Steinar Sandum Adax as. Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK.

Transkript

1 Steinar Sandum Adax as Ny TEK- Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. 1

2 Ny TEK er i spill - Hvilke endringer ser ut til å bli de viktigste i ny TEK. ELISØR

3 EN BRED OVERSIKT OVER UTVIKLINGEN OG MULIGHETENE Utvikling i TEK krav Ytre påvirkninger - Politiske føringer 2007 et vendepunkt «enda verre» Endringer ny TEK? Teori vs Fakta - Påvirkningsmuligheter Ecodesign fra

4 UTVIKLING I ENERGIBEHOVET I BOLIGER 4

5 UTVIKLING I ENERGIBEHOVET FOR BOLIG 5

6 UTVIKLING I ENERGIBEHOVET FOR BOLIG LANG SERIE 6

7 UTVIKLING VIST MED FORDELING PÅ FORMÅL - KONTOR 7

8 I 2007 KOMMER NY TEK MED POLITISKE OVERTONER Tidsrom Kommunaldepartement Olje og Energidepartement Erna Solberg - H Einar Steensnæs - KrF Åslaug Haga - SP Odd Roger Enoksen - SP Åslaug Haga - SP Magnhild Meltveit Kleppa - SP Terje Riis-Johansen -SP Liv Signe Navarsete - SP Ola Borten Moe - SP Jan Tore Sanner - H Tord Lien - FrP TEK 07 BLE UTARBEIDET AV BE (Byggteknisk Etat) ETTER FØRINGER FRA KOMMUNALDEPARTEMENET v / STATSRÅD ÅSLAUG HAGA SP. HER BLE DET LAGT STERKE BEGRENSNINGER PÅ ELVARME OG TILSVARENDE ØKT FOKUS PÅ VANNBÅREN VARME, BIO OG FJERNVARME HELST BASERT PÅ RÅSTOFF FRA SKOG- og LANDBRUK. 9

9 TEK 07 BEGRENSER BRUK AV ELEKTRISITET TIL OPPVARMING 8-22 Energiforsyning En vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Med dette menes cirka halvparten, men minimum 40 prosent, av beregnet netto energibehov til romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann, beregnet etter NS Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass etc. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. 10

10 TEK 07 - MED TO UNNTAK HVOR ETT ER GANSKE KOMPLISERT Plikten etter første ledd bortfaller dersom ett av kriteriene nedenfor er oppfylt: a) bygningens netto varmebehov er lavere enn kwh/år. b) tiltakshaver kan dokumentere at varmeløsningene medfører merkostnader over bygningens livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet og/eller fossile brensler. I slike tilfeller skal boliger med BRA over 50 m² likevel ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, for eksempel vedovn eller pelletskamin. For både alternativ a) og b) kan følgende tiltak være aktuelle for å redusere varmebehovet: reduksjon av bygningens areal (BRA) ytterligere tiltak utover forskriftsnivå, for eksempel - økt varmeisolering - automatisert/behovsstyrt ventilasjon 11

11 BEREGNING AV MERKOSTNAD OVER BYGGETS LEVETID Med en positiv nåverdi så vil investeringen være lønnsom, med en negativ nåverdi vil investeringen være ulønnsom. 12

12 ELVARME KOMMER BEST UT MEN TIL LITEN NYTTE 13

13 TEK 10 MED FLERE DYRE KRAV - OG NY BEGRENSNING PÅ ELVARME 14

14 TEK 10 SKJERPER BEGRENSNING AV ELVARME I byggteknisk forskrift (TEK 10) 14-7 er det krav til bygningens energiforsyning. Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. - Bygninger over 500 m 2 skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes av andre energikilder enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel (olje, parafin og naturgass) hos sluttbruker. - For bygg under 500 m 2 er kravet at 40 % av varmeforsyningen skal kunne dekkes med alternativer til direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Det finnes enkelte unntaksmuligheter fra reglen. Det ene er dersom naturforhold gjør det praktisk umulig å oppfylle kravet. I tillegg gjelder unntak for boligbygning med et lavere netto varmebehov enn kwh pr år, eller der hvor kravet fører til merkostnader over boligens livsløp. I slike tilfeller må det likevel installeres skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel, med unntak av boenheter under 50 m 2 BRA eller boliger som tilfredsstiller passivhusnivå. I områder der det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarme, må bygninger som oppføres ha varmeanlegg slik at fjernvarmen kan nyttes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Kommunen kan imidlertid gi unntak fra regelen dersom det kan dokumenteres at andre varmeløsninger som velges er miljømessig bedre enn tilrettelegging for fjernvarme. 15

