FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

Transkript

1 Alte FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK Oslo 29. august 2013 BILDE: RAMBØLL HOVEDKONTOR KØBENHAVN

2 AGENDA Bakgrunn Føringer og avveininger Metodikk Fordeler Sentrale anbefalinger a) Beregningspunkt b) Minstekrav og varmetapstall c) Energirammer - kravsnivå/passivhusnivå d) Klima-/arealkorrigering e) Arealeffektivitet Konsekvenser

3 BAKGRUNN (2/2) TEK Passivhusnivå 2020 Nesten nullenerginivå

4 FØRINGER (1/2)

5 FØRINGER (2/2)

6 METODIKK Litteratur Intervjuer Analyser/beregninger Referansegruppe To alternativer

7 SENTRALE GREP Tiltaksmetode foreslås fjernet Beregningspunkt energirammer endres Justerte minstekrav og krav til varmetapstall Kravsnivå/passivhusnivå utledes av NS 3700/NS 3701 Lokale klimadata i beregningene

8 FORDELER VED FORSLAGET Økt sikkerhet for måloppnåelse Kostnadseffektivitet Oppnås gjennom ambisiøse, men fleksible regler: Mindre detaljstyring Flere tekniske løsninger krediteres Insentiv til lokal tilpasning og arealeffektivitet

9 BEREGNINGSPUNKT Endres til levert energi Korreksjonsfaktorer for energivare Tillater omfordeling også for energiforsyning Forsyningskrav utgår Muliggjør høyere ambisjonsnivå for kravene

10 KORREKSJON FOR ENERGIVARE Sjablongmessig For å ikke diskriminere sentral energiproduksjon og bioenergi Fjernvarme 0,43 Bioenergi 0,37 Bør vurderes nærmere Behov for flere korreksjonsfaktorer?

11 MINSTEKRAV OG VARMETAPSTALL Minstekrav til U-verdi vinduer / dører, lekkasjetall og SFP Minstekrav til U-verdier for vegg, gulv, tak foreslås erstattet med krav til varmetapstall Minstekrav til SFP-faktor Beregninger basert på «TEK boksene» Alternativ B: Minstekrav til komponenter Krav til varmetapstall Rammekrav til levert energi

12 14-5 Minstekrav TEK10 Forslag til endring alternativ A Forslag til endring alternativ B Minstekrav på komponentnivå Minstekrav på komponentnivå. Minstekrav som varmetapstall. Beregnes på basis av angitte tiltak U-verdi yttervegg 0,22 0,22 Utgår U-verdi tak 0,15 0,15 Utgår U-verdi gulv og dekker mot det fri U-verdi glass / vinduer / dør 0,18 0,18 Utgår 1,6 1,2 1,2 Lekkasjetall 3,0 1,5 1 Normalisert kuldebroverdi Finnes ikke per i dag Anbefales ikke Anbefales ikke Varmegjenvinningsgrad Finnes ikke per i dag Anbefales ikke Anbefales ikke SFP ventilasjonsanlegg Finnes ikke per i dag 1,5 1,5 Varmetapstall Finnes ikke per i dag Arealbasert funksjon for varmetapstall er foreslått Krav til solfaktor samt funksjon av U-verdi og areal av glass/vindu/dør Videreføres el. krav til glass/ vindu/dør erstattes med varmetapstall Solfaktor videreføres, krav til glass/vindu/dør utgår Utdrag fra tabell 5.1 Rapport «Energiregler 2015»

13 VARMETAPSTALL Tabell 7.1 fra rapport «Energiregler 2015»

14 Sammenligning av varmetapstall fra NS3700:2013 og to bygningstyper fra NS 3701:2012 i forhold til forslag til ramme for varmetapstall (modell 2) Figur 7.1 fra rapport «Energiregler 2015»

15 ENERGIRAMMER Definere passivhusnivå Tilnærmet passivhus for småhus (etter NS 3700) Trenger ikke oppfylle passivhusstandardene (NS 3700 / 3701) Forutsetninger: Reduserte interne laster Ventilasjonsmengde etter NS3700 / 3701 Rammer er basert på levert energi ved helelektrisk løsning med varmepumpe som dekker 60 % av varmebehov

16 Levert energi - Boligblokk 90,0 80,0 80,6 70,0 60,0 66,2 61,4 59,0 62,0 57,9 55, ,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 EL + VP 60% EL+ VP 80% EL+ VP 90% EL+ VP 60% +SOL 10% EL+ VP 60% +SOL 20% EL+FV inkl. vekting EL Energiramme Boligblokk Figur: beregningsresultat ifm arbeidet «Rapport Energiregler 2015»

17 ENERGIRAMMER

18 OGSÅ Revidering av NS 3031 interne laster Utvikling av beregningsmetode for mer reelle verdier for «tappevann» og «belysning» Fjerning av glass / arealfaktor 0,24 fra forskrifter Bygg med Ti<15 (C) kun krav til maks. varmetapstall Bilde: passivhus kontorbygg NINA Gløshaugen (foto: Ferry Smits)

19 KLIMA- OG AREALKORRIGERING Lokalt klima benyttes i beregningene Vanskeligere å oppnå lav energibruk i kaldt klima Vanskeligere å oppnå lav energibruk i små bygg

20 AREALEFFEKTIVITET Hva er arealeffektivitet? m 2 per arbeidsplass, sengeplass m 2 per bruker m 2 per person-brukstimer Hva inkluderes i m 2? Hvordan bestemme antall personer eller brukstimer i designfasen? Flere modeller undersøkt

21 AREALEFFEKTIVITET FORESLÅTT MODELL Korreksjon avhengig av forholdet mellom primærareal og sekundærareal NS-EN :2011 Måling av arealer og volumer i fasilitetsstyring definerer primærareal: The Primary Area is the portion of the Net Room Area used for supporting the core business needs, and workstations (including central support, local support and workstations)

22 VURDERING AV KONSEKVENSER Overordnede vurderinger av: Inneklima/byggskader Kostnader/markedseffekter Energibruk/måloppnåelse

23 End