene i blokka; gitt at disse utføres på samme måte med de samme produktene/systemløsningene og av de samme personene.

6 Boligprodusentens Forening 6 : 7 Mindre vekt på kvalitetssystemer som kvalifikasjonskrav for uavhengig erende Tillegg Z i prns 8450 angir kvalifikasjonskrav for uavhengig erende. Vi mener at det er viktig at de som skal tildeles ansvarsrett som uavhengig erende er fagpersoner med god praktisk forståelse. Vi mener at Tillegg Z legger for stor vekt på kvalitetssystemer som kvalifikasjonsgrunnlag, og vi frykter at mange dyktige og erfarne bransjefolk vil føle seg fremmedgjort av terminologien som er hentet fra ISO 9001-serien. Vi anbefaler at tillegget omskrives, og at det legges mer vekt på fagkunnskap, erfaring og ferdigheter, og mindre vekt på kvalitetssystem. Klarspråk Utvikling av den nye standarden er et direkte resultat av byggesaksforskriftens krav om uavhengig. De nye kravene vil gjelde for lufttetthet og våtrom i alle boliger. Langt flere vil måtte forholde seg til denne standarden enn det som gjelder for de fleste andre standarder. Det er da svært viktig at standarden er skrevet og utformet slik at flest mulig har mulighet til å sette seg inn i kravene. Vi må huske på at svært mange av de som jobber i byggenæringen har valgt en praktisk rettet utdanning framfor en akademisk utdanning, og at alle ikke har like god trening i å sette seg inn i skriftlige dokumenter. Språket og utformingen av standarden må være tilpasset målgruppen. Høringsutkastet bærer som tidligere nevnt preg av å være et hastverksarbeid, og vi mener at høringsutkastet ikke ivaretar hensynet til de mange som jobber i byggenæringen. Språket er tungt og lite leservennlig. De normative tilleggene med de ulike fagområdene er utformet på forskjellig måte. Tabellene har ulik oppbygging kravene beskrives forskjellig. For noen tillegg må man også krysslese mellom tabeller for å forstå kravet. Alt dette gjør det tungt å sette seg inn i standarden. Vi vil minne om at myndighetene har en målsetning om at tekster fra det offentlige skal ha et korrekt, klart og brukertilpasset språk. Denne standarden må forstås som et offentlig dokument. Vi finner det nærmest arrogant av komiteen å sende ut et standardforslag som er så lite tilpasset de mange som jobber i byggenæringen. Standarden må skrives om og språket og kravene gjøres klarere og mer leservennlig. Oslo 22. februar 2011 Per Jæger Adm. direktør Boligprodusentenes Forening

7 Tabell V1 Forslag punkt og form for lufttetthet i boliger Kontrollpunkt Grunnleggende Alle tiltak Prosjektering Kollega Kontrollform Uavhengig eller utvidet Basis Alle tiltak Utførelse Intern systematisk Uavhengig Lovpålagt, uavhengig etter SAK 14-2 at det foreligger: i boliger Tetthetsmåling Måleprotokoll fra lekkasjeprøving etter NS-EN ) Måleprotokoll fra lekkasjeprøving etter NS-EN ) 1) Kravene i NS-EN oppfylles med kun ett sett målinger (trykksetting eller trykkavlastning). For hver prøving skal det definers minst fem datapunkter med tilnærmet lik avstand mellom den minste og største trykkdifferansen