15 FRA 2010 FIKK VI ENERGIMERKEORDNINGEN oed ENØK-sentre ENOVA TEK 07 VANNBÅREN varme FJERNVARME TEK 10 EMO Energikarakteren Går fra A (best) til G (svakest). Karakteren gir en samlet vurdering av bygningens energibehov, det vil si antall kilowatt-timer som bygningen eller boligen er beregnet å trenge per kvadratmeter for normal bruk. Energikarakteren er basert på en beregning av levert energi, uavhengig av faktisk målt energibruk. (Beregnes etter NS 3031.) Oppvarmingskarakteren Gir informasjon om energibehovet til oppvarming av rom og tappevann kan dekkes av andre energikilder enn strøm og olje. Oppvarmingskarakteren sier ingenting om hvor mye energi bygningen eller boligen bruker, kun i hvilken form denne energien kan brukes ut fra det oppvarmingsutstyret som er oppgitt. 16

16 DE TOTALE KONSEKVENSER AV TEK 07 OG TEK 10 BLE STORE Pause? Moss avis 18

17 NY REGJERNING FRA 2013 ØKER FORHÅPNINGENE 19

18 BLÅ-BLÅ REGJERING ØNSKER; - «BILLIGERE OG ENKLERE» 20

19 LØFTENE OM PASSIVHUSNIVÅ SKAL OPPFYLLES 21

20 TEK 17 DIBK INVITERTE TIL FLERE RUNDER MED INNSPILL August 2013 Mai 2014 Høringer

21 HØRINGSNOTAT GIR BEGRUNNELSER FOR ENDRINGER Høringsnotat 16. februar 2015 Nye energikrav til bygg Forslag til endringer i tekniske krav til (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489 Høringsfrist: 18. mai

22 HOVEDPUNKTENE I EN OPPSUMMERING Netto energibehov til «passivhusnivå» Tiltaksmodellen fjernes rammekrav blir hovedinnretning Ikke tillatt med fossilt brensel Fjerner regulering av direktevirkende elektrisitet Fleksible varmesystem for bygg over 1000 m 2 Krav om skorstein i småhus Tilretteleggelsesplikten i 14-8 utgår Økt isolering av gulv med U-verdi 0,10 W/m 2 K U-verdi for vinduer ned til 0,8 fra 1,2 Lekkasjetall ved 50 Pa (luftveksling per time) 0,6 ned fra 2,5 småhus (1,5 andre) Kuldebroverdier fra 0,06 W/m 2 K til 0,03 W/m 2 K for alle bygg Behovstyrt belysning og ventilasjon i næringsbygg Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt (SPF) 1,5 kw/m 3 /s Økt varmegjenvinning til 80% småhus 85% for andre bygg Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg maks 10 kwh/m 2 24

23 FORSLAGET HAR NETTO ENERGI SOM RAMME Oppsummert om konsekvenser av å videreføre netto energibehov Netto energibehov er godt egnet til å sikre gode bygg med sikker energieffektivisering fordi det fremmer tiltak på bygningskroppen med langvarig energibesparelse. Netto energibehov ivaretar også hensynet til et enkelt og effektivt regelverk på en god måte. 25

24 TILTAKSMETODEN FJERNES Oppsummert om konsekvenser ved å sette rammekrav som hovedinnretning Rammekrav gir rom for omfordeling mellom tiltak på bygningskroppen og tekniske installasjoner, gitt at minimumskravene er oppfylt. Dette sikrer fleksibilitet og er positivt for å stimulere til kostnadsoptimale løsninger. Å sette rammekrav som hovedinnretning antas å ha noen omstillingskostnader for byggenæringen. De fleste antas imidlertid å benytte rammemodellen allerede i dag, med noen unntak for enkelte utbyggere av småhus. 26

25 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi Generelle krav om energi 14-1 Generelle krav 1) Byggverk skal prosjekters og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). 2) Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS-3031 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler. 3) Småhus i dette kapittel omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. 4) For tiltak der oppfyllelse av krav i dette kapittel ikke er forenlig med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt det passer. 1) Bygningen skal prosjekteres og utføres slik at energibehovet blir lavt og dekkes med fornybar energiforsyning i størst mulig grad. 2) Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). 27

26 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi Energieffektivitet 14-2 Krav til energieffektivitet 1) Bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer angitt i Minstekrav i 14-5 skal oppfylles enten 14-3 eller 14-4 legges til grunn. For boligbygning og fritidsbolig med aftede yttervegger gjelder likevel kun! 14-5 annet ledd og ) For bygninger under 30 m2 oppvarmet BRA gjelder ikke 14-3 til 14-8 med unntak av 14-5 første og annet ledd. 3) For bygning som ut fra forutsatt bruk skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapittel dersom det er tilrettelagt slik at energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. 1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige følgende rammer, samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. (konkrete verdier for rammen beregnes når forskriften fastsettes. 2) I flerfunksjonsbygninger skal bygningen deles opp i soner ut fra bygningskategori og de respektive energirammene oppfylles for hver sone. 3) Beregningene av bygningers energibehov skal utføres i samsvar med norsk standard NS 3031 eller en likeverdig europeisk standard. 4) For næringsbygg skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier. 5) Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha formålsdelte energimålere for romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann. 28

27 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Energitiltak (1) Bygning skal ha følgende energikvaliteter: Kapittel 14 Energi a) Transmisjonsvarmetap: 1) Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA 2) U-verdi yttervegg 0,18 W/(m 2 K) 3) U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) 4) U-verdi gulv 0,15 W/(m 2 K) 5) U-verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m 2 K) 6) Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA: - småhus 0,03 W/(m 2 K) - øvrige bygninger 0,06 W/(m 2 K). b) Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: 1) Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: - småhus 2,5 luftvekslinger pr. time - øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time. 2) Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: - boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 % - øvrige bygninger og arealer 80 %. c) Øvrige tiltak: 1) Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): - boligbygning 2,5 kw/(m 3 /s) - øvrige bygninger 2,0 kw/(m 3 /s) 2) Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur 3) Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. (2) For boligbygning kan energitiltak i bokstav a og b fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. (3) For øvrige bygninger kan energitiltak i bokstav a fravikes, forutsatt at bygningens varmetapstall ikke øker. Tiltaksmodellen er ikke lenger et alternativ. 29

28 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Energirammer (1) Totalt netto energibehov for bygning skal ikke overstige rammer gitt i følgende tabell: Tabell: Energirammer Kapittel 14 Energi Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190) Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år) /m 2 oppvarmet BRA Ikke oppgitt foreløpig. Kommer når ny TEK er endelig vedtatt. 30

29 MULIG RESULTAT TEK 15: -26% FOR BOLIG OG 38% FOR KONTOR Tabell 2.1 Netto energibehov i forslag til nye energikrav, sammenliknet med TEK10 og passivhus standard. (Verdiene for de 13 bygningskategoriene vil angis ved endelig fastsettelse av kravene for å sikre samsvar med nyeste versjon av beregningsstandarden (NS 3031) som nå er under revisjon.) (På høring fram til desember 2015.) Netto energibehov, kwh/m 2 /år TEK10*) Forslag nye energikrav Passivhus standard småhus boligblokk kontorbygg *) I beregningen er blant annet lagt til grunn de samme normerte verdiene som ligger i passivhus standardene. 31

30 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi Minstekrav (1) Følgende minstekrav skal oppfylles: Tabell: Minstekrav Minimumskrav til energieffektivitet (1) Følgende verdier skal oppfylles: U-verdi yttervegg [W/(m2 K)] U-verdi tak [W/(m2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) U-verdi yttervegg [W/(m2 K)] U-verdi tak [W/(m2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 0,22 0,18 0,18 1,2 2,5 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 (2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. (3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: U-verdi for glass/vindu/dør inkludert karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA skal være mindre enn 0,24 U-verdi skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdelene. 2) Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varmesystem skal isoleres. Isolasjonstykkelse skal være energiøkonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard. Total solfaktor for glass/vindu (g t ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. 32

31 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Kapittel 14 Energi Bygninger med laftede yttervegger For boligbygning og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder følgende: Tabell: Bygninger med laftede yttervegger Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Bygningskategori Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] U-verdi, vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)] Boligbygning, samt fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet 8" laft 0,13 0,15 1,4 BRA over 150 m 2 Fritidsbolig med én boenhet og oppvarmet BRA under 150 m 2 6" laft 0,18 0,18 1,6 Utgår 33

32 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m 2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Kapittel 14 Energi 14-4 Krav til energiforsyning Departemenet vil høre to alternativ til 14-4 første ledd 1) Alternativ A: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjon for fossilt brensel. Alternativ B: Det er ikke tillatt å installere varmeinstallasjoner for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast. 2) Bygninger med oppvarmet BRA over 1000 m2 skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder ikke for småhus. 3) Småhus skal oppføres med skorstein. 34

33 ! DETTE ER DET MEST OMDISKUTERTE FORSLAGET Energifleksible varmesystem er definert som; «En fleksibel varmeløsning vil som oftest medføre at bygget tilknyttes en lokal varmesentral eller fjernvarme med et vannbårent distribusjonssystem i bygget. Forslaget er imidlertid ikke begrenset til at varmeløsningen må være vannbåren. Det finnes også muligheter til for eksempel luftbåren oppvarming. I praksis vil likevel kravet trolig innebære valg av vannbåren varme i de aller fleste større bygg. Større bygg installerer imidlertid også i dag i stor grad vannbåren varme; det er anslått at 60 prosent av nye yrkesbygg mellom 2008 og 2012 ble bygget med vannbåren varme. Tilsvarende tall for nye boliger er 48 prosent.12» 35

34 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi Fjernvarme Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann. Utgår 36

35 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Diverse unntak fra TEK 10 samles i ny TEK her. Kapittel 14 Energi Unntak (1) For fritidsboliger under 150 m2 oppvarmet BRA med laftede yttervegger gjelder følgende verdier: Dimensjon yttervegg U-verdi tak [W/(m2 K)] U-verdi gulv på grunn og mot det fri [W/(m2 K)] U-verdi, vindu og dør, inkludert karm/ramme [W/(m2 K)] Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell (luftveksling pr. time) 8" laft 8" laft 0,13 0,15 3,0 2) For frittstående bygninger under 70m2 oppvarmet BRA gjelder kun 14-3 og 14-4 første ledd. 3) For bygninger under 150 m2 oppvarmet BRA kan rammekravet for energieffektivitet i 14-2 første ledd økes med inntil 10 kwh per m2 på år forutsatt at det kan dokumenteres: a) at totalt energibehov over byggets livsløp ikke øker. eller b) en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 3000 kwh per år på eiendommen. 4) For bygninger som skal holde lav innetemperatur, gjelder ikke dette kapitlet dersom bygningen er prosjektert og utført slik at energibehovet holdes forsvarlig nivå. 5) Dersom kravene i dette kapitlet ikke kan forenes med bevaring av kulturminner og antikvariske verdier, gjelder kravene så langt de passer. 37

36 SAMMENLIGNING AV TEK10 MED FORSLAG TIL NY TEK TEK 10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 1 Felles bestemmelser Kapittel 1 Felles bestemmelser 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsboliger med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun 14-5 første og annet ledd, 14-6 og Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig under 50 m 2 oppvarmet BRA 1-2. Forskriftens anvendelse på særskilte tiltak (2) For fritidsboliger med én boenhet gjelder f. kapittel 14. For fritidsbolig under 150 m 2 oppvarmet BRA gjelder kun 14-3 og 14-5 første og femte ledd. Kravene i kapittel 14 gjelder likevel ikke for fritidsbolig under 70 m 2 oppvarmet BRA 38

37 HOVEDPUNKTENE I EN OPPSUMMERING Kun Netto energibehov til «passivhusnivå» Tiltaksmodellen fjernes rammekrav blir hovedinnretning Ikke tillatt med fossilt brensel Fjerner regulering av direktevirkende elektrisitet Fleksible varmesystem for bygg over 1000 m 2 Krav om skorstein i småhus Tilretteleggelsesplikten i 14-8 utgår Økt isolering av gulv med U-verdi 0,10 W/m 2 K U-verdi for vinduer ned til 0,8 fra 1,2 Lekkasjetall ved 50 Pa (luftveksling per time) 0,6 ned fra 2,5 småhus (1,5 andre) Kuldebroverdier fra 0,06 W/m2K til 0,03 W/m 2 K for alle bygg Behovstyrt belysning og ventilasjon i næringsbygg Skjerpet krav til spesifikk vifteeffekt (SPF) 1,5 kw/m 3 /s Økt varmegjenvinning til 80% småhus 85% or andre bygg Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg maks 10 kwh/m 2 39

38 MEN - HVORDAN ER DET DER UTE I VIRKELIGHETENS VERDEN? 40

39 ENERGIREGLENE OG TILGJENGELIGHET ER KOSTBART - OG IKKE MINST, GIR DET DE ØNSKEDE RESULTAT? Nye forskrifter - dyrere boliger Selvaag har sett på kostnadene ved de endrede rammebetingelsene til boligprodusentene siden Dette er prisene per leilighet, beregnet med utgangspunkt i en toromsleilighet i en blokk på tre etasjer. Bestemmelse Beløp Saksbehandlingsforskr iften Tredjepartskontroll Elektroforskriften NEK Energiforskriften Energimerking Brannforskriften: Lydkrav Radon Tilgjengelighet Garanti TOTALT

40 DATA FRA FORSKNING OG STATISTIKK ER ENTYDIG - NEVF test av ulike elvarme-system viser at alle gir god termisk komfort og er svært energieffektive. NTF boliger med data fra elforbruk år 2002 til Vesentlig luft-luft varmepumper. SCOP 1,2 SINTEF boliger med data fra elforbruk år Direkte virkende elvarme vs. væske-vann varmepumpe. SCOP 1,41 SSB boliger med data fra elforbruk år Luft-luft varmepumpe. SCOP 1,18 / 1,2 SCB - Statisiska Central Byrån ca boliger med data fra sysstem med olje, bio, fjernvarme og elektrisitet. Data fra årene Væske-Vann VP scop 1,36 / 1,39 Fjernvarme + vannbåren η = 0,60 Oljekjel + vannbåen η = 0,43 Biokjel + vannbåren η = 0,37 SSB 1111 boliger med data fra elforbruk år før og etter luft-luft varmepumper. SCOP = < 1 / 1,2 Cowi Kostnads- Analyse. For Enova 2012 Standard Norge NS 3700 Bolig Lavenergi passivhus StandardN orge NS 3701 Næring Lavenergi Passivhus EU / EØS ECOdesign Lot 20 Krav til Local electric heaters EU / EØS Nær 0-energi Bygg

41 HVA KOSTER ELVARME VS VANNBÅREN VARME? Hovudfunn frå Faktastudien oppsummert: El. varme er billegast, sjølv om ein samanliknar med vassboren varme utan varmekjelde. Om ein ikkje tek omsyn til ekstern kraftforsyning er el.varmens gode eigenskapar, både mot regulering, fleksibilitet og effektivitet, eit svært godt romvarmealternativ. 43

42 KALKYLENØKKEL VISER STØRRE FORSKJELLER 44

43 GIR BEREGNING ETTER NS 3031 DE RIKTIGE SVARENE? 45

44 NS 3031 ER INNE I SISTE HØRINGSRUNDE 46

45 VEILEDENEDE VERDIER FOR SYSTEMVIRKNINGSGRAD Veiledende virkningsgrader for varmesystemer - tre komponenter; produksjon distribusjon - romvirkningsgrad 48

46 VIRKNINGSGRADER ETTER NS 3031 «2014» produksjon distribusjon romvirkning system luft luft VP 2,5 1 0,91 2,28 væske vann VP 3,2 0,96 0,93 2,86 biokjel 0,77 0,94 0,91 0,66 elektrisk ovn 1 1 0,92 0,92 el gulvvarme 1 1 0,93 0,93 oljekjel 0,87 0,94 0,91 0,74 fjernvarme 0,99 0,99 0,93 0,91 49

47 HVORFOR STEMMER BEREGNINGENE STADIG DÅRLIGERE? 44% reaksjon? 50

48 SVENSK STATISTIKK FOR SMÅHUS MWh / hus (1 MWh=1000 kwh) oppvarming og varmtvann (scb.se) Boliger med elvarme (d) bruker bare litt mer energi enn boliger med væske/vann varmepumpe. Betydelig mindre enn fjernvarme, oljekjel og biokjel. 29,9 30,1 27,8 28,8 30, ,2 31,2 31,8 31,4 31,4 27,6 26,4 27,5 25,4 25,4 30,1 26, ,30 24,90 (mer) Forbruk ❶ Biokjel - vannbåren varme 267% 37% ❷ Oljekjel - vannbåren varme 232% 43% Vamer-system virkningsgrad 19,8 19,1 19, ,4 15,4 18,4 20,7 19, ,8 13,2 11,8 11,4 11,4 12,3 22,9 19,3 18,4 17,60 ❸ Fjernvarme vannbåren varme 166% 60% 12,9 13,3 12,9 11, ,2 10,6 10,2 10,2 11,4 10,5 10,6 9,20 ❹ Elvarme - direktevirkende elvarme ref. 100% ❺ Varmepumpe v/v-vannbåren 87% 115% (berg, jord og sjø) el (d) olje bio v/v VP fjernvarme Nb! En ser allerede her at bygg i virkeligheten bruker mer energi enn hva som oppgis når en gjør teoretiske beregninger med ulike varmesystem. 51

49 FORSKJELL I VIRKNIGSGRADER NS 3031 MOT VIRKELIGHETEN NS 3031 system η sys Statistikk og forskning produksjon distribusjon romvirkning η pr η dis η em luft luft VP 2,5 1 0,91 2,28 < 1 1,20 væske vann VP 3,2 0,96 0,93 2,86 1, biokjel 0,77 0,94 0,91 0,66 0,37 elektrisk ovn 1 1 0,92 0,92 1,0 el gulvvarme 1 1 0,93 0,93 1,0 oljekjel 0,87 0,94 0,91 0,74 0,43 fjernvarme 0,99 0,99 0,93 0,91 0,60 53

50 MILJØ-ARGUMENTET PASSER IKKE PÅ ELVARME I NORGE 1,268 mill. tonn CO 2 ekvivalenter = 2,87% av total 1,1 mill tonn CO 2 ekvivalenter er fra fyringsolje = 0 gr CO 2? = 230 / 400 gr CO 2 54

51 STORE KRAFTOVERSKUDD I NORDEN PÅ LANG SIKT Grønne sertifikat 26,4 TWh (2020 No-Sv) Så langt har 8,6 TWh havnet i Sverige. 1,7 TWh av det totale er så langt øremerket fornybar kraftproduksjon i Norge. 55

52 DET KOMMENDE ECODESIGN DIREKTIVET Forslaget har følgende krav* til elvarme fra 2018: Lot 20. 1) Elektronisk termostat med ukeprogram for senkning - ulike program for hver enkelt dag a) Detektor for åpent vindu og automatisk stenging av varme. 2b) Mulig å styre fra utenfor boligen; web, PC, app, etc. for fjernkontroll. 2c) Adaptiv og optimal start-tid av oppvarming etter senkeperioder. Opsjon: detektor for tilstedeværelse. * Fast monterte varmeprodukt 56

53 FORSKJELLIGE KRAV TIL ULIKE VARMEPRODUKT PEF 57

54 NY TEK ÉTT SKRITT I RIKTIG RETNING Publisert 29. juli 2015 Framtiden er elektrisk Politisk vilje Utfordringer med boligmangel For dyre løsninger i dag Det går mot 0-energi bygg Teknologisk «overkill» siden TEK 07 Noen miljøorganisasjoner er imot Bransjekamp om markedet Endringer tar tid 58

55 Takk for oppmerksomheten! Steinar Sandum 59